Denne skituren er ikke hverdagskost

Vi ble med eventyrer Tormod Granheim på rekordforsøk i Alpene.

afp000808772-x8_Gfi2C71.jpg
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Klokken er 02.00 en natt i slutten av august.

På Cosmiques-hytten ved Aguille du Midi i Frankrike, gjør hvileløse sjeler klart klatreutstyr og matpakker. Mange av dem er i gang med å realiserer en drøm.

I gang med å bestige Den hvite dame, eller La Dame blanche som hun så uskyldig kalles på fransk.— Det er jo noe helt spesielt med Mont Blanc. Fjellet har en voldsom tiltrekningskraft og er utrolig vakkert. Selv på natten, sier Tormod Granheim.

Han nikker mot den obskure horisonten. Hvite topper kan skimtes i det fjerne. Vi spenner skiene på sekken, fester stegjern, danner taulag og setter kursen mot stjernehimmelen.

Langt under oss ser vi lysene fra alpebyen Chamonix. Nattstart gir oss tiden vi trenger for å nå ned fra fjellet påfølgende ettermiddag.

Granheim er tydelig på hva som venter oss;

— Turen opp og ned fra Mt Blanc er faktisk ganske kompleks, med utfordringer av flere typer. Det er en bretur, vi må forholde oss til skredfare og det er noen svært bratte partier. Dessuten gjør høyden at været skifter raskt.

— Det er også høyt nok til at klatrere regelmessig omkommer som en følge av den tynne luften. Men med guide kan det gjennomføres på en trygg måte, selv for relativt uerfarne. Når det gjelder skikjøringen er ikke mange partier brattere enn 40 grader, men det er noen steder du absolutt ikke kan falle. Vi har cirka 1800 høydemeter til vi når toppen, sier han.

afp000808767-yDWxvsJYGS.jpg

RekordforsøkTormod Granheim har nok et annet forhold til store fjell enn de fleste av oss. Og det er ingen tilfeldighet at han er guide på turen vår.

Eventyreren er i gang med et nytt prosjekt som skiller ham fra vanlige lønnsslipper.

Målet hans er å nå toppen på alle fjell over 4000 meter i Alpene. Det er 82 av dem. Han blir da første nordmann til å ha fullført bragden.

I skrivende stund har han kun 17 topper igjen. Vi får være med på den høyeste, 4810 meter over havet.

Selv er Granheim mest kjent som første skikjører ned den tre kilometer høye nordveggen av Mount Everest. Ekspedisjonen som profilerte ham som ekstremskikjører i 2006. Mont Blanc er likevel en favoritt.

— Jeg har kjørt på ski fra Mont Blanc mange ganger, men etter at jeg begynte rekordforsøket med 4000-meter har jeg innsett hvor stort og komplekst fjellet faktisk er. Hvor mange klatreruter og hvor mye klatrehistorie det rommer. Ikke så mange kjører på ski ned igjen, det går jo ikke akkurat noe heis opp, sier Tormod i det vi krysser en bresprekk.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

afp000808770-re2GHneJZK.jpg

Farlig?Ruten vi følger blir kalt Tres Monts-traversen. Den eneste som gir muligheter for skikjøring på sommeren.

Det er fortsatt mørkt da vi når fortoppen Mont Blanc du Tacul, 4120 meter over havet. På veien krysser vi et rasområde hvor en isblokk på størrelse med en seksetasjes bygning løsnet og drepte to italienske kvinner noen uker i forveien.

Temperaturen og forholdene gir oss likevel mulighet til å traversere området uten for høy risiko.

Risiko er likevel et høyst relevant stikkord på Montt Blanc. Enten fjellet gås, klatres eller kjøres på ski. De aller fleste når toppen vi Goûter-ruten, en rute som ikke involverer teknisk klatring. Derav ryktet om en enkel fjelltur.

afp000808771-nnlflULCwk.jpg

Ifølge boken «5 Routes to the Summit», skrevet av fjellføreren François Damilano fra Chamonix, nevnes det likevel et spørsmål som ofte blir stilt av dem som drømmer om å nå toppen.Svaret er ganske forklarende;

— Jeg har hørt at det bare er en ganske lang rusletur i høyden?

«Feil. Det er ingen lett vei til toppen. Å gå opp snødekte fjellsider, krysse bresprekker med stegjern eller å traversere stupbratte rygger med is og klatre tårn av stein, er ikke det de fleste vil karakterisere som «en lang rusletur».

Statistikkene sier også sitt, men må leses med tanke på at cirka 20.000 personer prøver å nå toppen hvert år.

Det høye antallet klatrere, med veldig variert erfaring, har også bidratt til at fjellet har fått kallenavn som «Death Mountain» og «The White Killer».

I hele Mt Blanc-massivet, som riktignok består av en rekke 4000 metere, dør i snitt 100 fjellfolk hvert år.

Mange vil nok si at dette er en vanskelig statistikk å tolke, men på de travleste dagene i høysesongen har de lokale redningstjenestene 12 utrykninger pr. dag i massivet.

Utsikt på øvre hylle

Vi når Mont Maudit, den siste fortoppen før selv Mont Blanc på ruten vår, i det dagen begynner å gry.

Rundt oss er vinden totalt fraværende og et syn for guder er i ferd med å blotte seg. Scenelyset skrues på og skyene rives av Alpenes kronjuveler.

Solen kommer opp bak Matterhorn, den mest karakteristiske av dem.

Den mørke fjellveggen filtrerer strålene og sender de over Sveits og Italia – rett i fjellsiden rundt oss.

— Det kan ikke bli bedre enn dette, vi er heldige med været, konstaterer Granheim.

Vi andre er målløse. Både av utsikten mot horisonten og veien videre. Det er bare noen hundre høydemeter igjen, men den siste stigningen mot toppen virker uvirkelig lang. Bly i randonestøvlene, hodepine på grunn av høyden og sterk sol bidrar til å tømme alle reserver.

afp000808773-re0fJsQQen.jpg

HøydepudderEn uendelighet senere, da skiene tas av sekken på den ganske brede fjellryggen som utgjør toppen av Europa, er vi glade skiene er med.

Vi får en enklere og definitivt kulere tur ned enn de fleste andre.

Og etter å ha sklidd ned den alltid isete toppkuppelen, er det pudder opp til støvelskaftet og nydelig skiterreng. Det ropes av glede med en undertone av angst.

Bratt skikjøring får et annet perspektiv for en gjennomsnittlig alpinist her oppe.

Et sitat fra Charles Dickens i 1846 føles ganske relevant i det vi henger over stavene noen timer senere nede i Chamonix.

«Mont Blanc, og alle eventyrene rundt dette mest vidunderlige stedet, er over og utover dine villeste forventninger. Jeg kan ikke forestille meg noe i naturen som er mer forbløffende og opphøyet.»

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

Reisefakta:

Mont Blanc (4810 moh.)

Fjellmassivet ligger i de franske Alpene på grensen til Italia og nær grensen til Sveits.

Den første bestigning var ved Jacques Balmat og Michel-Gabriel Paccard den 8. august 1786. Mont Blanc var i Vest-Europa, inntil Sovjetunionens oppløsning, regnet som det høyeste fjell i Europa. Dette er nå regnet for å være Elbrus i Kaukasus (5642 moh.).

Fem skifavoritter:

Andermatt i Sveits har heisbasert skikjøring med lite fokus på masseturisme og afterski. Mye terreng og få heiser. Toget går rett inn i byen. Fly til Genève eller Zürich.

Strahlhorn ligger også i Sveits og er kanskje Alpenes letteste topptur til 4000 moh. Utgangspunktet er Saas-Fee. Fly til Genève eller Zürich.

I Ecuador ligger fjellet Cotopaxi . En perle av et skifjell. Fly til Quito og reis med lokale busser og taxi til fjellet. Det finnes hytter i området på lik linje med DNT-hytter. Ta med mat, brenner og sovepose – dette er en ekspedisjon.

Island sitt landskap er fascinerende. Det er mye fjell, skiftende vær, utsikt til havet og vulkansk aktivitet. Skiføret kan variere, men med leiebil kommer du lett til foten av fjellene for toppturer. Guider er tilgjengelige.

Senja og Lofoten byr på noe av det beste i verden. Spesielt med tanke på miljø og utsikt. Det nordlige lyset og nærheten til havet er vel verdt en reise. Det finnes en rekke guider og lodger i området.

(Kilde: Tormod Granheim)

Les også:

Alpint er ikke alt. Vi dro på en alternativ vintertur

I vinter vil charterselskapene sende oss langt av gårde

Disse utkikkspunktene er ikke for pyser

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Derfor vil de ikke vaksinere seg

  2. 400 kan miste jobben i Seadrill

  3. Regjeringen vil skjære gjennom ved koronakrangel på Nord-Jæren

  4. Ferdig i utenlandsk klubb

  5. Suksess for Vinterland på Ruten - måtte bestille 20.000 flere billetter

  6. Dansk politi holder fortsatt på nordmannens bil