I denne barnehagen kreves legeattest på matallergier

– En periode var det kanskje litt «populært» å ha allergi, sier barnehageleder.

Publisert: Publisert:

I Jakobsli barnehage får barna servert frukt og grønnsaker på ettermiddagen. Her er det Elias (5) og Ingrid (5) som hjelper til på kjøkkenet. Foto: Terje Svaan

  • Kathrine Humberset
    Journalist

– Jeg liker best pære, sier Alfred (5).

– Favorittfrukten min er eple, kommer det fra Klara (5).

De to går i Øvre Jakobsli barnehage i Trondheim og skjærer opp frukt og grønnsaker til resten av avdelingen.

Her har barna med seg egen matpakke to dager i uken. To andre dager står barnehagen for brød og pålegg til lunsj. Én dag får barna servert et varmt måltid bestående av laks, omelett, fiskekaker, kylling, pasta eller suppe. I tillegg serveres frokostblanding og havregryn til frokost samt brødmat, frukt og grønnsaker på ettermiddagen.

I dag spiser barna stort sett den samme maten, men det har ikke alltid vært like enkelt å lage en meny for alle.

– En periode var det kanskje litt «populært» å ha allergi. Det var nok noen foreldre som påberopte barna allergi, uten at det faktisk var tilfelle, forteller leder Bente Kvam.

Hun har opplevd at foreldre ber henne innføre laktosefri melk og glutenfritt brød, uten å kunne fremvise dokumentasjon på allergi eller intoleranse.

– Vi har hatt unger som har påstått at de ikke tåler hverken det ene eller det andre. Det har satt begrensninger for dem selv.

Alfred (5) og Klara (5) liker best pærer og epler. Foto: Terje Svaan

Les også

Aina Veggumsløkken har valgt å få kun ett barn: – Noen synes det er egoistisk

Usikkerhet førte til retningslinjer

Det er ikke bare i Øvre Jakobsli barnehage det til tider har vært utfordrende å finne mat som alle har kunnet spise.

I 2017 presenterte etat for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune et rammeverk for hvordan barnehager, SFO og skoler skulle forholde seg til allergier og intoleranse – særlig knyttet til mat (se faktaboks).

Kommuneoverlege Betty Johanne Pettersen får færre henvendelser fra usikre barnehageledere etter at retningslinjer rundt håndtering av allergi ble innført. Foto: NTNU

Kommuneoverlege Betty Johanne Pettersen forteller at bakgrunnen var de mange anmodningene hun fikk, om assistanse fra barnehager og skoler.

– Vi så også at det var behov for forutsigbarhet for foreldre. Enkelte ønsket å få svar på hvorfor de ikke lenger kunne sende med ungene Nugatti eller brunost på brødskiven.

Tidligere så Pettersen eksempler på barnehager som ble gjort ansvarlig for å beskytte enkelte barn mot en lang rekke matvarer – uten dokumentasjon på at det faktisk forelå en allergi.

– Det ble mer og mer i endel tilfeller, konstaterer hun.

Enkelte barnehager ender opp med å innføre forbud

Ernæringsrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Katharina Myhre Lund, sier de får flere henvendelser fra barnehager i forbindelse med tilrettelegging av mat.

– Av og til lurer de på om de bare skal kutte ut for eksempel melk i barnehagen, forteller hun.

Noen barnehager går inn for å lage retter som er allergentilpasset, andre løser det ved at foreldrene til allergibarna ikke betaler kostpenger og i stedet tar med egen mat til barnehagen.

– Enkelte barnehager ender opp med å bli melkefrie eller nøttefrie. Dette er en konsekvens av mangel på tilgjengelige ressurser som kan veilede barnehagepersonale for å få tilrettelegging.

Det er viktig at tilretteleggingen tar sikte på inkludering, mener ernæringsrådgiver Katharina Myhre Lund. Hun ber barnehagene stille seg spørsmålene: Er det noen retter som kan tilberedes slik at alle barna kan spise den? Er det noen retter som kan lages slik at maten barna får, ser lik ut? Foto: Privat

Vil unngå forbud og dietter

Helsemyndighetene fraråder imidlertid nøttefrie barnehager, med mindre det er helt kritisk. Det er nemlig en illusjon at man får allergifrie avdelinger dersom man innfører forbud, mener Lund.

– Dessuten kan konsekvensen bli at man senker «beredskapsguarden» og ikke er så forberedt på et eventuelt uhell som man burde.

Også kommuneoverlege Pettersen mener det å skjerme en hel gruppe barn fra enkelte matvarer bør komme langt ned på listen over tilretteleggingstiltak.

Hun understreker at det finnes en rekke tilretteleggingstiltak som kan vurderes ved tilfeller av allergi.

– Først bør man vurdere tiltak som å ha personlig hygiene i fokus, ekstra renhold i arealet, planlegge plassering av barna ved måltider, oppbevare mat riktig og selvsagt hjelpe barnet til å unngå allergenet og eventuelt tilby alternativ mat. Når alt dette er vurdert, kan medbrakt mat være aktuelt.

Les også

Ekspertenes råd: Dette gjør du dersom barnet ikke finner seg til rette i barnehagen

Lund påpeker at det bør være en reell grunn til at et enkelt barn eller en hel gruppe barn i en barnehage settes på diett. Å innføre for eksempel glutenfritt eller melkefritt kosthold, uten at det er et faktisk behov for det, kan få store følger for vekst og utvikling, sier hun.

Også allergibarn har en økt risiko for feilernæring dersom de ikke får ernæringsveiledning.

– Det å ikke kunne spise som andre, vil dessuten kunne få barnet til å føle på et utenforskap. Dette merkes i større grad ettersom barnet vokser til og blir eldre, sier Lund.

Les også

Før var kredittkortet redningen på slutten av måneden. Nå har Marie Olaussen (42) stålkontroll over egen økonomi.

Krever allergidokumentasjon

I dag krever alle kommunale barnehager og skoler i Trondheim grundig dokumentasjon på allergier og intoleranse før det gjøres tilrettelegging. Legeerklæringen må oppdateres og leveres på nytt i starten av hvert barnehage- og skoleår.

Hensikten er kunne tilrettelegge på en god måte for dem som har behov for det, uten at det går utover kostholdet til de andre barna.

Pettersen opplever færre henvendelser fra usikre barnehageledere etter at retningslinjene ble innført.

I tillegg ser det ut til at barnehagene får færre forespørsler om tilrettelegging fra foreldrene. Pettersen tror det har en sammenheng med kravet om dokumentasjon.

Lund i NAAF støtter ordningen i Trondheim kommune. Hun sier en legeattest er en kontrakt mellom barnehage og foreldre og fungerer som en kvalitetssikring for at barnet blir ivaretatt.

– Dette bidrar i tillegg til at barn som ikke har behov for diett, heller ikke får det.

– Hvis foreldrene ikke vil at barnet skal drikke vanlig melk, kan ikke barnehagen både ha havre-, mandel-, kokos-, geite- og kumelk for at alle foreldre skal få det de vil. Det vil både være dyrt og i tillegg arbeidskrevende, sier leder i Foreldreutvalget for barnehager, Marie Skinstad-Jansen. Foto: FUB

Kravet om dokumentasjon får også støtte av leder i Foreldreutvalget for barnehager, Marie Skinstad-Jansen. Hun påpeker at barnehagene ikke kan imøtekomme alle ønsker, dersom det ikke dreier seg om reelle allergier.

– I enkelte barnehager har foreldrene mange ulike ønsker. Da tenker vi det er greit at man etterspør om det er et faktisk behov eller om det er noe foreldrene ønsker.

Har du tips til forbrukersaker som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.


Hør podkast-serien Foreldrekoden. Her utforsker og søker psykolog Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen svar på dagligdagse problemstillinger i helt vanlige barnefamilier.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Helsetilsynet mener Sirdal har begått flere lovbrudd i behandlingen av gravid kvinne

  2. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  3. Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

  4. Ferjemøte om Hjelmeland: - Jeg er forsikret om at saken blir tatt opp på høyeste hold

  5. Brann i søppeldunk på Arkaden

  6. Oilers’ Champions League-motstander er klar

  1. Barn
  2. Oppvekst
  3. Matintoleranse og allergier
  4. Barnehage
  5. Mat og drikke