Du er innkalt til foreldremøte. Slik blir det best for alle parter

Hva skal egentlig til for å få et vellykket foreldremøte? Foreldrene må få større plass, mener inspektør og fagbokforfatter.

24 prosent av spurte foreldre oppgir at de hverken var innkalt til digitalt eller fysisk foreldremøte i løpet av koronaåret. Derfor er det ekstra viktig i høst, mener Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
  • Jeanette Sjøberg
Publisert: Publisert:

– Foreldremøtene har mange steder nærmest stivnet i en egen sjanger, hvor det er lagt opp til enveisinformasjon fra skolen, og foreldrene sitter tause helt til de skal gå hjem. Slik bør det jo ikke være.

Det sier Gøril Lyngstad. Hun er nå inspektør på en Oslo-skole, og har 25 års erfaring i skoleverket i forskjellige roller. Hun skulle ønske hun visste mer om hva som skulle til for å få til et godt foreldresamarbeid da hun var ung lærer. Hun ville ha involvert foreldrene på en annen måte, lyttet mer og vært mer nysgjerrig. Derfor deler hun sine råd i fagboken Foreldremøtet.

I løpet av årene har hun vært i kontakt med mange lærerstudenter som har vært tydelige på én ting: Var det virkelig noe de grudde seg til, så var det møtet med foreldrene.

Hvorfor er det slik?

For lite fokus på samarbeid mellom hjem og skole i lærerutdanningen, mener Lyngstad. Dermed blir mange av lærerne litt overlatt til å finne ut av dette selv.

Redselen for å få et verv

Samtidig mener hun mange foreldre ikke er klar over hvor viktige de er som voksenpersoner for egne og andres barns trivsel i skolen.

Mange foreldre forbinder nok foreldremøter med redselen for å komme ut av døren som nyvalgt FAU-representant. Eller redsel for stillheten som fører til at noen (les:du) bare må rekke opp hånden for å gjøre ubehaget minst mulig.

– Noen foreldre tør ikke ta ordet, mens andre føler ansvar for å si noe om det blir for stille. Disse kommer i en slags gisselsituasjon hvis det ikke er regi på møtet, og her er det pedagogens oppgave å ta styringen, sier Lyngstad.

Det betyr gjerne å dele opp foreldrene i små grupper, slik at alle får ta ordet.

Er det valg til et verv, er det svært viktig at læreren ikke bare overlater foreldrene til seg og forlater rommet, mener hun.

– Da kan det oppleves som en straff man bare må ta – alene. Vervene må informeres om og fremsnakkes – kanskje med besøk av en klassekontakt med erfaring.

I forbindelse med boken spurte hun mange foreldre om hva de ønsket å bruke foreldremøtet til.

– De ønsket ikke å høre så mye om skolens satsinger og strategier. De ville vite konkret om det som gjelder for klassen og hva det betyr for deres barn, og bli kjent med hverandre.

Gøril Lyngstad har skrevet boken Foreldremøtet, der hun deler sine råd til et vellykket samarbeid mellom skole og foreldre.


Foreldrene må bli tatt på alvor

Lyngstad mener foreldrene bør få en større rolle i foreldremøtet, både i forkant og underveis i møtet.

Hun har følgende råd til lærerne:

1. Den som inviterer, bør ha et klart mål for møtet som alle er kjent med. Vær tydelig på hva foreldrene kan vente seg og ikke på et slikt møte.

2. Er klassen ny? Ta gjerne kontakt med foreldrene i forkant, slik at alle har fått en liten samtale.

3. Lærer bør ha en dialog med foreldre i forkant om hva de ønsker å ta opp. Dette kan være gjennom FAU-representant eller klassekontakter.

4. Det er bedre med små diskusjonsgrupper enn samtale i plenum. Da sikrer du at flest mulig tør å delta i samtalen, i stedet for at den ene foreldrestemmen får dominere eller at det sporer av. Det gjør det også lettere å bli kjent med andre foreldre.

5. Samarbeidet fungerer dårlig når foreldre tar opp ting og ikke føler at de blir tatt på alvor med bemerkninger som: «Det skal du ikke bekymre deg for», «Det kan ikke stemme», Det har vi ikke ressurser til». Still heller oppfølgingsspørsmål.

En mer kravstor foreldregenerasjon?

Thomas Nordahl er skoleforsker ved Høgskolen i Innlandet og har blant annet forsket på samarbeid mellom hjem og skole.


Vi må innom professor Thomas Nordahl, skoleforsker ved Høgskolen i Innlandet. I en A-magasinartikkel i 2011 om nettopp foreldremøter, sa han blant annet dette:

– Foreldremøter er unødvendige.

– Formen har ikke forandret seg på 20 år. De fører sjelden til endringer, veldig sjelden blir det fattet beslutninger. Mange foreldre ser på foreldremøter som parodiske, fordi de føler de ikke kan være ærlige.

Hva sier han i dag?

– Jeg mener ikke det samme i dag. Foreldremøtene har nok endret seg fra å være rent informative der læreren står alene og snakker, til mer dialogbaserte. Det kan henge sammen med at vi nå har en foreldregenerasjon som stiller høyere krav og som gir mer temperatur, sier Nordahl.

Tro på tre foreldremøter på én høst

Men fremdeles tar ikke hvem som helst ordet i en slik setting, mener han.

– De som gjerne har lykkes selv i skolen, og har klare forventninger til hva skolen skal være, vil lettere ta ordet og være den bærende stemmen. Det kan føre til at man ikke oppnår kollektiv enighet på et foreldremøte, sier han.

Her er han enig med Lyngstad i at plenumsdiskusjoner er passé, og at løsningen er å dele foreldrene opp i mindre grupper så flere kan ta ordet. Og her må læreren ta regien i gruppeoppdeling og struktur.

Han tror såkalte «foreldreskoler» er en god modell: Her er det tre foreldremøter på høsten ved oppstart i 1. klasse.

– Det å gjøre dette med én gang skolen starter er en veldig god strategi for et godt foreldremiljø og samarbeid med skolen, mener Nordahl.

– Viktigere enn noen gang etter koronaåret

– I år er foreldremøtet viktigere enn noen gang, sier Marius Chramer, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

I en undersøkelse FUG gjorde i vår om foreldremedvirkning i skolen under korona, svarte 24 prosent at det hverken hadde vært arrangert digitale eller fysiske foreldremøter i skoleåret 2020/2021.

I tillegg har de som har hatt digitale møter nok også opplevd disse som mer formelle uten den samme muligheten til å bli kjent med hverandre, mener Chramer.

Marius Chramer, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).


– Det er åpenbart at man har mistet mange muligheter for kulturbygging og kontakt mellom foreldre og foreldre-skole i koronaåret. Særlig hvis klassen er ny og man ikke har møtt hverandre før. Det er her fellesskapet starter, så det er helt avgjørende at foreldremøtene blir gjennomført fysisk i år så langt det er smittevernmessig forsvarlig, sier Chramer.

Han er helt enig med Lyngstad om at foreldrene bør få større plass i foreldremøtene. Men da må både skole og foreldre gå inn for det.

Han har fem tips til deg som skal på foreldremøte:

  1. Still spørsmål. For eksempel:
    – Hva kan vi foreldre gjøre for best mulig å følge opp skolearbeidet hjemme?
    – Hva forventer skolen av oss foreldre?
    – Hva kan foreldre vente av skolen?
  2.  Forbered deg godt slik at du vet hva du lurer på. Spør hvis ikke du får svar i løpet av møtet.
  3. Snakk med andre foreldre i forkant. Er dette en sak som bare gjelder ditt barn, eller er det andre med samme erfaring?
  4. Hva med å sette deg ved siden av en du ikke har snakket så mye med før? Foreldremøter er en gyllen anledning til å bli kjent med nye foreldre.
  5. Engasjer deg! Kunne du tenke deg et verv i samarbeidsutvalg eller i FAU? Disse representantene velges gjerne ut på foreldremøte, og det kan være lurt å ha tenkt gjennom i forkant om dette kan være noe for deg.
Publisert:
  1. Foreldre
  2. Oppdragelse
  3. Hverdagsliv
  4. Skole

Mest lest akkurat nå

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Avhørte vitner kan ha husket feil

  4. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  5. Bygget Norges billigste sykkel- og gangsti, helt uten byråkrati

  6. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter