Tingene gir trygghet: - Når jeg lukker øynene og holder i dem, føler jeg at det fortsatt lukter pappa

Nafissa Osman har levd på flukt siden hun var ti år. Tingene hennes har vært viktige for å skape og definere hva som er et hjem.

Bildet over sofaen er av den tysk-nigeriansk musikeren Nneka, og tatt av fotograf Lars Opstad på Parkteatret under Oslo World i 2011, Nafissa har det på lån. Hun har arbeidet som frivillig for Oslo World siden 2008. Puffene er loppemarkedsfunn. Foto: Karen Gjermundrød

  • Karen Gjermundrød
Publisert: Publisert:

I 2003 kom 20 år gamle Nafissa Osman alene til Norge fra Somalia etter at foreldrene, som var politisk aktive, ble drept. Da hadde hun levd på flukt siden hun var ti år gammel. Hva har du med deg i et liv som flyktning? Det eneste Nafissa Osman har i dag etter foreldrene sine, er bønneperlene fra faren.

– Bønneperlene betyr veldig mye for meg. De er et minne fra pappa som gjør at jeg føler at han er hos meg, sier Nafissa Osman om perlene. Foto: Nafissa Osman

– Jeg har hatt bønneperlene siden pappa døde. De betyr kjærlighet og trygghet. Når jeg lukker øynene og holder i dem, føler jeg at det fortsatt lukter pappa, forteller hun.

Det har tatt tid, men i dag ser hun på Norge som hjemme.

For tiden leier hun en leilighet i et hyggelig nabolag på Ensjø, en leilighet hun har satt sitt preg på.

– Jeg hadde ikke tenkt over det før søsteren min påpekte det: Jeg har en del gamle møbler i lignende stil som i hjemmet vårt i Somalia hadde før krigen. Blant annet et bord og en radiokommode. Denne preferansen har vært helt ubevisst fra min side, men hvem vet – kanskje det ga meg en vag følelse av noe kjent og trygt? undrer hun.

Les også

Hun sparer tusenvis av kroner på å lage interiør selv

Bruk og kast-mentaliteten skremmer henne. Her er Alice Bratås’ seks beste DIY-tips.
  1. Stueveggen er dekorert med gjenstander som hører til den somaliske nasjonaldrakten for menn. De bruker kniv i beltet og skjold, samt lammeskinn, som kan rulles ut til en slags sekk for oppbevaring av vann, melk eller tørket kjøtt. Foto: Karen Gjermundrød

  2. Det vibrerende stoffet på sofaen heter Kente og er et håndvevet stoff som brukes i den ghanesiske nasjonaldrakten. – Jeg har alltid vært fascinert av dette stoffet, og søsteren min kjøpte det med til meg på reise. Foto: Karen Gjermundrød

Kimonoen er kjøpt brukt på fretex under Øyafestivalen. En tuk-tuk fra Senegal som pryder vinduskarmen, er en gave fra slektninger. Foto: Karen Gjermundrød

Savnet et hjem

Nafissa Osman har alltid savnet å ha et hjem. I 2011 kalte hun Norge hjemme for første gang. På vei til Oslo etter å ha vært på besøk i Afrika for første gang etter ni år visste hun at hun savnet Norge.

Osman hadde sett politivold i Somalia, og idet hun så tre væpnede militærpoliti på flyplassen i Frankrike tenkte hun at «takk og lov, det der har vi ikke hjemme i Norge».

– Jeg husker jeg skvatt av mine egne tanker om at jeg betraktet Norge som hjemme, forteller hun.

Etter den dagen har hun tenkt mye over hva som er et hjem er for henne.

– Jeg har bodd i kollektiv i ni av de 16 årene mine i Oslo. I starten var det alltid ulik innredning. Derfor ble det med tiden kjempeviktig for meg å ha med meg mine egne møbler inn i nye kollektiv. Siden jeg har flyttet så mye så har tingene mine blitt en trygghet for meg, fordi de er med å definere og skape hjemmet mitt.

I 2007 fikk hun tilbud om lån fra Husbanken og angrer veldig på at hun ikke slo til og kjøpte leilighet. Hun var blitt skremt etter at en venninne som kjøpte et oppussingsobjekt, fikk problemer og måtte gå til sak mot håndverkerne som hadde pusset opp badet.

– Jeg hadde ikke et stort nettverk av venner og familie å støtte meg på, og tenkte at det var best jeg ventet noen år. I dag har jeg ikke sjanse til å kjøpe noe i nærheten av Oslo, sier hun.

I løpet av årene i hovedstaden har Nafissa Osman bodd i flere ulike bydeler og ti ulike leieleiligheter. Hun forteller at hun også har opplevd å bli diskriminert på leiemarkedet på grunn av navnet sitt. I to perioder har eneste utveien vært å bo på sofaen til venninner. Redningen har som regel vært leiemuligheter som har dukket opp via bekjentskaper. Hun legger ikke skjul på at det har vært slitsomt og til tider deprimerende å flytte så mye.

Stolene er kjøpt på Finn.no. – Jeg hentet to stykker i en garasje i Holmenkollen. Selgeren hadde arvet dem av onkelen sin, de hadde kommet med en container fra Paris. Foto: Karen Gjermundrød

Les også

– Vi gjorde et kupp da vi kjøpte huset. Det var ingen andre som ville ha det

Billedkunstner Cathrine Knudsen omgir seg med danske designklassikere, kunst og gamle bondemøbler i 70-tallshuset i…

Ting ga trygghet

I 14 år samlet hun ting uten å kaste. Før hun flyttet til nåværende leilighet kvittet hun seg med masse, noe hun forteller var vanskelig for henne.

– Jeg gikk amok på loppemarkeder, og har hatt svært vanskelig for å kvitte meg med ting. Det hopet seg opp. Vennene mine har vært har vært lei av å hjelpe meg med flytting på grunn av mine loftsboder fulle av ræl, sier hun.

  1. Krus med håndlaget perletrekk fra Somalia. En kjærkommen gave fra søsteren. Foto: Karen Gjermundrød

  2. Masai-stoffet på kjøkkenbordet er typisk både i Tanzania, Kenya og deler av Somalia. Foto: Karen Gjermundrød

Etter å ha gått to år i terapi for å løsrive seg fra tingene, forstår hun bedre grunnen til at hun har samlet. Det ble enklere å gi slipp.

– Psykologen min mente det kom av traumer, og at grunnen er at jeg har et savn og en sorg i meg. At jeg har brukt tingene som en trygghet, fordi jeg har mistet så mye og så mange, forteller hun.

Et loppemarked fylte opp to store biler da de kom og hentet alle de overflødige tingene hennes.

– Det føltes først veldig rart og vondt å gi det fra seg. Men samtidig føltes det godt å forstå hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. Før forsto jeg det ikke og ble lei meg når folk kommenterte hvor mye jeg hadde, medgir Nafissa Osman.

De siste to årene har hun knapt kjøpt noe. I dag klarer hun å gå på loppemarkeder uten å handle. Om hun skulle kjøpe noe, er det brukt, både når det kommer til ting og klær.

Afrikanske tekstiler og skandinavisk vintage preger hjemmet hennes.

– Jeg føler nå at jeg har alt jeg trenger. Finner jeg noe jeg liker bedre ,leverer jeg det har for mye av inn igjen til loppemarkeder. Jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg har det nå og er for første gang fornøyd med det jeg har, sier Nafissa Osman med et stort smil.

Publisert:

Mest lest

  1. I fem-seks meter høye bølger hoppet Kim (44) fra redningsskøyta til seilbåten for å redde Thore (74)

  2. Nå øker smitten i Italias suksessregion. En superspreder får skylden.

  3. De frykter stans i historisk laksefiske på havet

  4. Så mye større er risikoen for å bli korona-smittet dersom du reiser utenlands i sommer

  1. Webview