Historien om hjemmets hjerte: Tenk deg et liv uten kjøleskap, oppvaskmaskin og miksmaster

Fra matlaging over åpen ild til dagens kjøkken med integrerte hvitevarer og elektroniske dippedutter. Bli med på en tidsreise i kjøkkenets historie.

Slik kunne et kjøkken se ut på begynnelsen av 1900-tallet.
  • Hjørdis Irene Halleland Mikalsen
Publisert: Publisert:

I dag tar vi kjøkkenets elektriske hjelpemidler for gitt. Men kjøkkenet har ikke alltid inneholdt alt dette.

Også innredningens utseende har endret seg betraktelig, fra åpen grue og steingulv via 60- og 70-tallets fargerike linoleum og mønstrete tapet til dagens moderne kjøkken med rene flater og funksjonalistiske utforming.

Kjøkken fra midten av 60-tallet. De tidstypiske skråstilte skapene er nå tilbake i produksjon og selges som «retrokjøkken».
Solgul kjøkkeninnredning fra 70-tallet.
Selvaag-hus fra 1949. Kvinnen skjærer brød.

Den viktige varmen

– Varme står sentralt i kjøkkenets historie, sier kulturhistoriker Birte Sandvik ved Norsk Folkemuseum.

Det sier seg for så vidt selv. Varme må til for å forberede mat, og frem til godt utpå 1800-tallet skjedde det på åpne gruer. Da vedkomfyren kom på slutten av 1800-tallet, endret det både matretter og matvaner betraktelig.

– Det var revolusjonerende. Man kunne kontrollere varmen bedre, det reduserte forbruket av ved og ga langt bedre energiutnyttelse. Nå kunne man for eksempel bake brød, og ikke bare flatbrød på takke over åpen ild, forteller Sandvik.

Den vedfyrte komfyren fikk navnet «svartovnen». Den holdt stand i norske hjem helt frem til andre verdenskrig, selv om både gass- og elektriske komfyrer hadde vært i handelen en god stund.

– Den elektriske komfyren kom til Norge på 30-tallet. Likevel tok det tid før den ble vanlig i norske hjem. Vi ser at det har utviklet seg gradvis i takt med samfunn og infrastruktur, sier Sandvik.

Kulturhistoriker ved Norsk Folkemuseum, Birte Sandvik, tar oss med på en reise gjennom kjøkkenets revolusjonerende historie.
Kjøkkendetaljer fra et arbeiderklassehjem i Vika, Oslo, 1957. Hjemmet ble etablert i 1926, men allerede den gang var kjøkkenet gammeldags.

Kjøleskapets inntog

Varme er altså en viktig faktor i kjøkkenets historie, men det er også kulde. Likevel gjorde kjøleskapet, slik vi kjenner det, sitt inntog i norske hjem mer enn 100 år etter komfyren.

Isskapet, forløperen til kjøleskapet, holdt matvarene kalde ved hjelp av isblokker som lå øverst i skapet. De ble byttet én til to ganger i uken.

Isen ble skåret fra fjorder, sjøer og kunstige dammer. Dette var en stor virksomhet i Norge fra 1850-årene og frem til annen verdenskrig, med eksport til mange land.

Historien om kjøleskapet slik vi kjenner det i dag, startet i USA i 1916. Men det skulle ta nesten ti år før de ble rimelige og praktiske nok til å få særlig utbredelse.

Den største produsenten var General Electric Company, hvis modell «Frigidaire» var i salg i Norge på slutten av 1920-tallet. Men det gikk likevel 40 nye år før kjøleskap ble vanlig i norske hjem.

Slik så et kjøkken i Holmens gate i Oslo ut i 1957.
Et nyoppusset kjøkken i en leiegård i Oslo. Bord og stoler designet av Alvor Alto.
Kjøkkenkos anno 70-tallet.
Nytt retrokjøkken på Møbelmessen i Stockholm i 2007.

Teknisk revolusjon

Dermed var to av kjøkkenets viktigste elementer på plass, varme og kulde. I løpet av 1930-tallet hadde også andre elektroniske hjelpemidler inntatt kjøkkenet, som miksmaster og varmtvannsbereder.

– Norske hjem og norske kjøkken gjennomgikk en teknisk revolusjon i tiårene frem mot andre verdenskrig. Innlagt vann og avløp, elektrisk lys og gass og etter hvert en rekke andre elektriske hjelpemidler reduserte slitet med husarbeidet. Matlaging og rengjøring ble lettere og mindre tidkrevende enn tidligere, forklarer Sandvik.

Parallelt med den tekniske utviklingen har også det estetiske endret seg. På 1920- og 1930-tallet ble det lagt vekt på at kjøkkenet skulle være hygienisk og lettstelt.

Veggene ble gjerne malt i helblank, vaskbar maling, mens gulvene kunne ha linoleumsbelegg som var enkelt å holde rent. På den tiden var også de fleste kjøkken plassbygde.

Brunt 70-tallskjøkken, den gang hvitevarene var brune.
Fargerik kjøkkeninnredning i nybygget boligblokk med plastbelagt stoff mellom hyller og kjøkkenbenk.
Mye av trenden fra 60-tallet er nå tilbake.

Det moderne kjøkkenets mor

Men det var Østerrikes første kvinnelige arkitekt Margrete Schütte-Lihotsky, som ble det moderne kjøkkenets mor. I 1926 designet hun Die Frankfürter Küche. Det ble produsert i over 10.000 enheter, og derfor kan det med rette kalles det første masseproduserte kjøkkenet.

Die Frankfürter Küche la vekt på effektivisering og plassbenyttelse. Blant annet hadde dette kjøkkenet innlemmet strykebrett og overskap som gikk helt opp til taket.

Å gjøre husmorens hverdag lettere sto i fokus. En svensk undersøkelse på 1950-tallet viste at en «gjennomsnitts husmor» gikk hele syv kilometer daglig på kjøkkenet. Det resulterte i godt planlagte kjøkken der arbeidsflyten sto i fokus.

Lyseblå kjøkkeninnredning med plasthåndtak. Veggen er malt lysegul, «mimosa», som var svært populært på 1950- og 1960-tallet.
Dette kjøkkenet i rødt og blått ble presentert i Nye Bonytt i 1979 og er gjenskapt i bygården fra Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum.

Det varme rommet

Men historien om kjøkkenets viktige posisjon i hjemmet, er mer enn historien om teknologi, funksjonalitet og effektivitet. Den handler også om det psykososiale og mellommenneskelige.

Kjøkkenet er hjemmets hjerte heter det. Hovedårsaken er det tidligere nevnte element: varme.

– I gamle dager var kjøkkenet ofte det eneste varme rommet. Det var viktig å spare brensel, og husets øvrige rom var ofte kalde. Men på kjøkkenet var det fyr i vedkomfyren og derfor varmt og koselig. Det var her familien samlet seg. Vedkomfyren var «hjemmets arne» og representerer varmen i hjemmet, også i en overført betydning. Selv om dagens hjem har varme i alle rom, har kjøkkenet beholdt sin posisjon som «det varme rommet», sier Sandvik.

Publisert:
  1. Kjøkken
  2. Hus og hjem
  3. Teknologi
  4. 70-tallet

Mest lest akkurat nå

  1. Ingve Bøe fulgte kampen

  2. Ville jubelscener på overtid - stormet banen i ekstase

  3. – Dette blir en attraksjon for hele byen

  4. Politiet ønsker tips om hen­delser før døds­ulykken i Sandnes

  5. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig

  6. Oilers avgjør i tomt bur!