Hvorfor er disiplin blant barn viktigere i USA, Tyskland og Kina? Dette sier forskningen.

Hvorfor ser vi på kinesiske foreldre som strenge? Og hvorfor mener amerikanere at skandinaviske foreldre er for ettergivende? Da en Yale-professor undersøkte ulike oppdragerstiler, fant han overraskende svar.

Publisert: Publisert:

Ifølge Yale-professor Fabrizio Zilibotti har økonomiske aspekter større betydning for oppdragerstilen enn kulturelle. Foto: Shutterstock

  • Mia Holmberg Karlsson
    Journalist SvD

Fabrizio Zilibotti vokste opp i Italia. Møtte sin spanske kone i London. Og fikk datteren sin i Sverige. I dag underviser han blant annet i økonomi ved det prestisjetunge amerikanske universitetet Yale.

Sammen med økonomen Matthias Doepke har han skrevet boken Love, Money, and Parenting: How Economics Explains the Way We Raise Our Kids.

– Vi tror gjerne at samfunnet er designet på bakgrunn av kulturelle forskjeller. Men økonomiske forskjeller spiller en større rolle enn vi tror, ​​sier Zilibotti.

Skandinavia mer opptatt av personlige egenskaper

– Oppveksten min i Italia var tydelig strengere enn min datters i Sverige. Sammenlignet med skandinaviske foreldre, har søreuropeere mer fokus på formell utdanning, adlyde regler og jobbe hardt.

Zilibottis og Doepkes forskning viser blant annet at hvordan vi velger å oppdra barna våre, har nær sammenheng med landets økonomi. Spesielt hvordan inntektsfordelingen ser ut og hvor store økonomiske gap det er i samfunnet.

– I land med høy økonomisk ulikhet legger foreldre generelt stor vekt på hardt arbeid. Barne blir «veiledet» i mye større grad. I land med mindre gap legger foreldre større vekt på personlige egenskaper. Ting som uavhengighet og fantasi, sier Zilibotti.

– I USA bygger de CV fra første leveår

Skandinaviske barn blir oppdratt svært forskjellig fra for eksempel barn i Kina og USA, ifølge økonomiprofessoren.

Kina og USA er samfunn med betydelig større økonomisk ulikhet enn Skandinavia. Skulle barnet «feile» på skolen, vil det kunne bety store økonomiske utfordringer for foreldre.

– Skandinaviske foreldre er generelt veldig avslappet og overbærende. De gir barna stor frihet og tillater mye. De mener barna burde utvikle seg i sitt eget tempo. I USA begynner foreldre å bygge på barnas CV fra første dag. Barna blir presset til å utføre og delta i ekstra aktiviteter for å lykkes på gode skoler. Det er en langsiktig investering som foreldre og barn er sammen om, sier Zilibotti.

Zilibotti er positiv til den skandinaviske modellen. Selv om han i løpet av årene i Sverige noen ganger har stusset.

– Enkelte ganger føltes det som om det å oppmuntre barna til å ha ambisjoner blir sett på som upassende. I Skandinavia er samfunnet veldig likestilt. Gode ​​sikkerhetsnett og mer fokus på gruppen enn den enkelte gir ikke det samme behovet for gode karakterer gjennom skolegangen. Det er naturlig at det gjenspeiles i foreldrenes måte å oppdra barna på, sier han.

I USA og Kina, og til en viss grad også europeiske land som Tyskland, Sveits og Storbritannia, er man opptatt av hjemmelekser, hardt arbeid og disiplin.

I 2011 vakte forfatter og jusprofessor Amy Chua oppmerksomhet verden over med sin bok En tigermammas kampsang. Chyass to døtre vokste opp i USA under streng «kinesisk disiplin».

Hun forbød barna å tilbringe tid med venner, se på TV eller velge sine egne hobbyer. «Tigermammaen» Chua godkjente ingenting annet enn toppkarakterer. Eetter lekser var det tid for piano- og fiolinundervisning. I dag har begge døtrene prestisjetunge grader fra henholdsvis Harvard og Yale.

Tendensene endrer seg også i Skandinavia

Fungerer den kinesiske modellen? Gir vi barna våre for stor frihet i Skandinavia? Zilibotti mener det avhenger av hvilke verdier du som forelder ser på som viktigst.

Flere studier, inkludert en omfattende Unicef-rapport fra 2013 om barns trivsel, påpeker at nederlandske og skandinaviske barn er lykkeligst.

– Det er fordeler og ulemper med den skandinaviske modellen. Det er en risiko for at barna ikke anstrenger seg når de ikke har noen krav. Samtidig har de større muligheter til å vokse som individer og utvikle uavhengig tenkning. I Kina, for eksempel, betyr det ekstreme fokuset på prestasjoner at evnen til å tenke selvstendig går tapt.

Å avvike fra den rådende normen for barneoppdragelse er ikke lett, sier professoren. Foreldre har en tendens til å gjøre det som gagner barna deres mest i samfunnets struktur og økonomi. Dette er ting som kan endre seg over tid.

– Skandinavia har sett en langsom forandring siden 1970-tallet. Da var det var en sterkere drivkraft for total likhet. Nå beveger samfunnet seg også sakte mot et mer konkurransedyktig miljø, sier Zilibotti.


Vi samarbeider med andre ledene aviser i verden. Denne artikkelen er hentet og oversatt fra Svenska Dagbladet.


Aftenpostens podkast Foreldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon og være med å diskutere temaer og få tips fra andre.


Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Lærere med hovedfag klarer ikke løse nye eksamensoppgaver for videregående-elever i matematikk

  2. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: - Livet sier «stopp litt nå» til meg

  3. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  4. Dette må du vite om busstreiken

  5. Fire nye koro­nasmit­tede i Stavanger – ett av tilfel­lene har ukjent smitte­kilde

  6. Historien om Ullandhaug­tårnet: Se de unike bildene fra innsiden

  1. Oppvekst
  2. Familie
  3. Kina
  4. USA
  5. Barn