Dekorative firkanter

Smørebrikker fra midten av forrige århundre kan være små kunstverk.

Tre spreke smørebrikker fra Egersunds Fayancefabrik. Foto: Geir Flatøe

  • Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Historien går langt tilbake. I «Daglivlivets historie» (Det Beste, 1982) beskrives den franske serveringen på 1600-tallet slik:

«Skjeene ble som oftest brukt til å plukke opp biter av småkjøtt fra serveringsfatene. Kjøttbitene spiste man fra en brødskive som gjorde tjeneste som en slags smørebrikke. Ved avslutningen av måltidet kunne gjesten spise brødskiven selv, eller kaste den til hundene under bordet, eller gi den til de fattige som ventet utenfor».

Brødskiver gjorde altså tjeneste som smørebrikker. På et eller annet tidspunkt må de ha gått lei av å kaste dem til hunder og fattige. Dermed kom mer varige varianter.

Museumspedagog Trine Grønn Iversen skriver i «Helse og hygiene i Meløy 1850–1900» at de fine i middelalderen fikk lagd seg flate treplater, slike som vi fortsatt bruker som smørebrikker. For andre dugde flatbrødet.

  1. Stavanger-motiver signert EM. Foto: Geir Flatøe

  2. Fire fiskere fra Gravernes Teglverk. Mye brukt motiv fra Elsa Grimsrud. Foto: Geir Flatøe

Elle Keramikkfabrikk holdt til på Torkildstranda i Drøbak fra 1942 til 1967. På det meste var det 40 ansatte i sving der. Disse brikkene er signert AF, som står for Arvid Furuheim. Foto: Geir Flatøe

Midten av forrige århundre var en aldri så liten gullalder for keramiske smørebrikker i Norge. Graverens Teglverk i Sandnes var blant de store produsentene av de rektangulære flatene, og du finner dem fra Egersunds Fayancefabrik, Porsgrunds porselænsfabrik og Elle Keramikkfabrikk i Drøbak.

Figgjo Fajanse produserte også smørebrikker, men av det slaget med avrundet topp og hull til opphenget. Lagde de også rektangulære?

Gamle smørebrikker, også kalt smørbrødbrikker, kan ligne veggfliser. De har imidlertid en glasert bakside, noen fliser ikke ville hatt.

  1. Seks brikker fra Graverens teglverk. At de er håndmalte, ser man tydelig ved å sammenligne de to like motivene i øverste rad. Foto: Geir Flatøe

  2. Smørebrikke fra Graverens Teglverk. Foto: Geir Flatøe

  1. Trolig Egersunds Fayancefabrik. Foto: Geir Flatøe

  2. Trolig Egersunds Fayancefabrik. Foto: Geir Flatøe

  1. Tre brikker fra Graverens teglverk. Enkelt lagd og enkelt dekorert, men de gjør samme nytte. Foto: Geir Flatøe

  2. To strøk og ferdig med det fra Graverens. Foto: Geir Flatøe

  1. «Staff sort kløver» heter dekoren fra Egersunds Fayancefabrik.

  2. Blomster med bart? Fra Egersunds Fayancefabrik. Foto: Geir Flatøe

Utover 50-tallet ble de rektangulære brikkene utkonkurrert av et mykere design med oppheng, men også av trebrikker og glassbrikker.

Og skulle du lure: Smørebrikken skal stå til venstre for tallerkenen, ifølge «Moderne skikk og bruk» fra 1988.

  1. Fra Graverens Teglverk. Noen mener at Elsa Grimsrud er tegneren. Foto: Geir Flatøe

  2. «Haandmalt kløver» er navnet på dette mønsteret fra Egersunds Fayancefabrik. Foto: Geir Flatøe

  1. Friskt mønster. Egersunds Fayancefabrik på 1930-tallet? Foto: Geir Flatøe

  2. Gravernes Teglverk. Foto: Geir Flatøe

  1. Elle Keramikkfabrikk. Foto: Geir Flatøe

  2. Graverens Teglverk. Foto: Geir Flatøe

Norges Glass- og Stentøihandlers Forbunds årsmøte i 1960 ble feiret på Hotell Vic i Porsgrunn, med menyen skrevet på smørebrikken: Sjampinjongsuppe, lammesadel og is. Sherry, vin og «fiin gammel portviin» hørte med. Foto: Geir Flatøe

Publisert:

Mest lest

  1. Ordføreren vil lage sjau

  2. Her er flyet på vengene for siste gong

  3. Her tar bilen u-sving i Hundvågtunnelen

  4. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  1. Bolig
  2. Elle
  3. Sandnes