Lever 50-tallsdrømmen i Norges største atriumhusområde

— Det var som å kjøre gjennom en forstad i USA på 60-tallet, med hvite lave hus, rette linjer og barn som lekte ute i gaten.

Publisert:

INNRAMMET: Stian Nybru, Gina Aakre og barna Leonora (6) og Hennie (3) har sin egen hageflekk omkranset av hus på tre sider og tregjerde på den siste. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

— Jeg har alltid vært fascinert av 50-tallet, av bilene, musikken og rockabillystilen. Etter hvert har jeg også blitt mer opptatt av interiør. Det er en livsstil, sier Stian Nybru.

Første gangen han kjørte gjennom området av 236 tilnærmet identiske atriumhus på Ammerud i Groruddalen i Oslo, var han solgt.

— Det var som å kjøre gjennom en forstad i USA på 60-tallet, med hvite lave hus, rette linjer og barn som lekte ute i gaten. Jeg føler jo at jeg bor i en amerikansk forstad i Groruddalen, sier han og referer til byen Palm Springs, kjent for sin «mid century modern»-arkitektur.

— Vi har en forkjærlighet for «mid-century modern»-stilen. Vi har innredet med teak og design fra 50- og 60-tallet helt siden vi kjøpte vår første leilighet på Grünerløkka, forteller han.

Drømmehuset kostet henne rundt 500.000 kroner:

Les også

Kiteren Kari (38) bor i en meget oppgradert container i fjæra i Lofoten

BRED: Familiens Plymouth Savoy fra 1955 kommer bare så vidt inn i garasjen. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Lapp i postkassenAt de endte opp i et atriumhus på Ammerud, var likevel langt fra selvsagt.

— Vi ventet vårt første barn og drømte om rekkehus, så vi solgte leiligheten vår og begynte å lete, forteller Nybru.

Det viste seg å bli vanskeligere enn de trodde. Paret tapte den ene budrunden etter den andre, mens prisene bare gikk oppover.

— En dag glemte jeg å spesifisere søket på Finn til de områdene vi hadde sett oss ut. Da dukket et atriumhus på Ammerud opp. Vi visste lite om boligområdene i Groruddalen, men dro på visning fordi vi likte arkitekturen, forteller han.

ENKELT: Arkitekten foretrakk det enkle og funksjonelle. Det er derfor lite ekstravagant ved Stian og Ginas inngangsparti. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

De vant budrunden, men fikk likevel ikke mulighet til å kjøpe huset fordi et OBOS-medlem med lengre ansiennitet benyttet seg av forkjøpsretten.— Vi vant flere budrunder, men tapte på forkjøpsrett. Til slutt kopierte jeg opp 250 lapper og puttet i hver eneste postkasse i borettslaget med spørsmål om noen ville selge til oss for å slippe utgifter til megler, forteller han.

Paret fikk til slutt napp, og i 2012 flyttet de inn i ett av de hvite husene.

— Jeg er glad vi endte opp her og ikke i rekkehus. Huset oppleves større når alt du trenger er på ett plan i stedet for å fordeles over flere små etasjer, sier Aakre.

— I tillegg er hagen mer privat. Bor du i rekkehus, er det gjerne bare en hekk mellom deg og naboen, sier hun.

- Jeg hadde hverken god økonomi eller var spesielt handy, sier Camilla Johannessen:

Les også

Minnene etter far: Da faren døde hadde ikke Camilla egentlig råd til å arve huset.

UTEROM: Det private atriet gir rom for lek og uteliv uten innsyn. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

DRABANTBY: Atriumhusene på Ammerud ble bygget som et teppe mellom høyblokkene og marka. Foto: Byantikvaren i Oslo

Modernistisk arkitekturBorettslaget ble tegnet av arkitekt Håkon Mjelva, og sto ferdig på midten av 1960-tallet. I dag står de 87 kvadratmeter store husene på Byantikvarens gule liste, og danner Norges største område med atriumhus.

— Drabantbyen på Ammerud ble planlagt med en kombinasjon av blokker og småhusbebyggelse. Håkon Mjelva lanserte ideen om at man i stedet for rekkehus skulle bygge atriumhus, forteller antikvar hos Byantikvaren i Oslo, Gry Eliesen.

STILRENT: Arkitekt Håkon Mjelva var opptatt av rette linjer. Kun garasjeport og inngangsdør brøt opp i de hvite fasadene. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo/Norsk Teknisk Museum

FARGEFLEKK: Rosa flamingoer pynter opp i hagen. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Atriumhuset var forholdsvis nytt i Norge, og byggeprosjektet var et stort eksperiment.— Husene hadde ingen vinduer ut mot gaten, kun mot atriet. Dette klare skillet mellom private og offentlige uteområder representerte noe nytt, forteller hun. Mjelva var modernist, og sto for en funksjonell arkitektur med rene linjer. Fasadene på atriumhusene skulle hverken forstyrres av vinduer eller overbygg over inngangspartiet.

— Han fikk reaksjoner fra husmødre som syntes det var trist å ikke kunne se ut på livet utenfor, forteller hun.

Atriumhusene slo aldri helt an i Norge, både fordi de ikke egner seg så godt for bratt terreng, og fordi man utover på 1970-tallet ble mer opptatt av fellesskap. Den lukkede fasaden ble sett på som en ulempe.

— I dag er husene veldig populære, sier Eliesen.

Hjemme hos skuespiller Kyrre Haugen Sydness og samboer Lone Torvik:

Les også

Grunnflaten på dette huset er bare 57 kvm: - Det er mange som stopper for å se. Vi hadde til og med en turistbuss innom her.

HJEMMESNEKRET: Da Stian Nybru ikke fant den hyllen han ønsket seg, snekret han den like godt selv. Foto: Stian Nybru

TotalrenoveringStian og Gina har gjort mye med huset og hagen siden de overtok. Kjøkkenet og badet er totalrenovert, og alle overflater er pusset opp.

— Vi har forsøkt å hente frem noe av den stilen som var her opprinnelig. Blant annet har vi en vegg i finer. Og vi har forsøkt å ta vare på detaljer som for eksempel de gamle vippebryterne. Elektrikerne syntes nok jeg var litt rar, men de bryterne er jo noe av det fineste i hele huset, sier han.

TEAKFARGE: På kjøkkenet har Stian Nybru skrog fra IKEA kombinert med eikefronter laget av møbelsnekker – beiset i passende teakfarge. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Mange av møblene er arvet eller kjøpt brukt.— Stringhyllene og lenestolen er arvegods og kommer fra en møbelfabrikk på Elverum hvor morfaren til Gina jobbet. Ellers har jeg masse autosøk på Finn, og bytter ut møbler hele tiden, sier han.

Sofaen er imidlertid av nyere dato.

  1. DETALJER: Familien har bevart de originale detaljene der det er mulig, slik som de gamle vippebryterne. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

  2. STILEN: Passer huset. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

VARME: Peisen satte familien opp etter at de flyttet inn. Foto: Stian Nybru

— Gamle sofaer er dessverre ofte ikke så gode å ligge på. Men denne Bolia-sofaen syntes vi gled godt inn i «mid-century modern»-stilen, sier han.Finner han ikke akkurat det møbelet han ser for seg, lager han det selv. Blant annet er stuebordet og hyllen over sofaen hans eget design.

Huset er arkitektens første, og er tegnet med gratisprogram fra internett:

Les også

Da den første byggesøknaden ble avslått, måtte de tenke helt nytt

RETRO: Det meste i stuen er arvet, kjøpt brukt eller laget selv. Med unntak av sofaen, som er fra Bolia. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Fremhevet atrietKjøkkenbenker og -skap består av skrog fra IKEA og eikefronter laget av en møbelsnekker. Frontene har Stian beiset i teakfarge for at de skal passe inn med resten av møblementet.

Også hagen har de lagt en del jobb ned i.

— Da vi flyttet inn var det mye steinheller her, og en skummel gresk statue. Så vi har lagt plen, plantet bambus og satt opp lys som fremhever atriet. Siden alle vinduene vender mot atriet, var det viktig for oss å få mest mulig ut av det, sier han.

Nabolaget er det heller ingenting å si på.

INNRAMMET: Stian Nybru, Gina Aakre og barna Leonora (6) og Hennie (3) har sin egen hageflekk omkranset av hus på tre sider og tregjerde på den siste. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

— Vi trives veldig godt. Og det er et generasjonsskifte på gang her nå. Eldre flytter ut, og unge barnefamilier inn. Vi rekrutterer nye kjøpere fra venneflokken så godt vi kan, og har allerede noen vennepar som har flyttet inn, forteller han.Men huset har noen baksider: Garasjen er såpass trang at det er med nød og neppe de kommer inn med sin Plymouth Savoy fra 1955.

Publisert: