10 ting du bør vite om det nye bilavgiftssystemet

Du trenger ikke å utsette nybilkjøpet. Det nye bilavgiftsystemet vil bli faset inn over flere år, sier de politiske snekkerne bak det nye systemet.

Publisert: Publisert:

STORE HYBRIDER: Tunge, effektsterke SUV-er som Volvo XC90 og andre dyre biler med lave utslipp vil profittere på det nye avgiftssystemet avtalen. Foto: VOLVO

  • Geir Salvesen
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Regjeringen la i går frem revidert nasjonalbudsjett hvor det også inngår modell for et helt nytt bilavgiftssystem.

Mye av det var kjent på forhånd gjennom forliket som en egen bilavgiftsgruppe fra Høyre, Frp, Venstre og KrF ble enige om i forrige uke, skriver Aftenposten.

I budsjettet for 2015 er det ikke nevnt noen nye satser slik at det er umulig å regne ut nøyaktig hvor mye konkrete bilmodeller enten øker eller minsker i pris.

Det vil skje først når forslaget til statsbudsjett for 2016 blir fremlagt i oktober.

Les hele budsjettforslaget her.

— Endringene i bilavgiftene vil komme i de ordinære statsbudsjettene, og vil ikke ha store endringer over natten. Det vil bety en gradvis dreining over flere år der vi peker ut en ny retning hvor utslipp blir sterkere vektlagt, og mindre på vekt og hestekrefter. Det å gå å vente på å kjøpe ny bil, vil jeg ikke anbefale, sier Høyres Nikolai Astrup som var med i avgiftsgruppen.

Les også:

Les også

Elbilavtale gjør luksusbiler billigere

Godt mottatt

Gruppens forslag som nå er offisiell politikk fra Regjeringen, er blitt godt mottatt, både blant miljøorganisasjoner og motororganisasjoner.

Men det blir trolig sterkest debatt rundt omleggingen av fordelene for el-biler.

I dagens forslag varsles det eksempelvis at "dagens fordeler for nullutslippsbiler må over tid fases ut". Men dette vil først skje om tre-fire år og utover.

Det blir også trolig tautrekking om et forslag der momsfritaket for el— og hydrogenbiler erstattes med en tilskuddsordning som gradvis trappes ned fra 2020. Noe av det viktigste for vanlige bilister i det nye avgiftssystemet er noen få, radikale omlegginger i engangsavgiften som styrer store deler av bilprisene i butikken.

Endringene

1. Hovedpunktet er at avgiftene og dermed nybilprisene skal være mye mer avhengig av CO2-utslippene, slik at bilkjøperne oppmuntres til overgang til lavutslippsbiler. Målet er 85 gram CO2 pr kjørte kilometer innen år 2020. 2. Hestekraftavgiften skal utfases slik at det i teorien blir det samme om en bil har 100 eller 200 hestekrefter, dersom de slipper ut like mye CO2. 3. Vektavgiften skal reduseres, og kommer til å spille en langt mindre rolle. Men det ligger ikke inne en forpliktelse om å ta den helt bort.

4. NOx-komponenten i avgiftssystemet beholdes og økes.

5. Endringene i engangsavgiften skal fases gradvis inn fra og med 2016. Og det legges opp til å unngå urimelige utslag for enkeltmodeller.

6. Avgiftsfordelene for nullutslippsbiler (el-biler, hydrogendrevne) beholdes uendret ut 2017. 7. Fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler forlenges til 2020. Da skal ordningen evalueres igjen.

8. Årsavgift på nullutslippsbiler innføres med halv sats fra 2018 og med full sats fra 2020. 9. Kommunene skal selv få bestemme om elbiler og andre nullutslippsbiler skal få kjøre i kollektivfelt, får gratis parkering og lading.

10. Det eneste som vil få virkning allerede i år er reduksjon av avgiften for biodiesel med 23 øre per liter pluss moms fra 1. juli.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Digre SUV-er preger denne store biltrenden

  1. Elbil
  2. Hybridbil