Er det foreldrenes skyld at adventskalendere til barna tar av?

«Kanskje vi får kapitulere og kjøpe tre sjokoladekalendere i år. Barna blir sikkert minst like fornøyde da, selv om det sitter litt langt inne for min del», sier mor.

Publisert: Publisert:

STORE SUMMER: En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser at nordmenn bruker svimlende 1,1 milliarder på årets adventskalender. I snitt vil det si 270 kroner. Mange billige småting eller den pedagogiske varianten med gjøremål? Vårt foreldrepanel diskuterer. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

  • Kari Byklum
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Synes du det er hyggelig eller bare stress å fylle adventskalenderen med smågaver? Og setter egentlig barna mer pris på den hjemmelagde varianten, enn en billig sjokoladekalender fra butikken?

Foreldrepanelet (se faktaboks) tar debatten.

— Jeg ble nesten småirritert da datteren min ymtet frempå at hun hadde nok viskelær, for det er ikke så lett å finne bare nyttige småting til begge barna. Det blir jo 48 ting tilsammen, sier Helle Ingeborg Mellingen litt oppgitt.

Like sikkert som julaften på kjerringa, kommer første desember som lyn fra klar himmel.

  • Her er kalenderideene som beholder spenningen, men sparer lommeboken

— Jeg er alltid ute i siste liten, og da blir det enda vanskeligere med fornuftige småting. Men det er jo min egen skyld som er sent ute, og som i det hele tatt startet tradisjonen med pakkekalender, fortsetter hun.

Tradisjonen i familien Mellingen er at barna hver desemberdag får småpakker som henger på en lilla adventskalender som tobarnsmoren har brodert selv.

Les også

Vi har testet ni av årets adventskalendere med leker i

Bruker 1,1 milliarder på kalender

En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser at nordmenn bruker svimlende 1,1 milliarder på årets adventskalender. I snitt vil det si 270 kroner.

VOKSNE STYRER: - En pakkekalender er hyggelig, men vi opplever at mange legger listen så høyt at det er vanskelig å opprettholde det, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Foto: DNB

Det er stor variasjon fra familie til familie, barnefamiliene bruker desidert mest, folk i aldersgruppen 30-39 bruker i snitt 396 kroner. Kvinner bruker i snitt litt over hundrelappen mer sammenlignet med menn.— Det er blitt mer vanlig med pakkekalender og 24 små pakker kan fort bli dyrt. Ikke minst setter det kreativiteten på prøve. Pass også på så julekalenderen ikke metter gavebehovet før selve julaften, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Hun minner samtidig om at det er foreldre, ikke barna, som innfører tradisjoner.

— En pakkekalender er hyggelig, men vi opplever at mange legger listen så høyt at det er vanskelig å opprettholde det. Samtidig sier mange voksne at barna ikke alltid setter pris på det de får, men da må vi huske på at det er vi voksne som har ansvaret for å holde barns forventninger på et fornuftig nivå, sier hun.

Les også

Så mye kommer vi til å bruke på julehandelen i år

Ønsker å skjule dårlig råd

Forbrukerøkonomen har også erfart at det gjerne er de med dårlig økonomi som er mest opptatt av å gi barna flotte gaver.

— Enkelte barn får altfor mye, og det kan virke som foreldre med dårlig økonomi ønsker å skjule det, ved å sørge for at barna får mange ting. Men det gjør jo bare vondt verre for familieøkonomien. Det er så man kan tro at fristelsen blir større når det er noe vi egentlig ikke har råd til, sier Sandmæl.

- Vanskelig å rekke det man vil

Alle i foreldrepanelet har adventskalendere hjemme, men flere innrømmer at det innimellom kan kludre seg til litt.

Lill Skoglund er trebarnsmor, og enkelte år har alle de tre barna fått hver sin hjemmesydde pakkekalender. Innholdet har vært en kombinasjon av smågaver og lapper med gjøremål.

— Vi har prøvd den pedagogiske varianten med lapper, men det skjærer seg hele tiden. Desember er en hektisk måned, og det er ofte vi ikke rekker å gjøre det vi har planlagt, så en kombinasjon fungerer best, forteller Skoglund.

VÆR TIDLIG UTE: Alle i foreldrepanelet har adventskalendere hjemme. Deres råd er: Vær tidlig ute med planlegging, så ikke du ender opp med smågaver som fort blir søppel. Fra venstre: Cheryl Macdonald, Roy Wiken, Lill Skoglund og Helle Ingeborg Mellingen. Foto: Børre Eskedahl

Trebarnsmor Cheryl Macdonald har også forsøkt lappevarianten.— På lappene har vi pleid å skrive gjøremål vi uansett ville gjort i desember, men det skjønte jo ikke barna da de var mindre, smiler hun.

Noen dager har det også vært godteri eller smågaver i juletreet, men ett år kjøpte hun seg ut av det på en enda enklere måte.

— Jeg kjøpte legokalender til en og playmokalender til de to andre, men egentlig var det litt stusslig. Det er hyggeligere med det som ikke er ferdigkjøpt, mener Macdonald.

- Jeg er enig, men faktisk er det sjokoladekalendere til 19 kroner de har likt best, fortviler Lill Skoglund.

Les også

Tre innsidetips til de beste julebyene

Koselig tradisjon

Likevel fortsetter Skoglund med ulike hjemmelagde varianter.

— Jeg må vel innrømme at jeg gjør det mye for min egen skyld, jeg synes det er en koselig tradisjon. Samtidig er det forskjell på hva jeg egentlig ønsker å gjøre, og får gjort. Det hyggeligste er å lage og gjøre ting sammen, og ikke bare kjøpe seg til ting. Men så blir det jo ikke alltid tid til det.

I fjor fikk de tre barna hennes en hjemmelaget pakke- og aktivitetskalender på deling.

— Jeg har forresten en god idé til oss damer. Jeg har ei venninne som laget kalender til mannen sin. Bak hver luke var det en arbeidsoppgave han skulle gjøre, flirer Mellingen.

Det viktigste er riktig tilpassede gaver, ikke tilpasset pris. Trebarnsmor Cheryl Macdonald

Kapitulere i år?

— Selv om jeg innimellom sliter med å finne nyttige og rimelige ting som ikke bare blir søppel etter kort tid, mener jeg det er viktig å holde kostnadene nede. Innimellom blir det noen dyrere gaver, men jevnt over er det ikke det, forteller Mellingen.

— Vi bruker kanskje 1000 kroner på kalender til barna tilsammen. Jeg synes det er tullete å bruke penger på småting som ikke de trenger, da er det bedre å veksle mellom noe ordentlig som de trenger og noe vi kan gjøre sammen som familie, mener Macdonald.

Les også

Forbrukerøkonom: Jeg fraråder folk å ha hele økonomien felles

Men hun mener bestemt at dyre gaver ikke er bedre enn rimelige.

— Det med penger er en voksengreie. Det viktigste er riktig tilpassede gaver, ikke tilpasset pris. Jeg vokste forresten opp i Storbritannia, og der fikk vi sjokoladekalender. Det synes vi var helt topp, forteller hun.

— Hehe, det høres jo litt lettvint ut. Kanskje vi får kapitulere og kjøpe tre sjokoladekalendere i år. De blir sikkert minst like fornøyde da, selv om det sitter litt langt inne for min del, mener Skoglund.

Pengegaloppen vil ingen av foreldrene hive seg på.

— Nei, vet du hva. Jeg synes faktisk det er helt kvalmt hvor mye penger noen kan bruke på det, avslutter trebarnsmor Lill Skoglund.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Foreldrepanelet har tidligere diskutert disse dilemmaene:

Les også

Hvor mange fritidsaktiviteter bør barn ha?

Les også

Bør både barna og foreldrene få begrenset skjermtid?

Les også

Rosa prinsesseleker og actionhelter, gjør det egentlig noe?

Les også

Foreldre: Ja, vi er uenige om lommepengepraksis

oppvekstcover9.JPG

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Barn og unge
  2. Økonomi