Arven etter mormor og morfar

Da Idar Hamre fra Tananger gikk på ungdomsskolen, arvet han en tomt.

Idars hus er tegnet av hans arkitektsøster Marita Hamre. Foto: Lise Bjelland

  • Kristin Støle Kalgraff
Publisert: Publisert:

Nå er huset ferdig, Hamre har flyttet inn, og med seg hadde han minst mulig. Huset, tomtene, arkitekturen og innredningen er et resultat av en familie med sans for estetikk.

Det begynte med mormoren og morfaren, Marta og Ommund Kristoffersen, som skjønte at «Dalen» i Tananger i Sola kommune kunne være et velegnet sted for sine barnebarn å bygge seg hus. Foreldrene har inspirert til interessen for arkitektur, design og ting som er verdt å ta vare på. Idars søster er arkitekt og har tegnet huset.

  1. Området var opprinnelig et lite gårdsbruk som ble kalt «Dalen». Foto: Lise Bjelland

  2. Det gamle gårdshuset slik det sto i Idars barndom. Her bodde han fram til han var sju år. I bakgrunnen skimtes takene på nabohusene som står der i dag.

Ommund og Marta Kristoffersen hadde gård i Tananger, og det var i forbindelse med denne at de holdt igjen cirka 4 mål som er blitt til åtte tomter for etterkommerne. Foto: Privat

– Jeg arvet tomten i 2002, mens jeg gikk på ungdomsskolen. Huset ble ikke realisert før jeg var ferdig utdannet og i jobb, sier Idar Hamre, som til daglig er prosjektleder i det rådgivende ingeniørselskapet Prosjektil.

Sans for stil

Huset bærer preg av en interesse for kunst og design. Fargene på tak, vegger og gulv går ton-i-ton, møblene er håndplukket og på veggene henger kunststykker som Idar setter høyt.

– Det å ha store, rene flater, mye dagslys og et kunstverk som tiltrekker seg oppmerksomheten i rommet, var noe jeg gjerne ville få til, sier han.

Idar er sønn av innehaverne av kjøkken- og møbelbutikken Kielland på Madlaveien i Stavanger og har stor interesse for arkitektur og interiør. Han er vokst opp i et hus hvor det har vært stor kjærlighet til ting, særlig gamle ting og antikviteter som hans far har vært lidenskapelig opptatt av.

  1. Kunstneren bak de store maleriene på veggene er Silje Heggren fra Bergen. – Jeg er ingeniør, og disse bildene kan jeg drømme meg bort i, sier Idar Hamre. Bildene kommer fra serien «Perpetuum Mobile», evighetsmaskiner. Foto: Lise Bjelland

  2. Stolene Santa Monica er fra Poliform Sofaen Michel er fra B&B Italia, og det er også de to Fat-Fat-bordene og daybeden Fat Sofa. Foto: Lise Bjelland

Dette har medført at Hamre ikke er like glad i ting og ønsker å eie færrest mulig av dem. Men det han har, er nøye utvalgt.

– Jeg er svak for italiensk design. De har en innovativ tilgang til møbeldesign og produserer møbler med estetisk tyngde og kvalitet. Jeg liker å se en lidenskap bak møbelet, og det kjekkeste er ofte å montere og se hvor gjennomtenkte løsningene er.

Utenlandsk på utsiden

I eneboligen i Tananger har han bare to farger på veggene; en lysegrå tone i tak og vegger og en kontrastvegg i varm grå.

  1. På veggen bak gyngestolen henger et bilde av Anita Tjemsland. Motivet er hentet fra Ytraberget, der Idar er vokst opp. Foto: Lise Bjelland

  2. Mopsen Alfred i fart opp trappen. Foto: Lise Bjelland

Også møblene går i mørke toner, men noen av dem har detaljer som matcher kunstverkene. I trappen er det en gulgrønn detalj i de innfelte håndrekkene.

Det er Idars søster Marita Hamre som har tegnet husene. Hun har funnet inspirasjon til de stilrene linjene i østerriksk boligarkitektur, blant annet fra en av hennes studiereiser i Voralberg-området i 2009.

– Østerrikske arkitekter er dyktige til å bruke tradisjonelle materialer og byggeteknikker på en moderne og stilren måte, forteller Marita.

For å være tro mot den stramme arkitekturen ønsket ikke Idar utenpåliggende lamper. Løsningen ble å integrere led-striper i taket og deler av veggen ved inngangen og på terrassene. Foto: Lise Bjelland

Husene har i tillegg hentet inspirasjon fra de omkringliggende boligene med sin tradisjonelle byggestil fra 70-tallet, hvor boligene er på to etasjer, har mønte tak og takkonstruksjon av takstoler.

Idar Hamres og de andre to husene som er bygd til nå, har en skarpskåren arkitektur med et gjenkjennelig formspråk som kommuniserer med husene i nærområdet.

Huset ble ferdigstilt i 2015. Boligene var, ifølge arkitekten, blant de første husene i regionen som tok i bruk dette karakteristiske uttrykket.

  1. Alfred har slått seg ned i sofaen. Foto: Lise Bjelland

  2. Himmelsengen har vært i familiens eie lenge og ble tidligere brukt som søsterens barneseng. Nå fungerer den som daybed og koselig lesekrok. Foto: Lise Bjelland

Skrivebordet Monterey blir produsert av Montana, som også har lagd stolen Panton One. Den ble designet av Verner Panton i 1955 til en av restaurantene i Tivoli i København. James Bond-plakaten er en original kinoplakat, kjøpt på ferie i Aarhus. Foto: Lise Bjelland

– Boligene har et mørkt, ytre skall og en lys «kjerne». For å skape en relieffvirkning i fasaden er det et bevisst spill med vinduene, hvor de mindre vinduene er trukket inn i fasaden og de større vinduene står jevnt med kledningen. Hver gang et element er trukket inn i fasaden, kommer den lysegrå kjernefargen til syne, forklarer Marita Hamre.

Alle boligene er plassert lengst nord på tomten for å gi best mulig uteområde. I tillegg er husene plassert med tanke på at alle skal få best mulig utsikt.

Byggherrens årvåkne blikk

Både før, under og etter fulgte Idar Hamre prosessen med byggingen av huset nøye. Som prosjektleder i byggebransjen er han mer enn gjennomsnittlig opptatt av bygg. Derfor hadde han også sterke meninger om hva slags kledning som skulle på huset.

– Ingenting er vedlikeholdsfritt, men jeg ønsket en kledning som krevde lite og enkelt vedlikehold. Det var den viktigste grunnen for at Accoya ble valgt. Accoya er hurtigvoksende furu fra New Zealand og er alt annet enn kortreist, men til gjengjeld er den blant annet Svanemerket og har en garantert holdbarhet på 50 år, forteller Idar.

Trevirket gjennomgår en acetyleringsprosess som utløser en kjemisk reaksjon i cellestrukturen. Denne bidrar til at trefibrene mister sin naturlige evne til å oppta og holde på fuktighet i celleveggene. Resultatet blir et stabilt og holdbart trevirke. Accoyakledningen er «død».

Også arkitekten hadde faglige begrunnelser for valget:

– Vi ønsket en kledning som hadde minimalt med krymping og vridning for å kunne gjennomføre de renskårne detaljene vi ønsket rundt vindusåpninger og i overganger. Takket være kledningens minimale bevegelse har vi kunnet skape uttrykket av at huset er skåret ut av en trekloss. Både fasader og tak er kledd med Accoya for å oppnå dette uttrykket. Takrenner og taknedløp er skjult bak kledningen, sier Marita.

Lampen Heracleum fra Moooi minner Idar om greinene som farfaren tok inn og brukte som pynt. Foto: Lise Bjelland

Det viktige lyset

Idar trives svært godt i huset sitt. Han er særlig begeistret for det fine kveldslyset i stuen. Her har han i tillegg en lysslisse i taket og en spesiell lampe.

– Den minner meg om farfaren min, som ofte tok inn greiner fra et tre som minner om denne. Han tørket dem og brukte det som pynt. Det skal bare en ørliten bevegelse til før lampen beveger seg, og effekten dette gir i rommet liker jeg veldig godt, sier han.

På kjøkkenet i første etasje er det store, innfelte lamper. Takhøyden i denne etasjen er standard 2,40 mot 4 meter i andre etasje, men når lampene går i ett med taket, gir det en effekt av et høyere tak.

I første etasje er det kjøkken fra italienske Poliform. Spisebordet er også derfra, et bord med en steinplate i den belgiske kalksteinen Petit Granit. Bordplaten inneholder synlige skjell, sand og små fossiler. Foto: Lise Bjelland

Kjøkken er plassert i første etasje for at man skal ha enkel kontakt og adkomst til hagen. Dette for at det skal være enkelt å bruke terrasse og hage til for eksempel grilling og for at man skal kunne ha god oversikt med barn som leker i hagen.

Det er tilrettelagt for at det skal kunne lages et utekjøkken på den overdekkede terrassen.

Tredje generasjon

Idar er tredje generasjon som har bosatt seg i «Dalen». Besteforeldrene uttrykte ofte at de bodde på verdens beste plass, og Idar er ikke uenig i dette. Nå føler han at han forvalter arven fra mormor og morfar på en måte de ville ha vært stolte av.

Publisert:

Mest lest

  1. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  2. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  3. Med to ord fikk han en samlet norsk samfunns­elite til å innse korona-alvoret

  4. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  1. Bolig
  2. Sola kommune
  3. Arkitektur
  4. Tananger