Myter om graviditet, fødsel og spedbarnstid: Dette stemmer – og dette stemmer ikke

Mytene og påstandene kan få foreldre til å kjenne på en usikkerhet som er helt unødvendig, mener professor i bakteriologi, Agnes Wold.

Publisert: Publisert:

Myte eller fakta? Det kan være vanskelig å navigere i all informasjon man blir bombardert med som kommende eller fersk forelder. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Kathrine Humberset
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

«Å farge håret under graviditet er skadelig for fosteret.» «Små barn kan dø av å sove på magen.» «Amming gir hengebryster.»

Det finnes et hav av tips og advarsler om hva du skal gjøre og hva du absolutt ikke skal gjøre som gravid eller nybakt forelder.

Det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen: Hva stemmer, og hva stemmer ikke? Hva er myter, og hva er fakta?

Les også

Se de utrolige bildene: Kvinnekroppen etter svangerskap og fødsel

– Ferske foreldre er lettere å påvirke

– Som gravid og nybakt mamma vil du gjøre det beste for barnet. Samtidig er angstnivået forhøyet, og du er gjerne lett påvirkelig til å tro på helt usannsynlige ting, sier professor i bakteriologi ved Göteborgs universitet, Agnes Wold.

Sammen med barnelege Cecilia Chrapkowska har hun skrevet boken Snart foreldre. I den tar de for seg hva som er vitenskapelig dokumentert. Målet er å gi usikre foreldre trygge råd.

– Mange føler seg av en eller annen grunn forpliktet til å fortelle den gravide hva som er best for barnet. Mye av det som sies, viser seg ikke å stemme. Folk som ikke har kunnskap, bør holde kjeft, fortsetter hun.

Barnelege Cecilia Chrapkowska og professor i bakteriologi, Agnes Wold. Foto: Cappelen Damm

Kvalm av å lese mammablader

Selv blir hun kvalm av lese mange av mammabladene, sier hun. Hun mener de ofte fremstiller mødre som mindre intelligente.

– Som samfunn har vi alle et ansvar for ikke å snakke tull. Alle disse påstandene man hører og leser om, kan få foreldre til å kjenne på usikkerhet, utilstrekkelighet, selvforakt og skam. Det er helt unødvendig, sier Wold.

– Er noen av rådene skadelige å tro på?

– I de fleste tilfellene har det ingen helseeffekt om man tror på dem eller ikke. Den største skaden er at man som forelder bruker mye tid og energi på å uroe seg og legger begrensninger på eget liv, mener Chrapkowska.

Som nybakt forelder kan du bli overveldet av det store ansvaret og lettere ta til deg rådene du leser og hører, sier Wold og Chrapkowska. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

1. Hvis den gravides mage er spiss, blir det en gutt. Er den rund, blir det en jente.

USANT: – En bred mage kan tyde på at babyen ligger på tvers. Det vil jordmoren kunne se. Det har ingenting med kjønn å gjøre, sier Chrapkowska.

2. Gravide må ikke farge håret da det kan skade barnet.

USANT: – Det finnes ingen vitenskapelige beviser på at det er farlig. Da ville det heller ikke vært tillatt. Frisører som jobber med hårfarge hver dag uten å bruke hansker, kan få eksem. Men det er helt trygt for en gravid å farge håret, beroliger Chrapkowska.

3. Å ta et glass vin i svangerskapet er skadelig for barnet.

DELVIS SANT: Chrapkowska og Wold skriver i boken at det er svært skadelig for fosteret om man stadig drikker store mengder alkohol under svangerskapet.

Flere studier viser at et alkoholinntak over 1 standard enhet per dag er forbundet med økt risiko for skader på barnet (en enhet = 12,8 gram alkohol, tilsvarer et glass vin på 12,5 cl med 12 volumprosent). En studie viser dessuten en sammenheng mellom inntak av så små mengder alkohol som en halv enhet i uken og en noe høyere risiko for spontanabort tidlig i graviditeten.

Etter svangerskapsuke 16 finnes imidlertid ingen påvist forbindelse mellom fosterskader og det å drikke mindre enn 5–6 standard alkoholenheter i uken, dersom man drikker mindre enn 3 enheter per gang, ifølge boken.

Helsedirektoratet og Legeforeningen råder gravide til å avstå fra alkohol gjennom hele svangerskapet, for sikkerhets skyld.

4. Å røyke eller snuse i svangerskapet er skadelig for barnet.

SANT: – Å røyke under graviditeten gir en høyere risiko for at barnet dør i magen, at det ikke utvikler seg normalt og at det fødes for tidlig, advarer Chrapkowska.

«Snus inneholder mer nikotin enn sigaretter, og nikotinet får blodkarene til å trekke seg sammen, inklusive de karene som står for blodforsyningen til morkaken og dermed også til fosteret. Snusing er derfor negativt for fosteret og gir like stor risiko for en altfor tidlig fødsel som røyking», skriver Chrapkowska og Wold i boken.

5. Sterk mat kan sette i gang fødselen.

USANT: – Nei, dette stemmer ikke. Da ville nok ingen gravide gått over termin. Ananas er en slik myte i Sverige, men det finnes ingen beviser for at noen matvarer kan sette i gang fødsel, sier Chrapkowska.

6. Trening kan sette i gang fødselen.

USANT: – Trening er en fin aktivitet for å gå tiden til å gå, men ikke mer enn det, forteller Chrapkowska.

7. Barn som ikke blir født vaginalt, har større risiko for å få allergi senere i livet.

DELVIS SANT: – Ser vi på hele populasjonen under ett, ser vi at barn som er kommet til verden ved hjelp av keisersnitt har en større risiko for å utvikle matallergi senere i livet. Det er likevel viktig å understreke at de fleste ikke får det, påpeker Wold.

– Å la barnet smake på riktig mat (egg, melk og peanøttsmør) fra tre-firemåneders alder er en måte å redusere risikoen for matallergi. Alle som har et barn født med keisersnitt, kan være ekstra forsiktig med ikke å vente lenge for å introdusere vanlig mat, slik at man kan kompensere for den noe høye risikoen for matallergi forbundet med keisersnitt, sier Wold.

8. En vanskelig fødsel kan gi barnet psykiske problemer senere i livet.

USANT: – En vanlig fødsel er en belastning for barnet, men det er de også laget for å tåle. Det finnes ingen kobling mellom fødsel og psykiske plager senere i livet, sier Wold.

9. Morsmelk er sunnere for barnet enn morsmelkerstatning.

USANT: – Det finnes ingen store helsefordeler med å amme sammenlignet med morsmelkserstatning, så lenge man har rent vann tilgjengelig og råd til å kjøpe tilstrekkelig erstatning, sier Chrapkowska og utdyper:

– Morsmelk inneholder noen antistoffer som gir beskyttelse mot bakterielle mageinfeksjoner hos små barn, men dersom man har rent vann, vil barnet uansett ikke få disse plagene, sier Chrapkowska.

Beskyttelsen som morsmelken gir barnet, er dessuten kun midlertidig. Den forsvinner idet barnet ikke lenger ammes, påpeker Wold.

– Man skal heller ikke glemme at mennesker også overfører disse antistoffene til fosteret i svangerskapet. Et nyfødt barn har med andre ord fått en hel del beskyttelse fra moren allerede i magen og vil derfor klare seg fint uten morsmelken, understreker hun.

10. Amming gir hengebryster.

USANT: – Graviditeten fører til den største forandringen i brystenes sammensetning. Det spiller med andre ord ingen rolle om man senere ammer eller ikke, forteller Chrapkowska.

11. Spedbarn må sove minst 16 timer i døgnet.

USANT: – Det varierer hvor mye søvn spedbarn trenger per døgn, og de er veldig gode på å regulere behovet selv. Noen spedbarn sover bare 10–11 timer i døgnet, mens andre sover 23 timer i døgnet. Barn i begge grupper kan ha det like bra, sier Chrapkowska.

12. Spedbarn kan absolutt ikke sove på magen.

SANT: – Å sove på magen gir åtte ganger høyere risiko for krybbedød. Små barn skal derfor sove på ryggen. Dette gjelder frem til de selv kan snu seg fra rygg til mage, da er de gjerne rundt fire måneder gammel, sier Chrapkowska.

13. Dersom mor spiser løk og jordbær i perioden hun ammer, kan barnet få vondt i magen.

USANT: – Det finnes egentlig kun visse reseptbelagte legemidler man ikke skal få i seg under amming. Det må man prate med legen om. Når det gjelder mat og drikke, er alt lov, sier Chrapkowska.

14. Det er skadelig å ta et glass vin eller to når man ammer.

DELVIS USANT: – Å drikke alkohol i perioden man ammer, vil ikke påvirke morsmelken. Når det gjelder å ta vare på barnet er det en helt annen sak. Her trengs selvfølgelig god dømmekraft og normal reaksjonsevne.

15. Salt er skadelig for barn.

USANT: – Mat med normale mengder salt er ufarlig for barn fra de er gamle nok til å spise mat, det vil si fra de er tre-fire måneder gamle, sier Chrapkowska.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ryfylketunnelen nattestengt fra mandag

  2. Hareide signerte byvekstavtalen: - En god dag for Rogaland

  3. Vegvesenet hever kontrakten med Tecsidel - Ryfast fortsatt gratis

  4. Viking må trolig endre på laget

  5. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  6. Når en gruppe i samfunnet føler seg spesielt uthengt, må det være på sin plass å lytte, og å innrømme feil.

  1. Fødsel
  2. Svangerskap
  3. Amming
  4. Barn
  5. Baby