Her var Knut Hamsun trikkekonduktør

Men fikk sparken.

Publisert: Publisert:

riks000518310-dbEQXFLu5F.jpg

— My wife still thinks I am crazy!

For ti år siden kjøpte Tom Martin Svea Restaurant – et svensk spisested i nabolaget Andersonville i Chicago.

Med god vilje har restauranten fått plass til ti småbord, en langdisk med blå barstoler og en fargerik samling bilder og nips. På svingdøren inn til kjøkkenet henger et skilt der det står «God jul» – året rundt. Eieren har spesialisert seg på skandinaviske retter, og selv om «Viking Breakfast» er mest populært, går det også unna med smörgås og svensk korv.

Hamsun uten stedsans

Det er lett å få øye på den lyseblå fasaden til restauranten i Andersonvilles hovedgate. Sporene etter skandinaver er tydelige i Chicago. På begynnelsen av 1900-tallet var Chicago den tredje største «norske byen» i verden med sine 50 000 nordmenn, mens svenskene utgjorde den tredje største befolkningsgruppen (etter irene og tyskerne).

Forfatter Knut Hamsun var en av immigrantene som søkte lykken i Chicago. Vinteren 1886 fikk han jobb som sporvognskonduktør. Den iskalde Chicago-vinden var nådeløs, og Hamsun prøvde å holde varmen ved å legge avispapir under uniformen.

Den største utfordringen var likevel ikke den plagsomme vinterkulden, men nordmannens manglende stedsans. Spesielt i mørket hadde Hamsun vanskelig for å orientere seg. Rasende passasjerer som ble satt av på feil holdeplass, klaget til sporvognselskapet, og Hamsun fikk til sist sparken.

Om du vil følge i forfatterens trikkespor, må du hoppe på den brune L-toglinjen til Kimball og håpe at konduktøren denne gang vet veien.

Driftige skandinaver

Nordmennene bosatte seg i nordvest-Chicago og etablerte et «Little Norway» konsentrert i områdene Wickerpark, Humboldt Park og Logan Square – den gang byens skitneste og mest forurensede områder. Selv om det i dag bor flest spanske i området, holder Norwegian Memorial Lutheran Church i Logan Square fremdeles gudstjenester på norsk.

afp000510562-B3Xyk0HUdR.jpg

Svenskene etablerte egne samfunn i nord, sør og vest, men utover på 1900-tallet valgte flere og flere å bosette seg i det lille nabolaget Andersonville.

Her, 12 kilometer nord for sentrum av Chicago, fant skandinaver billigere husleie og renere luft, og langs hovedgaten Clark Street vokste det frem et aktivt svensk forretningsliv med arkitektkontor, tannleger, forsikringsselskap, kolonialer, bakerier og restauranter. Flere av forretningene er fremdeles i live takket være en ny generasjon som holder fast på en skandinavisk tradisjon og fortellingene fra et immigrasjonsliv på slutten av 1800-tallet.

Lutefisksang

Hver jul serverer Svea Restaurant lutefisk. Med på kjøpet får du sangen «O lutefisk», levert av eieren selv. Tom Martin har sunget i svensk kor og ler godt når han forteller om den gangen han ble oppringt av en matspaltist i Chicago Tribune. Dagen etter satt det en mann i baren som bestilte lutefisk. Etter å ha pirket i den løse fisken, avslørte mannen at han var journalisten som hadde ringt dagen før. Da Tom spurte hvorfor han kom, svarte journalisten: «Fordi du lovet å synge».

Blant broderier, flagg og svenskekongen henger et foto av Tom og kona Dolores, som er halvt svensk. Ekteparet er på isbar i Stockholm iført votter og luer. Da Tom fikk tilbud om å kjøpe en svensk restaurant, var han klar for å bli pensjonist. Det var Dolores også. Men svenske Kurt

afp000510560-FkTyunLMv7.jpg

Mathiasson, som hadde vært eier siden 1934, hadde andre planer. Svensken hadde fått konstatert kreft og hadde ikke lenge igjen å leve. En dag kom han innom baren Simon’s Tavern, som sønnen eier i nabolaget, og spurte om de ville overta hans restaurant.

— Kurt hadde lagt merke til hvordan vi tok vare på det originale interiøret i baren og ønsket at vi skulle overta hans restaurant. «This is how Kurt wanted it. Nothing fancy», slår 80-åringen fast og tar på seg sin blå caps med SAS-logo. Nå vil han vise frem sønnens bar.

Svensk monkey-business

Simon's Tavern har en av Chicagos lengste bardisker. I hele desember serverer baren varm gløgg som Toms sønn, Scott Martin, lager på det sparsommelige kjøkkenet. Tom åpner en dør under trappen og viser barens hemmelige rom. Her inne, i et lite kott under trappen, drev den tidligere bareieren, svensken Stig Olsson, sin egen lokale minibank på 30-tallet og lånte ut penger til byens trengende. Til gjengjeld måtte man kjøpe noe i baren. I kjelleren arrangerte svensken sin hemmelige pokerklubb, og på døren henger fremdeles skiltet «N.N. Club – members only».

afp000510558-M1VTOm1D05.jpg

— Det betyr «No Names Club» eller «No Norwegians», ler Tom.

På den andre siden av gaten ruver Swedish American Museum – et tre etasjers hus fylt til randen med skandinavisk immigrasjonshistorie. Og i 1311 Clark Street frister Swedish Bakery med hyller full av ferske søtsaker – rosinboller, pepperkaker, kringler og kanelkaker, «finskapinnar» og «swedish blondes». I helgene er det lange køer i bakeriet.

— Alt er hjemmelaget. Vi bruker ikke maskiner, understreker Dennis Stanton.

Hun jobbet for den forrige eieren, som kom fra Lappland. I 1979 kjøpte hun bakeriet av svensken. Dennis' mor, som nå er 82 år, kommer fremdeles hver dag for å bake kaker.

Solo & surkål

I Erickson's Delicatesse har Ann Nelson og hennes svenske mor Ann Mari Nelson solgt skandinavisk mat i over 40 år. Etter at moren fikk slag for syv år siden, har datteren styrt butikken alene. Solo, surkål, Vestlandslefse og brunost er bare noe av det brede varesortimentet som står utstilt.

— Spesielt til jul er køen utenfor kolonialen lang, forteller Ann Nelson.

afp000510559-cne1IqOy_9.jpg

I Clark Street er Kate i gang med å låse sin rosa vintagesykkel. Kostymedesigneren setter pris på å bo i en by med over 300 teatre og i et vitalt nabolag.

Fremdeles feires Lucia og midtsommernatt i Andersonville, men strøket er i dag like mye kjent for sitt flerkulturelle preg og for å være et tiltrekningspunkt for byens homofile miljø. Hovedgaten rommer de fleste kontinenter. Sammen med svenske kjøttboller kan du nyte persisk te, sushi, thai— og middelhavsmat og irsk øl. Eller hva med en pannekake fra Marrakech?

Publisert: