Jakten på det grønne, glitrende juletre. Barnehagen skal finne det perfekte treet

Nei til lange toppskudd. Ja til tette, symmetriske, kjegleformede trær. Juletrebonden på Nord-Hidle lurer på om folks juletredrøm lages best på en fabrikk, ikke ute i naturen.

Juletrejakt med Bua kultur- og friluftsbarnehage i Sveio: 4- og 5-åringene har funnet treet de vil ha med hjem, og spesialpedagog Trond Magne Meland gjør klart til den første som vil sage. Foto: Irene Jacobsen

  • Irene Jacobsen
Publisert: Publisert:

Fire og fem-åringene har med kakao, krem og sag i sekken. Bua kultur- og friluftsbarnehage er på vei til Sukkertoppen, et lite skogholt ti minutter fra barnehagen på øya Nord-Hidle utenfor Stavanger.

Der oppe i lia hadde de allerede i midten av november pyntet en furu med lange glittersnorer. I dag skal de henge opp julepynten de lagde i går. Nissen Trygve er også med i sekken, han skal bo i en tom kakeboks innunder furuen.

Ungenes gule refleksvester lyser opp i det brune landskapet. Bakken er frossen og gresset hvitt av rim.

– Et juletre må være grønt, sier Vilhelm (5).

– Et juletre må være litt stort, men ikke så stort at det ikke går inn i huset. Og så må du ha med øks når du skal hugge det. Jeg har et sverd også, visste du det?

Les også

Vurderer du plastjuletre? Styr unna dette materialet

Ukens grønne tips: Bør du velge plasttre eller ekte juletre?
  1. Vi fant: Det går fort unna i nedoverbakke på vei hjem. Foto: Irene Jacobsen

  2. Slik ser det ut, treet som 4- og 5-åringene i barnehagen valgte som sitt perfekte juletre i år. Nissen får sitte midt i treet de er på besøk. Ellers bor han i en gammel kakeboks for ikke å bli våt. Foto: Irene Jacobsen

Gerda (4) og Liv (4) har nettopp hengt opp juletrepynten de har laget. Nå venter kakao med krem. Foto: Irene Jacobsen

Endelig er de fremme ved den vindskeive furuen med glitter. Barn og voksne dumper ned på hver sine grønne og rosa sitteunderlag. Kakaotermosen tømmes raskt.

– Hjemme har vi røde, gule, oransje, grønne, blå og lilla lys på juletreet. Alle regnbuens farger, forteller Sarah (4).

– Grå lys, også? spør sidemannen.

– Nei, selvfølgelig ikke!

– Men vi har ikke funnet treet vårt i skogen, det ligger på loftet, altså.

Kravene til juletrær er skjerpet

En flokk Schropshire-sauer beiter rundt juletrestammene på Nord-Hidle. Mens alle andre saueraser ville spist opp granene, er disse her perfekte samarbeidspartnere for en juletrebonde.

Terjer Hidle flyttet tilbake hit til øya midt i Ryfylke på 90-tallet, overtok familiegården, solgte melkekvoten og satset optimistisk på juletrær og pyntegrønt. Siden har det skjedd en del.

Juletredyrkeren på Nord-Hidle synes det var lettere å dyrke frem fine juletrær før. Kravene til hvordan de grønne glitrende skal se ut er blitt skjerpet og kundenes ønskeliste er vanskelig å oppfylle.

– Plasttrærne er blitt en mal på det perfekte treet; tette fra topp til bunn, kjegleformede og av sorten som kan skli rett inn i en Disney-film, sier hun.

– Problemet med plastic-fantastic-juletrærne er at folk tror det er sånn en gran skal se ut. Men det er jo ikke slik de vokser i naturen.

  1. Terjer Hidle, juletrebonden på Nord-Hidle, tror de symmetriske plasttrærne etter hvert er blitt malen på hvordan mange ønsker at det ekte treet skal se ut. Det gjør det vanskelig å produsere trær som vokser ute i vær og vind i 12–14 år før de er klare for stuene våre. Foto: Irene Jacobsen

  2. Julegården: I eldhuset på Nord-Hidle kommer folk på kransekurs og julemat. Foto: Irene Jacobsen

– Vi tar inn et tre fra skogen fordi vi vil ha det fint i julen. Etterpå brenner vi det på et bål. Jeg har et juletre i dukkehuset mitt også, det er et veldig lite tre, sier Leah (4). Foto: Irene Jacobsen

Glitter og stas

Terjer Hidle synes juletrærne har lidd samme skjebne som ribben.

– Begge deler er blitt lokkemat i butikkene. Det henger ikke på greip at hovedsymbolet på norsk julefeiring skal være et billigprodukt.

Hun blir engasjert av å snakke om juletrær, enten det handler om de som dyrkes her hjemme eller de som lages på en fabrikk. Hun har grublet litt på symbolikken også.

– I utgangspunktet symboliserte det grønne treet den oppståtte Kristus. Hvordan rimer det å erstatte det med plast? Når kjøpte du liksom plastroser til den du er glad i?

Men litt humor er det også, for hva er det perfekte treet? Og hvorfor er vi så opptatt av det? Terjer Hidle låner ofte et sitat fra en kollega i bransjen. Han pleier å si at juletrær er som kvinner. Henger du på dem litt glitter og stas, blir de vakre alle sammen.

  1. Eventyrskog i hagesenteret: Den danske juletredyrkerforeningen har regnet på at du må ha et plasttre i 10 år før det er et smartere miljøvalg enn et ekte tre. Foto: Irene Jacobsen

  2. Vivian Oa og Ann Kristin Ørpetveit på Hageland på Stord har brukt mye tid på å lage årets julebutikk. Målet er å lage julehandelen til en opplevelse. Selv har de begge to kunstige trær i stuene sine. Og skulle de savne granlukt fyrer de bare opp et par luktelys. Foto: Irene Jacobsen

Slim-fit-juletre

I hagesenteret på Stord svever reinsdyr og en slede høyt over den allergifrie granskogen. Julestemningen er på plass med pepperkaker og julemusikk. Granene kom flatpakket fra Kina.

De er perfekt kjegleformet, tette i toppen også. Prislappene dingler sammen med kulene, det koster noen tusenlapper om du vil ha et tre på et par meter.

– Men så har de ti års garanti. Det er en investering, sier juletreselger Vivian Oa.

Trærne kommer i alle prisklasser og størrelser, også slim-fit, som er favoritten til folk i små leiligheter. De som har nye hus med høyt under taket, slår gjerne til og kjøper et på fire meter.

– Vi kaller dem kunstige juletrær, ikke plasttrær, sier Oa med et lurt smil.

Hun er blomsterdekoratør hos Hageland Stord. Selv har hun hatt kunstig juletre i 14 år nå, det er fortsatt like fint. Det passer perfekt for en som pynter til jul før 1. desember.

– Allergi er en viktig grunn til at salget går opp. Og de praktiske fordelene er mange. Du kan dra vekk ei helg uten å komme hjem til et tørt tre som drysser. Mange velger også kunstig til hytta, campingvognen og båten. Du pakker det og legger det i boden, og slipper å tenke på hvordan du skal bli kvitt et svært dryssende tre på nyåret.

Kortreist

Innehaveren av hagesenteret, Geir Mikkelson, er spent på hvordan det vil utvikle seg de neste årene. De siste årene har han solgt like mange ekte som kunstige trær, men salget av kunstige har økt. I egen butikk er økningen 14 prosent (frem til uke 46 i år og i fjor). Tallene for kjeden viser en økning på 21,5 prosent for samme periode.

– Jeg er nysgjerrig på trendene. Kommer det nye generasjoner som skyr plasten som pesten? Vi kommer jo ikke unna at kunstige trær er laget av plast. Eller vil de ha ekte trær, i tilfelle importerte eller kortreiste, undrer Mikkelson.

Enn så lenge er det like mange unge som voksne og eldre som kjøper kunstige trær på Stord.

Tidlig i desember kommer nyhugde, ekte trær inn i butikken hans. Alle er kortreiste fra Ølmedal.

Les også

Silje Svindland (30) kjøpte besteforeldrenes hus og pusset opp. Nytt og gammelt preger «dukkehuset»

Hos Silje Svindland er fargepaletten tonet ned og preges mest av natur- og jordfarger.

Flest ekte

I Norge selges det langt flere vanlige juletrær enn kunstige.

Han som organiserer de norske juletreprodusentene, John Anders Strande, er ikke bekymret. Norsk Juletre sine medlemmer står bak 1 million trær som blir pyntet i Norge hver jul.

– Plastjuletrær? Nei, det tenker vi ikke mye på. Den trenden er forbi. Det selges ett og annet tre, men tallene er små. Statistikk fra SSB viser at vi i Norge importerer mellom 350.000 og 400.000 juletrær, i hovedsak kommer disse fra Danmark. Men mest av alt selges det norske, ekte trær, sier Strande fornøyd.

Det stor forskjell både i pris og utseende på de kunstige trærne. De dyreste er de som ser mest naturlige ut, som dette. Her er grenene støpt. Foto: Irene Jacobsen

Grønne valg til jul

– Det viktigste er ikke hva vi gjør en gang i året, men hva vi gjør hver dag ellers, sier Anja Bakken Rise, leder i Fremtiden i våre hender.

– Julen er full av tradisjoner som er viktige for oss, og det skal de fortsette å være. Og når det gjelder miljøpåvirkning, så er det mye viktigere hva vi velger å legge under treet enn hva slags tre vi velger.

Er du likevel opptatt av å ta hensyn til miljøet, er deres anbefaling å velge ekte juletrær fremfor plast. Velger du plast, unngå helst trær laget av PVC. Og kjøp god kvalitet, slik at treet varer så lenge som mulig.


Fem grønne juletips fra Framtiden i våre hender

  • Tenk miljø når du kjøper julegaver. Kan du gi en opplevelse eller kjøpe brukt?
  • Planlegg for minst ett restemåltid i løpet av julefeiringen, eller rydd god plass i fryseren før jul til å oppbevare matrestene så du slipper å kaste så mye mat.
  • Det finnes mange gode oppskrifter på hvordan restene fra julematen kan bli til spennende nye retter.
  • Kan du leie festantrekket, kjøpe brukt, byttelåne eller rett og slett bruke det samme som du brukte i fjor?
  • Reis klimavennlig hjem til jul hvis du kan.
  • Kos deg, og tenk ut noen gode miljøvennlige nyttårsforsett for hverdagen i 2020
Publisert:

Mest lest

  1. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  2. To nye tilfeller av koronasmitte i Sandnes

  3. Nordmenn på reise fikk karantene-sms

  4. – Difor er USA så splitta

  1. Trær
  2. Stord
  3. Jula