Ukens grønne tips: Varm opp boligen mest mulig effektivt og rimelig

Gjør du miljøtiltak i hjemmet, kan du også få pengestøtte.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Bakgrunn: Gjennom en serie artikler gir vi forbrukere tips og triks for å kunne leve grønnere liv. Ingen pekefingre, kun opplysning.

Eksperten: Kjersti Gjervan

Jobber som: Seniorrådgiver i Enova

Hva varmer opp boligen din mest effektivt? Er det håp for panelovnene?

Løsningene avhenger av hva slags bolig du har. En ettroms vil kanskje varmes opp med én panelovn, mens en stor enebolig kan ha nytte av en varmepumpe.

1. Luft-til-luft-varmepumpe: Gir mer varme per kWh

Varmepumpe er varmekilden som gir mest varme per kilowatt time (kWh) elektrisitet. Luft-til-luft-pumpene er mest vanlige og enklest å installere. Pumpen henter varme fra luften ute og blåser den inn i boligen, forklarer Gjervan.

Varmepumpene gir ofte tre ganger så mye varme per time elektrisitet, sammenlignet med en panelovn. Med en moderne varmepumpe kan du dermed få ca. tre ganger så mye varme for samme pris. Det gjør varmepumpen til en langt mer effektiv oppvarmingskilde.

Pumpe er spesielt aktuelt for dem som har lang fyringssesong, og for dem som forbruker mer enn 15.000 kWh per år. Varmepumpe fungerer best i hjem med åpen planløsning.

Les også

Ukens grønne tips: Små grep som kutter familiens klimautslipp

2. Vannbåren varme – rimelig i drift

Vannbåren varme er vann som varmes opp av en varmekilde, og som sirkulerer i boligen via rør i gulv eller gjennom radiatorer. Det vannbårne systemet gir en jevn varme i huset og bidrar til et behagelig og godt inneklima. Man kan i teorien legge inn vannbåren varme i alle typer boliger, men det varierer hvor krevende det er å få installert.

Man bruker energi fra fjell, jord eller sjø. Det er en investering og koster 800–950 kroner per kvadratmeter. Men vannbåren varme er rimelig i drift, forklarer Gjervan.

Vannbåren varme kan fungere sammen med luft-til-vann-varmepumpe, væske-til-vann-varmepumpe, biokjel eller solfangere. Muligheten for å benytte alternative og fornybare energikilder gjør vannbåren varme til et godt alternativ for et bedre miljø.

3. Styr panelovnen via anlegg eller app

De fleste moderne panelovner er termostatstyrte og skrur seg av når temperaturen er høy nok.

Man kan også installere et varmestyringssystem, som kan tidsstyre varmen. Da regulerer og skrur man varmen etter behov, i stedet for å varme opp hele boligen hele døgnet. Man kan også kjøpe en appbasert strømplugg. Det er enkelt og rimelig.

Les også

Ukens grønne tips: 12 enkle råd for å redusere vannforbruket.

4. Forskjell på ny og gammel vedovn

Gamle vedovner har en dårlig virkningsgrad. Mye av varmen går ut av pipen, cirka 40 prosent av vedens energi blir brukt. En moderne, rentbrennende ovn gir mindre utslipp og et varmere hjem. Virkningsgraden er dobbelt så høy, 80 prosent. Da trenger man også mindre ved for å varme opp.

Kristtorn, barlind, bøk, ask, eik og alm er de mest effektive tresortene du kan fyre med. Flere av de nevnte er imidlertid ikke så vanlige. Tørr bjørkeved fungerer bra, ifølge Norsk ved.

For å unngå høyt partikkelutslipp når du fyrer, er det viktig at veden er så tørr som mulig. Ved høyt brenselsforbruk kan partikkelutslippene øke 10 ganger ved høyt vanninnhold, ifølge Sintef.

Pelletsovn er også et alternativ til ny vedovn.

6. Støtteordninger

Flere kommuner gir tilskudd til bytte til rentbrennende vedovn eller andre tiltak. Enova har også flere støtteordninger, for eksempel ved bytte til luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumper, biokjel og vannbåren varme. Frem til 2020 kunne man få 10.000 kroner i støtte for fjerning av oljetank og oljefyr.