Meglertopp frykter at økte boligpriser fører til økt bruk av forbrukslån

– Hva skjer når forbruksbankene møter desperate unge som har betjeningsevne, men mangler egenkapital?

Denne artikkelen er over fire år gammel

Boliglånsforskriften videreføres mer eller mindre uendret. Det gjorde finansminister Siv Jensen klart i juni.

Forskriften, som i første omgang skal gjelde frem til desember 2019, regulerer hvor mye lån den enkelte boligkjøper kan ta opp og hvor mye egenkapital man må ha. (Se flere detaljer i faktaboksen)

Ifølge tall fra Eiendom Norge er prismedianen for bolig i Oslo 3.894.838 kroner. For å kjøpe bolig til denne prisen, krever boliglånsforskriften at du kan vise til 584.225 kroner i egenkapital.

– Hva skjer når forbruksbankene møter desperate unge som har betjeningsevne, men mangler egenkapital? spør administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

En undersøkelse forbundet gjorde blant sine medlemmer i fjor, viste at en av fem eiendomsmeglere hadde opplevd at boligkjøpere bruker forbrukslån til å skaffe egenkapital ved bolighandelen.

– Det er jo et relativt høyt tall, konstaterer Geving.

– Boligprisene har fortsatt å vokse i 2018 og har igjen passert 2017-nivået. Samtidig har forbrukslånsveksten vært sterk i perioden. Man kan derfor anta at dette problemet er forsterket. Det er i alle fall ingen grunn til å tro at det har minsket når man ser hvor høy egenkapitalterskelen er i Oslo.

Onsdag formiddag legges boligprisstatistikken for juni frem.

Les også

Boliglånsforskriften gjør det vanskelig for 23-åringen. Likevel er han glad den videreføres.

– Nå kommer baksmellen

Nordmenns samlede forbrukslån økte fra 39 milliarder kroner i 2008 til 100 milliarder kroner i 2017, ifølge Finanstilsynet. Nylig fikk både Finans Norge og Evry konsesjon til å samle informasjon om nordmenns forbruksgjeld, og det er ventet at gjeldsregisteret vil være i drift innen neste sommer.

Dette er noe privatøkonom i Sparebank1 SMN, Endre Jo Reite, ønsker velkommen.

Som Geving mener han det er grunn til å tro at enkelte boligkjøpere tar opp forbrukslån uten å fortelle det til banken, for slik å oppfylle kravet om egenkapital.

– Det har oppstått en refinansieringsspiral hvor forbrukslånsbankene har gitt boligeiere lån som bankene ikke har kunnet gi. Kundene har kunnet refinansiere dette så lenge boligprisene har steget. Nå kommer baksmellen.

Han utdyper:

– Kundene har 100 milliarder i forbrukslån, og hver åttende rentekrone norske forbrukere betaler går til rente på disse lånene. Når boligprisene flater ut og rentene stiger, vil det ikke lenger være mulig å komme til banken og refinansiere dem.

Forbrukslån uten risiko

Reite har sett forskning som viser en kraftig økning i antall institusjoner som tilbyr usikrede forbrukslån til husholdningene. Noe av årsaken er at boliglånsforskriften har redusert risikoen for forbrukslånsbankene.

– De har kunnet yte forbrukslån til boligeiere nesten uten risiko, fordi de vet at hvis kunden ikke kan betale, er det ledig pant i boligen mellom 85 prosent belåning (bankens maksimale boliglån, journ.anm.) og boligverdi.

Han mener at forbrukslånsbankene slik kan sikre seg både pant i boligen til kundene som ikke kan betale, og i tillegg har kontrollen på om husene begjæres tvangssolgt.

– Ved kun å endre regelverket for boliglån, har myndighetene skapt en ubalanse som forbrukslånsbankene utnytter og som er med på å forklare deres store fremvekst.

Husholdningenes gjeld

Prosentvis årsvekst

Kilder: SSB og Norges Bank

Samme dag som Finansdepartementet kunngjorde at boliglånsforskriften videreføres, ble det klart at Finanstilsynet er bedt om å lage et utkast til nye regler som skal gi myndighetene flere muligheter til å slå ned på kritikkverdig utlånspraksis.

Reite mener reglene kommer flere år for sent.

– Vi har ropt ut om faren ved mangel på forbrukslånsregulering. Dessverre så politikerne ikke problemet før vi står der vi er nå.

Les også

Halvparten av unge boligkjøpere får foreldrehjelp: – På sikt kan det utvikle seg et klasseskille.

– Ekstremsport

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB sier banken er krystallklar overfor sine kunder på at det er en dårlig idé å bruke kredittkortfinansiering for å klare egenkapitalkravene.

– Å ta opp forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet når du søker boliglån, er ekstremsport. Kravet om egenkapital ligger der for å beskytte både privatpersoner og samfunnsøkonomien mot prisfall i boligmarkedet, og ingen burde finne på å lure seg selv på den måten.

Dalsbø mistenker at mange tar opp forbrukslån i den tro at boligen de har kjøpt raskt skal stige i pris, for deretter å refinansiere og få bakt inn forbrukslånet i boliglånet.

– I så fall tar du en veldig høy risiko, for boligmarkedet kan svinge mye. I siste tiårsperiode er det kun unntaksvis at boligmarkedet har steget mer enn 5–7 prosent pr. år, og forbrukslån koster vanligvis mye mer enn dette.

Har du tips om denne saken? Send oss en e-post!

Dette svarer noen av forbrukslånsbankene

Bank Norwegian

– Alle kunder som søker om lån, må oppgi inntekt og gjeld i søknadsskjema. Dersom kreditt og scoringsmodellene konkluderer med at en søker kan få lån, er det en budsjettmodell som avgjør hvor mye kunden kan låne, sier produktansvarlig Torstein Røed.

Han forteller at Bank Norwegian ikke har noen indikasjoner på at det er vanlig ta opp et usikret lån for bruk som egenkapital, og at dersom banken mistenker dette, vil saksbehandler avslå søknaden.

– Det som uansett er gjennomgående for denne typen lån, er at folk betaler tilbake raskt. Omtrent halvparten av utlånet er betalt tilbake før det har gått to år. De aller fleste kunder er bevisste rundt sin egen økonomi og har en realistisk plan for hvordan de skal betale tilbake raskt, sier Røed.

Instabank

– Jeg er skeptisk til konklusjoner om at det er en direkte kobling mellom vekst i usikret gjeld og utviklingen i boligmarkedet, sier administrerende direktør Robert Berg.

Han forteller at bankens sluttkunde i Instabank er en mann på 44 år som tjener 650.000 kroner.

– Nå kan vi bare snakke for Instabank, men vi kjenner oss ikke igjen i påstandene om sterk vekst i usikret gjeld for unge førstegangskjøpere på boligmarkedet. Mitt inntrykk er at de store bankene kaster seg over de unge så snart de blir 18 år og tilbyr dem kundepakker som inkluderer kredittkort. Det gjør ikke Instabank, og så vidt jeg vet heller ikke noen av de seriøse aktørene som driver med usikrede lån.

Komplett Bank

– Det er ingen kobling mellom boliglånsforskriften og våre utlån. Vi tilbyr usikrede lån som gis etter en grundig vurdering av om kunden kan betjene lånet. Lånene er usikrede og eventuell ubenyttet pantesikkerhet hos kunden inngår ikke i vurderingen. Veksten skyldes at vi tilbyr fleksible produkter som er godt tilpasset kundenes ønsker og behov, sier administrerende direktør Raimond Pettersen.

Ønsker du siste nytt om boligmarkedet på e-post? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.