Johannes Møllerup orket ikke se låven fra 1800-tallet kollapse. Nå har 81-åringen bygget om låven til leilighet.

Her kan du sove i en hesteslede og ta morgendusjen i en silo.

Publisert: Publisert:

LÅVE STORY: – Trearbeid har alltid interessert meg, sier Johannes Møllerup. Da låven begynte å falle sammen, satte han i gang en fem år lang redningsaksjon. Konen Anne Marie er mindre skeptisk i dag. Foto: Paal Kvamme

  • Paal Kvamme
iconDenne artikkelen er over to år gammel

LÅVE STORY: – Trearbeid har alltid interessert meg, sier Johannes Møllerup. Da låven begynte å falle sammen, satte han i gang en fem år lang redningsaksjon. Konen Anne Marie er mindre skeptisk i dag. Foto: Paal Kvamme

LÅVE STORY: – Trearbeid har alltid interessert meg, sier Johannes Møllerup. Da låven begynte å falle sammen, satte han i gang en fem år lang redningsaksjon. Konen Anne Marie er mindre skeptisk i dag. Foto: Paal Kvamme

Bølgeblikktaket lakk, det var hull i gulvet og steinmuren var i ferd med å smuldre opp. Men hva i all verden skal man gjøre, når slektens gamle låve er i ferd med å ramle sammen?

For Johannes Møllerup (81) var valget enkelt.

– Du får ikke lov til å rive en så gammel bygning, men det er lov å la den falle ned. Og det ville jeg ikke se på, sier Møllerup.

At konen Anne Marie (75) var skeptisk, gjorde ingenting. Johannes satt i gang med et prosjekt det skulle ta fem år å fullføre.

DYRE EGG: Anne Marie og Johannes Møllerups ni høns er til stor glede for nabolagets barnehage, som ofte stikker innom. En sjelden gang vanker det til og med noen egg. – Hvert egg koster sikkert 200 kroner, tror Johannes. Foto: Paal Kvamme

Les også

I familien Kjølberg Thommesens hus dominerer fargepaletten fra 50- og 60-tallet

Gleden ved et skeivt bygg

Fra utsiden ser bygget ut som en velholdt driftsbygning. På innsiden er det som om du har snublet rett inn i et norsk folkeeventyr.

Inne møter vindskeivt, gammelt villmarkspanel et nytt, beint eikegulv. Andre steder er det fliser på gulvet og noen nymotens greier som kalles varmekabler.

Overalt er det røtter som Johannes har skapt om til alt fra vegglamper til stoler.

– Jeg liker best skeive ting, sier Johannes der han sitter i en trestol han har skåret ut fra en krokete, diger trerot.

LÅVEN: Ekteparet Møllerup utenfor låven som i dag er så god som ny. Foto: Paal Kvamme

De grove furuplankene som før var yttervegger, ble demontert, høytrykksspylt og satt opp igjen – nå som innervegger. Utenfor disse ble det lagt 20 cm isolasjon, og deretter ny kledning ytterst.

Les også

Interiørekspertens lune hjem

Nevenyttig kar

Noen steder går listene snorrett langs nye vegger eller tak. Så kan de brått begynne å bølge seg bortetter vindskeive furuvegger og eldgamle takbjelker. Listene er hjemmelaget og håndskåret, og presisjonsarbeidet kunne fått mang en tømrer til å miste nattesøvnen.

Nå må det jo nevnes at Johannes har drevet med trearbeid siden han var stor nok til å holde en speiderkniv. På fritiden har han bygget oselvere, i arbeidstiden har han blant annet hatt ansvar for de historiske bygningene på Hordamuseet.

SPILLER PÅ SAG: Når Johannes ikke bygger med sagen, spiller han på den. Instrumentkassen er en selvfølge. Foto: Paal Kvamme

Kampen mot kommunen

To ting var spesielt viktig for den godt modne byggherren: Å beholde mest mulig av de originale materialene – og at bærende konstruksjoner skulle være synlige.

– Det har vært litt av en jobb. Og litt av en kamp mot kommunen, sier han.

Å få legge inn vann og kloakk var ikke noe problem. Å få sette nye vinduer i en gammel fasade var langt verre.

– Jeg søkte fem ganger, og fikk avslag etter avslag. I mellomtiden fortsatte jeg bare å jobbe. Man har jo lov til å skifte tak og kledning, bare det er av samme type. Og inne kunne jeg gjøre hva jeg ville, sier han.

LÅVEBROEN: Deler av den gamle låvebroen har fått plass i gangen. Foto: Paal Kvamme

TILBAKE TIL RØTTENE: Ingen trerøtter står trygt hvis Johannes kommer forbi. Kongestolen har han skåret ut av en eneste trerot. Foto: Paal Kvamme

EN LYS IDÉ: Leiligheten er full av hjemmelagde trerot-lamper. Foto: Paal Kvamme

Morgenbad i siloen

Den ene siloen er blitt vaskerom. Den andre er konvertert til bad og toalett, med varmekabler i gulvet og et trillende rundt takvindu som slipper dagslys ned til badegjestene.

BAD: Siloen er blitt nytt bad. Legg merke til listverket på døren, og «solen» i taket. Foto: Paal Kvamme

I taket er det malt blå himmel med spredte skyer, så har Johannes laget solstråleaktige trespiler ut fra takvinduet.

– Her inne er det alltid lettskyet, pent vær, humrer Anne Marie.

Hun ville egentlig ha boblebad i siloen. Da sa Johannes nei.

– Men jeg fikk i hvert fall bestemme kjøkkenet, sier Anne Marie.

– Derfor ble det ble mye dyrere enn nødvendig, sier ektemannen.

Han sukker.

– Men ellers ville jeg aldri fått fred.

Les også

Hagen blåste bort, og de må lage sin egen strøm. Anders og Hilde kan ikke tenke seg et bedre sted å bo.

Skeive planer

I flere generasjoner har slekten til Johannes bodd her på Milde utenfor Bergen. Låven ble flyttet til denne gården i 1868, og er altså enda eldre. Deler av reisverket skal være fra 1600-tallet.

Husdyr har det ikke vært her siden 1980-tallet, bortsett fra ni kaklende høns og en høylytt hane.

Da ekteparet fikk skilt ut og solgt noen tomter, ble det fart i redningsoperasjonen. Jobben med nytt tak, fasade, innertak og gulv ble overlatt til en byggmester, som i praksis fikset alt som skulle være beint.

MODERNE: Kjøkkenet er moderne og delikat. Flisene over benkeplatene ser ut som treplanker. Foto: Paal Kvamme

SYNLIGE BJELKER: Etter fem års jobbing er det kjekt å kunne slappe av med kaffe og lefser i stuen. De gamle ytterveggene er blitt innervegger. Foto: Paal Kvamme

Restaureringen er fri for gips, plast og sponplater.

– Alle de interessante tingene har jeg gjort selv, sier Johannes, som løp etter tømrerne for å passe på at ting ikke kom i vater.

– Det som var skeivt, har fått være skeivt, sier han.

Men tanken om å ta vare på fortiden, handler ikke bare om selve bygningen.

Slede ble seng

Sengen på det ene soverommet tilhørte en aldrende tante, og var bryllupspresang da Johannes og Anne Marie giftet seg i 1964. Sengeteppet er heklet av moren hans, og på veggen henger et håndkolorert bilde av en slektning som forlengst har gått ut av tiden.

GJENBRUK: Sengen er fra 1930-tallet, og tilhørte en tante. Sengeteppet er fra Johannes sin mor, og over sengen henger portrettet av en forlengst avdød slektning. Foto: Paal Kvamme

GOD NATT: Gårdssleden fra 1930-tallet har fått nytt liv som gjesteseng. Foto: Paal Kvamme

I spisestuen, der 24 personer får plass, står vuggen som ungene i familien har ligget i siden 1891. Tresleden som før i tiden kjørte melkespann til meieriet, har fått nytt liv som gjesteseng.

Ekteparet er godt fornøyd med resultatet. Men billig ble det ikke.

– Jeg sluttet å regne da jeg kom til tre millioner kroner, sier Johannes.

– Men det har i hvert fall kostet fire.

Velkommen Foto: Paal Kvamme

Vage planer

Hva som skal skje fremover, er mer svevende.

– Anne Marie vil jo flytte inn her. Men jeg har jo alltid bodd der, sier Johannes og nikker mot den hvitmalte eneboligen noen meter lenger sør.

– Enn så lenge er det nå kjekt å ha kort vei til hytten, kvitrer Anne Marit mens hun byr på hjemmelagde lefser.

Selvsagt en gammel oppskrift, laget på et flunkende nytt kjøkken.

Det skulle bare mangle.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. SAS-kaptein fløy til Stavanger med promille – dømt til fengsel

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  4. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  5. For farlig å dykke i elva nå, håper på lavere vannstand

  6. Bilfører stoppet i Ryfast – for å sove

  1. Arkitektur
  2. Hjemme hos
  3. Bolig
  4. Bergen
  5. Hordaland