Er det greit å krangle foran barna?

Norske par er på krangletoppen i Europa. Dette kan barn lære av voksnes krangling, men vær obs på fellene.

Publisert: Publisert:

HVORDAN KRANGLE RIKTIG: Hvordan vi løser og reparerer en krangel, er avgjørende for å trygge barna.- Reparasjon er undervurdert. Vi forventer at barn skal si unnskyld. Det betyr mye at vi foreldre også sier unnskyld til hverandre, men man må mene det. Det må være ekte, sier psykolog Trine Eikrem. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

  • Emma Therese Hansen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Vi har en tendens til å misunne sør-europeerne som lett bruser med fjærene og ikke tar fem øre for å rense luften for slagg med et par minutters tirade på spansk eller italiensk. Nordmenn har tradisjonelt blitt sett på som konfliktsky.

Kanskje må vi tro om igjen. En undersøkelse gjort av forskere i 2014 viser at nordmenn, sammen med finner og islendinger, troner på krangletoppen i Europa.

Dette krangler vi om

TAKLER BARNET DET? - Når et barn kommer inn i et rom, merker det om noe har skjedd. Hvis barnet takler det, går det fint, men hvis barnet føler seg utrygg, så er det et problem, sier Trine Eikrem, psykolog og leder ved Enerhaugen familievernkontor i Oslo. Foto: Privat

Hele 81 prosent av alle som er i et parforhold i Norge svarer at de er uenige med ektefellen eller samboeren om husarbeidet mot 50 prosent i land som Frankrike, Spania, Portugal og Hellas. Vi krangler også mest om penger og om jobb utenfor hjemmet. Psykologer og samlivsterapeuter tror dette har med likestillingen å gjøre.

Norske par er mer likestilte enn i Europa, dermed er også forventningeneog rollene til menn og kvinner likere, noe som kan gi rom for flere tøffe diskusjoner.

Les også

Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen

Krangel eller diskusjon?

Slutt å krangle, sier barna. Vi krangler ikke, vi diskuterer, svarer foreldrene. Men hvem har rett, og hva er forskjellen på kranglete og engasjerte voksne?

— Når vi krangler har vi et større emosjonelt trykk enn under en diskusjon. Barna kan da kjenne at vi ikke er helt tilstede i det som foregår rundt oss. Krangelen gir oss et tunellsyn der vi har hovedfokus på den vi krangler med. Barna kan da oppleve at vi forsvinner emosjonelt fra dem, sier Trine Eikrem, psykolog og leder ved Enerhaugen familievernkontor i Oslo.

Hun mener krangling som regel handler om dårlig kommunikasjon og ulike forventninger.

- Når vi krangler er det oftest fordi noen forventninger er brutt. Vi forventer og antar mye uten å sjekke det ut med den andre først. Det kan være tøft å innse at man ikke blir forstått fullt ut og at man må avklare ting. Som forelsket, føler man seg jo hundre prosent forstått. Men ingen av oss er tankelesere.

Les også

Fått med deg innlegget om «overomsorg» av barn?

Krangling er en øvingsarea

Monica Johnsen i Parterapeutene AS mener at krangling er en øvingsarena for foreldre.

— Krangling er som regel et uttrykk for at en vil noe, noe som er bra i et forhold. Det er når en gir opp og avstanden blir for stor, at det er fare for parforholdet. Helt til en klarer å sette ord på følelser, behov og mulige løsninger på en god måte, vil krangling være en øvingsarena for dette. En krangel blir destruktiv når den går i sporet «det er du som må gjøre noe».

Les også

Når er det riktig å si til andre foreldre at barna deres gjør noe galt?

Johnsen mener det er viktig å sette ord på hva man selv mener fremfor å skylde på den andre.

— Å uttrykke egne følelser istedenfor å legge skylden på den andre, gir rom for vekst for foreldrene, og det lærer barna at å sette ord på det som foregår innvendig er helt ok. Barna lærer at det å sette grenser er lov og nødvendig for å bli kjent med og respektere hverandre. Det er mye lettere å få empati for en som sier: «Jeg er usikker når jeg opplever at …» enn for en som sier: «Det er så tåpelig når du …». Empati er viktig i alle relasjoner.

Barn merker at vi blir sinte. Hvis vi likevel sier at «Nei, vi er ikke uvenner», så blir barn veldig usikre. Trine Eikrem, psykolog

Barn merker den «rosa elefanten i rommet»

Barn er ulike. Noen tåler mye, mens andre reagerer kraftig når mamma og pappas stemmer heves et par hakk.

Ved å bagatellisere og avfeie krangler som diskusjon, undervurderer man ofte barn. Barn får som regel med seg den rosa elefanten i rommet.

— Når et barn kommer inn i et rom, merker det om noe har skjedd. Hvis barnet takler det, går det fint, men hvis barnet føler seg utrygg, så er det et problem. Barn merker at vi blir sinte. Hvis vi likevel sier at «Nei, vi er ikke uvenner», så blir barn veldig usikre og tenker:«Stemmer det ikke det jeg føler?». Si heller: «Jo, akkurat nå er vi uvenner, men vi er glade i hverandre for det, så ikke bekymre deg», råder Eikrem.

Barns usikkerhet kan komme til syne på flere måter når foreldre krangler.

— Barn er kloke, men ikke alltid så strategiske. Hvis barn blir redde, kan mange begynne å mase for å påkalle seg oppmerksomhet fordi de er usikre. Hvis barna maser, er det et tegn på at de synes det er ubehagelig, de vil gjerne ha foreldrene sine tilbake. Mange kan også trekke seg unna, andre blir klengete. Foreldre svarer gjerne med «ikke nå» og kan bli sinte på barna etterpå, sier Eikrem.

Etter en krangel er det de voksne som har ansvaret for å stabilisere situasjonen igjen for barna.

Bør vi vente til barna har lagt seg?

For å skåne barna velger mange foreldre å krangle etter at barna har lagt seg. Men også små gryter har ører.

- Barn hører mye mer enn vi tror. Foreldre vet ikke alltid hvor høyt de prater, sier Eikrem.

ET UTTRYKK FOR AT EN VIL NOE: - Krangling er som regel et uttrykk for at en vil noe, noe som er bra i et forhold. Det er når en gir opp og avstanden blir for stor, at det er fare for parforholdet, sier parterepeut Monica Johnsen. Foto: Monica Johnsen i Parterapeutene AS

Hun råder foreldre til ikke å skjule krangelen fra kvelden i forveien. — Dagen etter kan man si: «Hvis dere hørte noe i går, så … men vi er venner nå». Det er bedre enn å late som om det ikke har skjedd.

Men barn trenger ikke nødvendigvis å høre absolutt alt.

— Det er ikke sikkert at barna trenger å høre at mamma eller pappa ikke har lyst til å dra til svigermor osv. Noen ganger kan det være lurt å vente med å diskutere til man er sikker på at barna ikke får med seg hva man snakker om.

Varsellampen som bør blinke

Det finnes gode og dårlige måter å krangle på. Ofte kan en timeout være riktig når det blåser som verst.

- En varsellampe bør blinke når man har lyst til å karakterisere den andre negativt og si nedsettende ting om hverandre, sier Trine Eikrem.

Hun råder foreldre til å finne ulike stoppemekanismer når det koker over.

— Forsøk å stoppe opp før du får lyst til å såre. Ta en timeout, men en timeout betyr ikke at man bare går sin vei og ikke kommer tilbake. Det er viktig at man avtaler når man skal komme tilbake. Skal vi snakke mer sammen før vi legger oss? Ta det i morgen? Holder det at jeg går en tur? Man må få snakket ferdig, så lenge man føler seg utrygg.

Er skapene overfylte?

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

Når foreldrene er uenige skaper det et handlingsrom for barna

Noen krangler kan også handle om barna eller man kan krangle med barna. Flere voksne har en oppfatning av at man som foreldre må stå sammen og mene nøyaktig det samme overfor barna.

Men uenighet kan gi et handlingsrom og gjøre det lettere å finne en løsning alle kan leve med. Spesielt for tenåringer.

— Barn tåler at foreldre er uenige om hva de skal gjøre med barna, sier Trine Eikrem, som mener at man må kunne si: «Jeg må sjekke med pappa først».

— Noen foreldre er en mur der ting er gjennomdiskutert. Men når foreldre er uenige, skaper det et handlingsrom for barn og unge, og de får muligheten til å påvirke. Det at man alltid er enige, synes jeg er en streng idé. Det er lurt å komme frem til en enighet.

Les også

Dette er ADHD, og dette er mytene

Si unnskyld!

Hvordan vi løser og reparerer en krangel, er avgjørende for å trygge barna.

— Reparasjon er undervurdert. Vi forventer at barn skal si unnskyld. Det betyr mye at vi foreldre også sier unnskyld til hverandre, men man må mene det. Det må være ekte, sier Trine Eikrem.

Av og til må man forklare krangler for barna.

oppvekst10.JPG

— Gi barna en kort og konkret forklaring, ikke en lang en, for det kan virke forvirrende. Voksne har ofte et stort behov for å forklare seg, men si heller:«Jeg skjønner at dette er ubehagelig for deg», uten å tilføye alle hvorfor. Foreldres prosjekt overfor barna bør være at «vi er der for dere», sier Trine Eikrem. Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Her er flere artikler som er populære blant leserne:

Publisert:

Les også

  1. «Oldefarnavn» passer inn i navnetrendene nå

  2. Disse deodorantene bør du styre unna

  3. Ti ting i boden det er på tide å bli kvitt

  4. Dette Iphone-trikset bør alle prøve

  • Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet.
  1. Oppvekst
  2. Helse
  3. Barneoppdragelse