Rundt halvparten stryker på teoriprøven: Dette sliter vi mest med – og her er svarene

Vi har sjekket hvilke fylker som gjør det best og dårligst.

Publisert: Publisert:

En fersk oversikt vi har fått tilgang til fra Statens vegvesen, viser at det er store regionale forskjeller. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • Elise Rønnevig Andersen
    Journalist

I fjor ble det gjennomført 125.907 teoriprøver for bil. 41 prosent av disse ble ikke bestått.

Det viser nye tall fra Statens vegvesen.

Den ferske oversikten viser at det er store forskjeller på blant fylkene. Enkelte steder stryker 50 prosent. Best i klassen er Vestland der «kun» 37 prosent stryker.

HELE OVERSIKTEN: Her består færrest teorien

FylkeAntall bestått Ikke beståttAntall gjennomførte prøver
Nordland50 %50 %7141
Svalbard50 %50 %16
Troms og Finnmark54 %46 %6628
Innlandet57 %43 %9119
Møre og Romsdal57 %43 %6842
Trøndelag57 %43 %11.804
Vestfold og Telemark58 %42 %10.087
Agder58 %42 %8384
Rogaland61 %39 %11341
Oslo61 %39 %12.757
Viken62 %38 %27.651
Vestland63 %37 %14.133

Kilde: Statens vegvesen

Flere består

28 prosent strøk på sitt første forsøk. Blant dem som prøvde seg for andre gang, strøk 44 prosent. 56 prosent stryker på sitt tredje forsøk.

Generelt er det flest i aldersgruppen 15–22 år som består, forteller rådgiver Jørgen Melbye Ingebrigtsen i divisjon trafikant og kjøretøy i Statens vegvesen.

– Andelen som består i de yngste aldersgruppene er høyere enn gjennomsnittstallene for alle aldersgrupper. Det er også i de yngste aldersgruppene de fleste kandidatene befinner seg, sier han.

Rådgiver Jørgen Melbye Ingebrigtsen i divisjon trafikant og kjøretøy i Statens vegvesen. Foto: Privat

Antallet som stryker på teoriprøven har gått ned fra 51 prosent i 2018 til 41 prosent i fjor. Dette er en positiv utvikling, understreker Ingebrigtsen.

– Men vi foretrekker å fokusere på andelen som består fremfor dem som stryker. Andelen som består har variert fra 62 prosent i 2015 til 49 prosent i 2018, sier han.

– Dette skyldes nok naturlige variasjoner, men det kan også ha en sammenheng med at ventetiden for praktiske prøver i perioder har vært lengre, noe som kan ha ført til at kandidater har gått opp til teorien før de var klar.

Ifølge Ingebrigtsen sliter mange kandidater med oppgaver som omhandler skilt og generelle trafikkregler, plassering av kjøretøy, men også oppgaver som innbefatter tall og utregninger.

Les også

Slik reduserer du smittefaren i bilen

Dette sliter vi mest med

Teoriprøven har i utgangspunktet 45 spørsmål med syv tillatte feil. Gjennomføring av teoriprøven koster 660 kroner, mens oppkjøring koster i overkant av en tusenlapp. Se full prisoversikt her.

Ole Magnus Ekelund er markedsansvarlig i Lime Green Digital AS, selskapet som eier og drifter teoritentamen.no.

De ferske tallene fra Statens vegvesen viser antall gjennomførte teoriprøver. Statistikken viser ikke hvor mange enkeltindivider som har tatt teoriprøven eller strøket på den.

– Både Veivesenet og trafikklærere vi snakker med, kan fortelle at mange elever tar seg råd til å prøve og feile både to og tre ganger.
Elevene sliter mest med tema som bremselengder, skilt, fartsgrenser og kjøring med tilhenger, forteller Ekelund.

– Vi registrerer også at elever sliter litt ekstra med oppgaver som omhandler tall og spesifikk terminologi.

Ekelund har samlet fem spørsmål mange sliter med. Riktige svar er merket med fet skrift:

1. Du blir forbikjørt. Hva er riktig?

  • Jeg skal holde til høyre i kjørefeltet, og ikke øke farten
  • Jeg har ingen plikter når jeg blir forbikjørt
  • Jeg skal alltid beholde fart og plassering
  • Jeg skal legge meg ut i veiskulderen

Forklaring: I trafikkreglene står det «Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten.» Den som blir forbikjørt har altså plikt til å tilpasse kjøringen for å lette forbikjøringen.


2. Hva er riktig om refleksvest i bil?

  • Man må ha med én refleksvest til hver passasjer
  • Vesten skal være tilgjengelig fra førersetet
  • Refleksvesten skal kun benyttes ved nødstans i mørket
  • Det er ikke påbudt, men anbefalt med refleksvest i bil

Forklaring: Du skal ha med minst én refleksvest i bilen, og den skal være tilgjengelig fra førersetet. Du skal få tak i den uten å gå ut av bilen.


3. Du skal slippe av en passasjer på denne veien. Hvor skal du plassere deg når du stanser?

Foto: teoritentamen.no

  • Helt til høyre i eget kjørefelt
  • På fortauet
  • Helt til høyre i veibanen
  • Her er det stans forbudt, så jeg kan ikke stanse

Forklaring: Skal du stanse på denne veien, må du stanse helt til høyre i eget kjørefelt. Det er forbudt å stanse i sykkelfelt og på fortau.


4. Hva er riktig om dette skiltet?

Foto: Knut Fjeldstad

  • Skiltet viser anbefalt fartsgrense
  • Skiltet gjelder frem til neste kryss
  • Fartsgrensen gjelder for et helt område
  • Skiltet betyr at veien er gågate

Forklaring: Dette skiltet varsler om fartsgrense 30 km/t. Fartsgrensen gjelder i et helt område, helt til det blir opphevet av skiltet «slutt på fartsgrensesone», «gågate» eller «gatetun». Det mister altså ikke gyldighet ved neste kryss, slik som vanlig fartsgrenseskilt gjør.


5. Det er fartsgrenseskilt på begge sider av veien. Hva betyr det?

  • Fartsgrensen endres
  • Skiltene gjentar allerede eksisterende fartsgrense
  • At fartsgrensen er over 50 km/t
  • At sikten i området er begrenset

Forklaring: Fartsgrenseskilt brukes både for å minne om eksisterende fartsgrense, og for å varsle om ny. Når det er fartsgrenseskilt på begge sider av veien, er det ny fartsgrense. På veier med dårlig sikt kan man bruke fartsgrenseskilt på én side av veien, selv om det er endring i fartsgrense.

Publisert:

Les også

  1. Koronapandemien endrer trafikkadferden: Noen tror det er færre kontroller og tramper inn gasspedalen.

  2. Slik gjør du bilen vårklar – steg for steg

  1. Bil
  2. Førerkort
  3. Statens vegvesen