Fått med deg innlegget om «overomsorg» av barn?

Her er råd til foreldre fra mobbeekspert.

Publisert: Publisert:

FORELDRE SOM ORDNER OPP: «Foreldre tåler barnas lidelse dårlig, og vil ordne opp med én gang.», skriver overlege ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, Henriette Sandven i en kronikk og kaster dermed inn en brannfakkel. Foto: Illustrasjonsfoto Sara Johannesen NTB/ Scanpix

  • Kristine Grue Langset
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

En kronikk som tar i bruk begrepet farlig overomsorg har skapt engasjement de siste dagene, og er mest delt i landet siste syv dager med over 15.000 delinger.

Overlege ved Åsebråten barne— og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad, Henriette Sandven, har kastet en brannfakkel inn i debattene vi kjenner fra før med merkelapper som overbeskyttende foreldre, bomullsgenerasjonen, helikopter- og curlingforeldre.

Minefelt

— Hun har trådt ut i et minefelt hvor mange lett kan føle seg kritisert og mistenkeliggjort. Samtidig reiser hun flere viktige problemstillinger, sier mobbeekspert Kristin Oudmayer om kronikkforfatteren.

— Jeg ser hvordan jeg kunne tatt flere forbehold, samtidig tror jeg på nettopp spissede budskap for å bedre nå ut og kunne lykkes i å sette debatten på kartet, sier Sandven selv nå noen dager etter kronikken ble publisert.

— Vi ønsker å hjelpe dem som trenger det, vi møter til eksempel barn som har fått så store vansker at de ikke vil på skolen.Men enkelte foreldre burde på et tidligere stadium stilt seg selv spørsmålet: «Er det overomsorg jeg driver med nå?», legger hun til.

«Tåler barnas lidelse dårlig»

Dette er hva hun skrev i den debatterte kronikken:

«(...)s om lege i barnepsykiatrien opplever jeg også at det forekommer en type omsorgssvikt i den andre enden av skalaen, nemlig overomsorg i form av mental og fysisk overbeskyttelse. Foreldre tåler barnas lidelse dårlig, og vil ordne opp med én gang. Denne overomsorgen kan skade barna våre, ved at barna i liten grad rustes for å takle livets utfordringer.»

«Har barnet fått en sårende kommentar på skolen, invaderer vi barnet og forsterker den vanskelige følelsen ved å ringe skolen for å be de ordne opp. Vi er gjennomgående for proaktive, når det mest hensiktsmessige er å vente og se. », heter det videre.

Les også:

Les også

Dette er ekspertenes oppskrift på å stoppe mobbing

Les også

Syv tips til hva foreldre kan gjøre mot mobbing

«— Å stille det opp mot omsorgsvikt er kanskje litt drøyt»

Kronikken på NRKYtring har høstet mange lovord, men også møtt negative reaksjoner. Blant dem som mener Sandvens tekst er noe unyansert, argumenteres det slik:.

MYE DELT: Denne uken er Henriette Sandvens kronikk om overbeskyttede barn blitt mye lest og debattert. Foto: Faksimile kronikk i Ytring.no

«Det du skriver kan også brukes av dem som står ansvarlige for å sikre barn/ unges oppvekstvilkår, og til regelrett å mobbe eller i verste fall støte ut mennesker som en faktisk burde støttes, kan hende også trøstes.»«At overbeskyttelse kan være skadelig er temmelig selvfølgelig. Å stille det opp mot omsorgsvikt er kanskje litt drøyt. Barn tar tross alt mindre skade av å ha på hjelm én gang for mye enn én gang for lite.»

«Jeg vil heller påstå at hvis det blir et problem med foreldres innblanding i barns oppførsel er det på grunn av «feil» innblanding. Og løsningen slik jeg ser det er absolutt ikke å la være å blande seg, men gjøre det på en klok og riktig måte.»

En enkeltstående vond hendelse tåler de fleste barn fint, det er gjentagende mønster en må være obs på. Kristin Oudmayer

Sorteringsarbeid

Kristin Oudmayer mener Sandvens diskusjon er nyttig å ta, men det er en forutsetning at diskusjonen holdes der den skal være. Hun deler bekymringen til enkelte i kommentarfeltet som sier det er en fare for at noen kan ta utspillet til inntekt for å slippe å handle – og også gi barn et altfor stort ansvar når det gjelder å ordne opp selv.

— Barn trenger voksne som hjelper dem å sorterer det de opplever og hva vonde følelser dreier seg om. I dette sorteringsarbeidet vil man fra tid til annen erfare at ikke alt som er sårende, vondt og vanskelig er mobbing. Dette er viktige erfaringer som noen barn trenger hjelp fra voksne til å gjøre seg, sier Khun.

Les også:

Les også

Familie fikk hatbrev fordi sønnen deres har Downs syndrom

— En enkeltstående vond hendelse tåler de fleste barn fint, det er gjentagende mønster en må være obs på. Da skal man ikke vente med å gripe inn, det er viktig å presisere. Diskusjonen må ikke føre til en holdning om at skjøre, sårbare barn ikke tar seg nok sammen, men må tåle mer. Dette hører mange for ofte allerede, og er ikke til hjelp når de ikke vet hvordan. Diskusjonen handler snarere om det som er i andre enden, hvordan

SORTERINGSARBEID: Barn trenger voksne som hjelper dem å sorterer det de opplever og hva vonde følelser dreier seg om, sier mobbeekspert Kristin Oudmayer. Foto: PRIVAT

foreldre kan og må ruste barn i møte med hverdagen, sier hun.

Selv mor til mobbeoffer

Og på dette feltet har Oudmayer bøttevis av kompetanse, både gjennom jobben som prosjektansvarlig i Unicef-prosjektet «Du kan være Den ene», og som mor til barn som ble mobbet.

— Jeg husker det intense behovet for å beskytte når ting blir vanskelig. Men med litt veiledning fikk jeg hjelp til å se viktigheten av å opprettholde normalitet. Foreldre til sårbare barn og barn som mobbes må fokusere på ressurser i barnet, bygge opp disse, tørre å forvente ting av dem, samt sette grenser. Barnet må kke bare bli summen av det vonde som skjer, sier hun.

Fem råd

Her er hennes råd til foreldre stilt overfor barn som har opplevd vonde episoder:

  • Bagatellisere aldri det barnet har opplevd. Anerkjenn det som var vondt eller vanskelig, men husk samtidig at det er viktig å normalisere det som er en «vanlig» krangel. Trygg dem på at det går over og at man kan bli venner igjen om man snakker sammen.
  • Lytt og snakk med barnet om det som har skjedd. La barnet snakke uten å bli vurdert og uten at du stiller mange kontrollspørsmål underveis, men spør avslutningsvis om det ønsker å høre hva du som voksen tenker om det som har skjedd.
  • Ikke vær opphengt i skyld i samtale med barnet, viktigere er å spørre: «Hvordan reagerte du da, hva sa du tilbake» Slik danner man seg et visst bilde av om barnet selv også har bidratt og om barnet kunne håndtert det på en annen måte. Still spørsmål som: hva tror du ville skjedd dersom du hadde sagt det i stedet for det?
  • Gi barnet alternativer til hva de kan si og gjøre hvis noe lignende skjer igjen, og øv gjerne på hvordan de kan håndtere situasjonene, slik at de føler seg tryggere på at de kan svare tilbake og/eller sette grenser for seg selv.
  • Lær dem viktigheten av å be om unnskyldning.

— Fratar vi barn muligheten til å ordne opp selv, fratar vi dem samtidige viktige erfaringer når det gjelder mestringsfølelsen det gir å kunne gjøre noe med egen situasjon og følelsen av å kunne påvirke eget liv, sier Oudmayer.

Jeg ser klart paradoksene i det jeg kommer med. Jeg skriver et innlegg og sier «les», samtidig sier jeg «ikke les, stol på instinktene dine». Henriette Sandven

Trenger spissede budskap

— Overbeskyttelse som tema er ikke ukjent, det har vært mye snakk om klatring i trær og sikring av lekeplasser. Når jeg skrev denne kronikken var det med et ønske om å komme mer inn på den emosjonelle overbeskyttelsen, det var en kollega av meg som kom opp med begrepet «overomsorg», sier Sandven.

SPISSET BUDSKAP: Overlege Henriette Sandven ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad ser hvordan hun kunne tatt flere forbehold i kronikken. Samtidig tror hun på nettopp spissede budskap for å bedre nå ut og kunne lykkes å sette debatten på kartet. Foto: PRIVAT

Hun ser klart paradoksene i det hun kommer med.— Jeg skriver et innlegg og sier «les», samtidig sier jeg «ikke les, stol på instinktene dine» – for så i neste omgang så en tanke om at «kanskje er ikke instinktene dine gode nok lenger».

Overlegen mener man ikke skal kimse av at tendensen med overbeskyttelse redder flere liv, men baksiden av medaljen er at det også får konsekvenser for barns selvutvikling og motstandsdyktighet.

— Flere og flere ressurssterke foreldre søker hjelp med problemstillinger som har vokst seg store fra bagateller. Dette er en tendens som vi ser i økende grad på arbeidsplassen. Sakene kan medføre at andre må vente lenger på å få hjelp. Jeg vil heller være redelig og fortelle foreldre hva vi har begynt å se, fremfor å holde praten på bakrommet, sier hun.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Byfjordtunnelen er stengt på grunn av vogntog med problemer

  2. Regjerings­partiene enige om Moria-løsning

  3. Her kjører 7000 biler i døgnet på en bru der det bare er plass til en bil om gangen

  4. Gjestene strømmer til fra hele verden. Noen hater ham intenst for nettopp det

  5. I morgen kan du gå på besøk på sykehjem i Stavanger

  6. Går mot krisesommer for norske storbyhoteller: - Bekmørkt

  1. Helse
  2. Oppvekst
  3. Barneoppdragelse