Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg

Komprimerte hus er fremtidens måte å bo på, tror sivilarkitekt Kirsti Sveindal.

Publisert: Publisert:

KVITTE SEG MED TING: For å bo kompakt krever at du tar et oppgjør med livsstilen din, mener Kirsti Sveindal. - Når du kvitter deg med de unødvendige gjenstandene får du mer oversikt og det blir lettere å ta vare på det du har. Livsstilen krever mindre tid og penger og du får overskudd og tid til det som er viktig i livet. Foto: Irene Jacobsen

  • Irene Jacobsen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

MØBLERE SELV: Kirsti Sveindal sine mikrohus har ingen multifunksjonelle møbler som brukes både til spisebord og seng. – Jeg ønsker å skape et fullverdig hjem, som folk kan møblere selv, men i mer komprimert utgave, sier hun. Foto: Irene Jacobsen

Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus.

Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel.

Startmicrohousing heter det nystartede firmaet i Haugesund, og det er ikke tilfeldig at hun bruker verbformen i firmanavnet. Sveindal mener at vi rett og slett må begynne å bo på en ny måte.

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

– I Norge har vi vært vant til å breie oss ut og bruke plass, både fordi vi har store arealer tilgjengelige og fordi energikostnadene våre er lave. Trenden tidligere har vært at folk legger til areal for å sikre at de ikke bygger for lite, nå er det i ferd med å snu. Vi blir mer bevisste på arealbruken. Kloden vår tåler heller ikke at vi fortsetter i samme stil. Mange ønsker seg lavere bokostnader, mindre lån og mer fritid. Tid er jo den nye luksusvaren, mener Sveindal.

MIKROHUS: Prototypen står i en bakgård i Haugesund. Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Haugesund satser på mikrohus for det norske markedet. Foto: Irene Jacobsen

LURE LØSNINGER: To glassdører ligger over hverandre, når de brettes ut blir de til en dusjnisje. Foto: Irene Jacobsen

Prototypen på 60 kvadratmeter står på en liten parkeringsplass i Haraldsgata 10 i Haugesund, midt mellom store gamle villaer.

Du kommer inn i en liten gang, og deretter inn i stue/kjøkken der det er over fire meter under taket.

Skal du bo på lite areal er volum viktig, mener sivilarkitekten. Hemsen på 17 kvadratmeter kan brukes til soverom, tv-stue, treningsrom eller hjemmekontor.

Les også

Kiteren Kari (38) bor i en meget oppgradert container i fjæra i Lofoten

Akkurat nå er det faktisk arkitektkontoret hennes. Utvendig er det en to kvadratmeter isolert bod og en stor terrasse langs stueveggen. Søknaden om husbankfinansiering er inne til behandling nå.

Detalj. Foto: Irene Jacobsen

LAGRING: Soverommet har plass til en 140-seng og nattbord på begge sider. Kirsti har dessuten valgt en sengevariant med lagringsplass under madrassen. Nå står både printeren og støvsugeren her. Foto: Irene Jacobsen

– Hvem ser du for deg skal bo i dine mikrohus?

– Alle slags folk. Fra aleneforsørgeren som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, til siviløkonomen som vil bruke tiden på reiser. Lista er lang, det kan være miljøaktivisten som tar ansvar, pensjonister som ønsker det lettstelt, pendlere som er lei av å bo på hotell eller hjemmearbeideren som ønsker å skille mellom arbeid og fritid, sier Sveindal.

Å fylle byenes brakkområder med mobile småhus blir allerede gjort i enkelte byer i utlandet, Sveindal mener det bør gjøres i Norge også.

JOBBER HERFRA: Her på hemsen har faktisk Sveindal arkitektkontoret sitt. Noen ser for seg å bruke toppetasjen til tv-stue, lekerom, soverom – eller til og med treningsrom. Foto: Irene Jacobsen

LYS: Også på hemsen er det godt takhøyde, et stort takvindu slipper inn lys. Foto: Irene Jacobsen

Les også

Aurore (24) skal flytte inn i Bergens minste hus

– Men kunne du bodd så trangt selv?

– Ja, absolutt. XL-varianten hadde passet oss perfekt, den har fire soverom. Men siden vi bygde hus i 2008 er det egentlig ikke aktuelt å flytte nå. Men om vi skulle bygd nytt ville jeg aldri bygd et så stort hus som vi gjorde da.

Modell Medium – samme som prototypen. Foto: Illustrasjon: Startmicrohousing

KOMPAKT STORFAMILIELIV: – Det har hele veien vært viktig å skape hjem som kan brukes over tid; at kvalitet vektlegges både i planløsninger, materialvalg og utførelse. God bokvalitet skapes gjennom smarte, arealeffektive løsninger, gjennomlys, høyde under taket og nok oppbevaringsplass, sier sivilarkitekten. Foto: Illustrasjon: Startmicrohousing

Den største varianten. Foto: Illustrasjon: Startmicrohousing

Frittstående hotellrom

Mikrohusene fra Haugesund kommer i størrelsene XS til XL. Den minste er under 20 kvadratmeter, den største 100 kvadratmeter.

XS og S selges som mobile enheter; det vil si at de løftes på plass i ett stykke. Disse kalles mikrohus, M til XL kaller hun minihus.

XS ser hun for seg kan brukes som et gjestehus i hagen eller som en hybel.

Hun har tegnet et skisseprosjekt til et landskapshotell på Karmøy, der mikrohusene nyttes som frittstående hotellrom i den storslåtte naturen ved havet.

MINDRE TING: «Compact living», kalles det i USA. Det er miljøvennlig fordi det brukes mindre byggematerialer, oppvarmingsbehov blir ikke så stort, vannforbruket går ned og det gjør også driftsutgiftene. Dessuten har du ikke plass til å kjøpe så mange ting. Foto: Irene Jacobsen

Les også

Bor smart på 55 kvadrat: Studenten som eier i stedet for å leie

Alle modellene står på påler, du trenger ikke hverken å skyte eller grave sår i terrenget.

Så snart prototypen på det minste av mikrohusene er ferdig, XS på 20 kvadratmeter, er planen å dra på signingsferd i Norge.

– Haugesund er jo ikke akkurat supersentralt, så om jeg skal få vist det frem til resten av landet må jeg nesten reise rundt litt, sier hun og ler.

– Vi kan bo like komfortabelt på mye mindre areal enn vi kanskje innbiller oss at vi trenger. Er det smart innredet trenger du ikke så mye plass. Og vil vi egentlig bo oss i hjel, undrer arkitekten.

– Vi må bo tettere

Fremtidens hus er kompakte, tror Osmund Løge, leder for salg og marked hos Duplo Element i Rogaland.

Han tror også at en enda større del av husene våre kommer til å være prefabrikkerte i tørre haller.

LEK: Metalltapeten ved spisebordet innbyr til ordlek. Foto: Irene Jacobsen

– Vi trenger å bo tettere, energiforbruket må ned. I Oslo bor allerede folk mye tettere enn i de fleste andre norske byene, men dette kommer til å gjelde alle byene, sier han.

I Sverige er prefabrikkerte treelement mye mer utbredt enn i Norge.

I Norge finnes det flere elementfabrikker, Løge forventer at de skal bli enda flere i årene som kommer.

– Urbane nordmenn lever mer og mer av livet sitt utenfor boligen, og du dekker ikke nødvendigvis til selskap for 20 i alle faser av livet. Ja, vi er absolutt klar for å bo mer kompakt, sier han.

Les også

Katrine (26) sparte penger på å kjøpe med venninne

Høyt under taket og mye luft. Den ekstra takhøyden gjør at rommet faktisk føles større enn det er. I de øverste skapene lagres alt fra julepynt til skiutstyr. Foto: Irene Jacobsen

Men vi er ikke så urbane som vi tror

– Startmicrohousing er et morsomt konsept. Vi har sett lignende flere ganger før. Men de er ikke løsningen på hverken bolig- eller klimautfordringene, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Han er enig med arkitekten i Haugesund om at vi breier oss for mye ut i Norge og tror at vi kommer til å bo tettere i fremtiden.

Men Øye mener fortettingen må skje i høyden – ikke ved at vi bygger små eneboliger.

– Det eneste som er energiøkonomisk lønnsomt er å bo oppå hverandre i blokker. Det har også FNs klimakomité slått fast. I Norge bor nå 80 prosent av oss i urbane strøk, for 20 år siden gjaldt det bare 60 prosent. Byene våre er fortsatt ganske kvasiurbane. I Oslo bor det 4500 personer pr. kvadratkilometer, i Barcelona er tallet 16.000. Vi har mye å gå på, vi er ikke så urbane som vi tror, sier Øye.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fire nye koro­nasmit­tede i Stavanger – ett av tilfel­lene har ukjent smitte­kilde

  2. XXL Forus-ansatt har fått korona – kommunen ber kunder følge med på symptomer

  3. Øyvind Haukland er død

  4. Fortsatt ingen kontakt mellom partene – busstreiken trappes opp til Roga­land lørdag

  5. Over 30 prosent utvikler ikke symptomer på korona: – De går under radaren

  6. I kjøkken­skapet finnes mel som trolig er over 50 år, kaffe av litt nyere dato og servise med Telever­kets logo på

  1. Bolig
  2. Arkitektur
  3. Boligmarkedet
  4. Haugesund
  5. Teknologi