Denne familien setter opp ukesmenyen etter plastfrie alternativer. Her er deres tips.

– Nå kaster vi kun syv bæreposer med plast i løpet av et helt år, sier trebarnsmor Møyfrid Reinsberg Brenn.

Nå er en plastfri mathverdag blitt en livsstil for familien Reinsberg Brenn fra Lillehammer. – Vi ser stadig vekk i media hvor mye plast og søppel som finnes og hvor ødeleggende det er for folk og dyr. Vi ønsket å bidra med med vi kan. Dessuten er det litt gøy å finne nye matvarer uten plast og retter man kan lage selv, sier Møyfrid Brenn.
  • Ingrid Emilie Thoresen Bakker
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I 2017 bestemmer trebarnsmor Møyfrid Reinsberg Brenn (43) fra Lillehammer seg for å bli med på den globale utfordringen «Plastic free july».

Dette plastavfallet har familien produsert på to måneder. – Vi har fortsatt litt å gå på for å komme i null plast, men reduseringen gir et synlig, konkret resultat. Det minsker masse på plastavfallet, sier trebarnsmoren.

I en hel måned skal hun unngå engangsplast. Men det stopper ikke der.

Spoler vi halvannet år frem i tid, unngår hun fremdeles bruk av engangsplast. Og det er særlig én ting hun merker stor forskjell på.

– Tidligere måtte jeg tømme plastsøppelet en til to ganger i uken. Nå kaster vi kun syv bæreposer med plast i løpet av et helt år.

For den gjennomsnittlige nordmann er bildet helt annerledes. I 2017 produserte hver nordmann nemlig 8,3 kilo plast hver.

Les også

Nå får du snart den nye – og fjerde – søppeldunken

Sluttet å kjøpe matvarer innpakket i plast

Den største grunnen til at plastavfallet minker hjemme hos Brenn-familien, er at de i stor grad har sluttet å kjøpe matvarer innpakket i plast.

– I starten brukte vi litt tid på å finne ut av hvilke alternativer som finnes. Men nå som vi vet hva vi skal ha, hvor vi får tak i det, og hvordan vi lager de ulike rettene, bruker vi ikke mer tid på å lage plastfrie middager enn vi gjorde tidligere.

Nå blir hele ukesmenyen deres satt opp etter hva de klarer å få tak i uten plast.

– Vi spiser i stor grad det samme som før. Den største forskjellen er at vi lager mer fra bunnen av, og at vi har oppdaget nye grønnsaker vi kan ha i middagsrettene, sier hun.

Disse ingrediensene (bilde over til venstre) bruker de til en plastfri tacomiddag. En hermetikkboks, en pappbeholder og en papirbit er alt avfallet som gjenstår etter middagen.

Les også

Ekspertene: Dette gjør plast med helsen vår, og slik minsker du bruken

– En slags skattejakt i butikken

– Hvordan har dere gått frem for å få det til?

– Først så vi på hva vi faktisk kastet i plastavfallet og fant ut at mesteparten var plast knyttet til matvarer. Så begynte vi å tenke over hvordan vi kunne unngå å få disse produktene i hus.

Dermed var skattjakten i gang.

– Det er fullt mulig å få tak i alternativer om man tenker seg litt om og ikke bare handler av gammel vane. Det blir en slags skattejakt i butikken, sier hun.

Noen av matvarene handler de i en tyrkisk butikk, der er det lettere å finne grønnsaker uten plastinnpakning og nøtter. Men mesteparten av maten handler de i vanlige dagligvarebutikker. De handler mer i ferskvaredisken enn tidligere og har med seg egne bokser å oppbevare maten i.

Les også

Denne kan kastes både i papir-, rest- og matavfall – avhengig av hvor i landet du bor

På én bakedag har Møyfrid Brenn laget tre grovbrød, snurrer med fetaost, tomat og grønn pesto, grove sjokoladeboller, «bollefoccacia» og pizza med diverse rester som fyll: her med ost, tacokjøttdeig og skinke (fra ferskvaredisk) og hjemmelaget tomatsaus. Restene etter en pakke med gjær er alt hun produserte av søppel.

Matforsker: Emballasje kan både redusere og øke matsvinn

Den viktigste funksjonen for plastemballasje og emballasje generelt, er at det er med på å beskytte produkter og bevare matkvaliteten.

Årsaken til at plast ofte foretrekkes av produsentene, er at det har flere gode egenskaper. Det kan for eksempel enkelt formes og settes sammen på mange måter så det får ønskede egenskaper, påpeker Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i matforskningsinstituttet Nofima.

Plastemballasje kan dessuten bidra til å beskytte produkter mot økt bakterievekst ved å stenge oksygen ute av pakningen, i for eksempel kjøttprodukter.

Ifølge Pettersen kan matemballasje bidra til både å redusere og øke matsvinnet.

– Det er ikke gitt at man automatisk reduserer matsvinnet ved å kjøpe mat pakket i emballasje eller omvendt. Men for noen produkter med kort holdbarhet kan plastemballasje bidra til å holde matkvaliteten bedre lenger.

– Er det å foretrekke å handle plastfritt?

– Hvis en har gode alternativer som bevarer produktkvaliteten, ser jeg ikke noen grunn til ikke å erstatte det. Det kan hende at vi som forbrukere må finne oss i at vi må betale mer for disse alternativene og at vi ikke har et like stort soritment å velge mellom gjennom året, sier Pettersen.

For Brenn-familien er ikke plastreduksjonen et økonomisk spørsmål. Det har kun handlet om å bli kvitt plasten.

– Det er dyrere å kjøpe mat i ferskvaredisken enn å kjøpe masseproduserte varer som er pakket i plast, men vi kjøper for eksempel ikke yoghurt og rømme lenger. Jeg tror vi bruker like mye penger på mat som vi har gjort før.

Les også

Ni av ti tar feil på dette spørsmålet om matavfall

– Kjøper engangsprodukter fordi det er lettvint

En behøver ikke å gjøre revolusjonerende grep i hverdagen for å redusere plastforbruket, mener Brenn.

– Det er morsomt å se at det er mulig å få til uten å gjøre store omveltninger i livet. Det handler mye om å bli bevisst på hva man putter i handlekurven. Når man står foran pastaen i butikkhyllen, kjøp den i pappkartong fremfor den i plast!

– Vi har snakket mye om hvorfor vi ønsker å redusere plastbruken med barna. De har selv sett bilder med stakkars seler innsurret inn i plast og har skjønt poenget. De har lagt om vanene sine, sier hun.

Ofte kjøper vi engangsproduktene fordi det er lettvint, mener Martin Wagner, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU.

– Men vi kan enkelt erstatte dem med gjenbrukbare produkter, som for eksempel de gode gamle keramiske krusene.

Tenk etter, er hans råd:

Trenger jeg virkelig en kaffe på veien eller kan jeg vente til jeg er hjemme? Trenger jeg virkelig en ny plastpose eller kan jeg ta med en hjemmefra? Kjøper jeg plastpakkede grønnsaker eller spør jeg om lokale, friske og pakkede?

– Det er de små beslutningene som betyr noe, sier han.

Kjøp mindre, og velg varer bevisst! råder Nadine Schubert, blogger og forfatter av boken Livet uten plast.

– Kjøp alt du kan få uten emballasje. Unngå plastinnpakket grønnsaker og frukt. Ost og kjøtt kan pakkes i egen boks, og en kan bruke et såpestykke for hår, kropp og rengjøring.

Her kan du kjøpe plastfrie varer

I Norge har stadig flere Zero Waste-butikker poppet opp de siste årene. Der kan man kjøpe varer i løsvekt. Hensikten med disse butikkene er nettopp å ha med egen emballasje for å redusere bruken av engangsplast.

Det gjelder blant annet Mølleren Sylvia i Oslo, Råvarene – Din Zero Waste kolonial i Bergen, Etikken i Trondheim og Unwrapped i Arendal og Kristiansand.

Kosmetikkjeden Lush har butikker i Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger. Der kan man få kjøpt blant annet emballasjefri såpe, parfyme og munnskylltabletter.

Publisert:
  1. Mat og drikke
  2. Plastavfall
  3. Familie
  4. Avfall

Mest lest akkurat nå

  1. – Hvis man kan holde seg innendørs frem til søndag formiddag er det best

  2. Ståle Kyllingstad tar nytt grep, nå i fabrikken på Jæren som blant annet laget utemøbler for New York

  3. Slik «ranet» Kina et av verdens fattigste land

  4. Tørrkoking førte til utrykning på Våland

  5. – Pizzaene er kanskje sånn midt på treet, men det er godt nok rett som det er, også til take away på travle hver­dager

  6. Aftenblad-journalisten har testet positivt på korona. Hva skal nærkontaktene gjøre?