Unngå all kastingen: Slik bør du ikke oppbevare maten

Det er viktig å tenke på hvor du plasserer mat som lett blir dårlig.

Publisert: Publisert:

Kaos i kjøleskapet fører gjerne til mer kasting. Foto: Synne Hellum Marschhäuser

  • Synne Hellum Marschhäuser
    Journalist

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Vi kaster 390.000 tonn mat i Norge hvert år. Det er vanlige forbrukere som kaster mest: Hver åttende handlepose eller 42,6 kilo per person hvert eneste år. Matbransjen står for en tredjedel.

Matsvinnet bør reduseres av hensyn til økonomi, klima og ressursutnyttelse, mener Matvett.

Eksperten: Anne Marie Schrøder

Jobber som: Kommunikasjonssjef i Matvett, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn

Anne Marie Schrøder Foto: Moment Studio

1. Mindre kasting begynner i kjøleskapet

Hvis vi bruker det riktig, er kjøleskapet vårt beste verktøy mot matsvinn, mener Schrøder. Når Matvett undersøker hvorfor maten kastes, er svaret oftest at maten blir glemt.

– Vi har ikke oversikt over innholdet, og folk har altfor mye i kjøleskapet. Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt. Av mat som ikke oppbevares i kjøleskap, er det brød som kastes mest, , sier Schrøder.

Mange har feil temperatur i kjøleskapet. Da blir maten fortere dårlig. Ideell temperatur er mellom to og fire grader.

Les også

Aluminiumsemballasje feilsortertes ofte. Slik gjør du det riktig.

2. Innred riktig: Egg og brus øverst, kjøtt og fisk nederst

Varmen stiger i høyden i kjøleskapet, forklarer Schrøder. Med mindre man har et nyere, mer fancy kjøleskap der sirkulasjonen er god, og det er egne soner til ulike matvarer. Slik bør du innrede:

Kjøtt og fisk: Bør ligge nederst der det er kaldest.

Egg og brus og varer som tåler litt mer: Øverst i kjøleskapet.

Grønnsaker og frukt: Ha dem gjerne i egen skuff i kjøleskapet. Disse skuffene er i mange tilfeller fuktbevarende. Pass på at varene ikke presses sammen, da råtner de fortere. Nordiske grønnsaker skal som hovedregel ligge i kjøleskapet. Løk og poteter kan ligge tørt og mørkt.

Pålegg: Ha en egen skuff eller et brett til pålegg. Det gir oversikt og gjør det lettere å ta pålegget raskt ut og inn.

Mat som snart går ut på dato: Plasser varen som går ut først foran i hyllen. En boks merket med «spis meg først» eller «spis meg nå», kan være lur. Prioriter disse varene.

Måltidsrester: Bør oppbevares kaldt, gjerne nederst i kjøleskapet. Ha restene i lufttette bokser og merk dem med formål. For eksempel «lunsj i morgen» eller «til spagettisausen».

På kjøkkenbenken: Sydlandsk frukt, som mango, kan oppbevares på kjøkkenbenken til den er moden. Tomat mister ofte smaken i kjøleskap, men kan bli bløte eller skrukkete utenfor. Dette er en smakssak. Frukt og grønt inneholder ofte mye væske. Væsketapet går raskere utenfor kjøleskapet og særlig når råvarene ikke er emballert.

Rester bør kjøles ned raskt, men varm mat bør ikke plasseres i kjøleskapet. Kan du kjøle ned boksen eller gryten med kaldt vann eller i et kaldt rom? Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

3. Åtte tips for å kutte ned på kastingen

  1. Husk å legge matvarene i kjøleskapet så fort du kommer hjem med dem.
  2. Tenk alternativ bruk av ikke-ferske råvarer: Bløte tomater i suppe, for eksempel.
  3. Ikke sett varm mat i kjøleskapet. Temperaturen vil stige og kondensen kan gi vekst for bakterier. Samtidig bør rester avkjøles ganske raskt. En løsning er å sette gryten i kaldt vann eller i et rom med lav temperatur.
  4. Det er lurt å ha en restedag i uken. Enten om du har nok rester til en rett eller en slags buffet med ulike retter. Ingenting er så gøy som å lage restemiddag.
  5. Legg pålegget inn igjen så raskt som mulig.
  6. Unngå kontakt mellom rå og ferdiglaget mat. Det er for å unngå matsmitte/kryssmitte av ulike bakterier. Smitte kan føre til dårligere holdbarhet på en del matvarer. I verste fall blir du syk.
  7. Frys mat du ikke spiser. Særlig middagsprodukter med kort holdbarhet, som fisk og kylling.
  8. Ta bilde av kjøleskapet så du vet hva du har når du står i butikken.
  9. Ha en handleliste på benken. Skriv opp varen når du har tatt den siste eller tømt den. Eventuelt kan man laste ned en delbar handleliste på telefonen og dele den med familien. Det finnes utallige apper, for eksempel To Do, Google Keep, Out of milk, Smart handleliste og mange flere.
  10. De fleste matvarer er merket med «best før». Det betyr at maten ofte er god etter datoen. Du må se, lukte og smake på mat før du eventuelt må kaste den.

Er du opptatt av å leve grønnere?

Nedenfor finner du flere saker om temaet:

Publisert:

Les også

  1. Varm opp boligen mest mulig effektivt og rimelig. Bør du bytte ut panelovnen?

  2. Tre enkle grep som kutter familiens klimautslipp

  3. Sju miljøvennlige nyttårsforsetter

  4. Pusse opp eller kjøpe nye møbler? Disse materialene er mest miljøvennlige.

  5. Har barnet gamle treleker eller leker i plast, skum eller slim? Dette må du være obs på

Mest lest akkurat nå

  1. DN: Flere personer smittet på fest hjemme hos smittevernoverlege

  2. NRK: Prisen på munnbind sjudoblet

  3. Sterke reaksjoner etter skrekkvelten: – Hvert eneste ben i ansiktet er brukket

  4. Bekymret Solberg varsler koronainnstramminger

  5. Venter på klarsignal til Ryfast-innkreving

  6. New York går til krig mot våpenlobbyen

  1. Matsvinn
  2. Fisk
  3. Holdbarhet
  4. Frukt og grønt
  5. Økonomi