- Barna skal være litt kresne

Vi må ikke sykeliggjøre det å være kresen, mener nevrolog. For kresenhet henger sammen med overlevelse, i hvert fall i historisk perspektiv.

Publisert: Publisert:

KRESEN: Nevrolog og sjefredaktør i Den norske legeforening, Are Brean, mener kontekst er helt essensielt når barn skal lære seg å spise ny type mat. - Tvinger man barna, vil det gi dem en negativ opplevelse. Klarer man derimot å få til en nysgjerrig, spennende og positiv holdning til det å prøve nye smaker, vil barna lære seg til å like nye ting, mener han. Foto: Illustrasjonsfoto Ntb/ Scanpix

  • Christine Gulbrandsen

KRESEN: Nevrolog og sjefredaktør i Den norske legeforening, Are Brean, mener kontekst er helt essensielt når barn skal lære seg å spise ny type mat. - Tvinger man barna vil det gi dem en negativ opplevelse. Klarer man derimot å få til en nysgjerrig, spennende og positiv holdning til det å prøve nye smaker, vil barna lære seg til å like nye ting, mener han. Foto: Børre Eskedahl

— Hva vi liker og ikke liker er utrolig sammensatt, sier hjerneforsker Kaja Nordengen ved Universitetet i Oslo.

Det er ikke bare avhengig av smak, men også utseende, konsistens og til og med lyd.

— Tenkt på hvor kjipt det ville vært med potetgull i en plastpose? Eller bløtt potetgull? Potetgull skal være sprøtt og det skal knase, en knitrende pose forsterker det, fortsetter hun.

- Ikke sykt å være kresen

Det finnes ingen enkle forklaringer på hvorfor vi liker og ikke liker enkelte mattyper.

Are Brean, nevrolog og sjefredaktør i Den norske legeforening, sier smak er styrt av blant annet genetiske, biologiske og sosiale elementer. Men utviklingshistoriske forhold spiller også inn.

Disse bør du spise så ofte du kan.:

Les også

Alle fikk terningkast 5 eller 6

— Det som er sikkert, er at vi ikke må komme dithen at det er sykelig at barn ikke liker all mat. Det er helt normalt at de er kresne, for de er født neofobe, sier han og forklarer at det betyr at de er genetisk programmert til å ha angst for ny mat. At det henger sammen med det å overleve.

— For tenk deg riktig langt tilbake i tid, da menneskene bodde rundt bålet ute, og ett-toåringene beveget seg fritt i naturen. I den alderen er det naturlig å putte alt i munnen og smake på det. Derfor ligger det overlevelse i det å ikke like nye ting – det kan være veldig mye giftig i naturen, legger han til.

TILTREKKES MOT SØTT: Den utviklingshistoriske forklaringen på at mennesker er og har vært tiltrukket av søt mat, er at dette som regel er energitett mat. Og som kjent: For å klare seg, trenger man energi. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Smakssansen kan påvirkes

Smakssansen utvikles tidlig i fosterlivet, og forskning har vist at det mor spiser under graviditeten betyr noe for hva barnet liker etter fødsel.

Likevel er bildet mer kompleks, for det er ikke sikkert barnet liker mango, selv om mor spiste mye av det under graviditeten. Og i en søskenflokk, der mor gjerne har en noenlunde lik kost under alle graviditetene, kan det likevel bli stor variasjon i hva barna liker.

Vi må ikke komme dithen at det er sykelig at barn ikke liker all mat. Are Brean, nevrolog

Grunnen er som regel utslag på en rekke faktorer, som genetikk og biologi. Det kan også være knyttet til sosiale forhold, som for eksempel hvilken posisjon søsknene har i søskenflokken.

— At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvikt, det er nesten litt sånn «ring barnevernet»

Les også

Her er familien som går imot «klassiske» oppdragelsesråd

Kan påvirkes

Men smakssansene er i høyeste grad mulig å øve opp, de kan endres og påvirkes, særlig gjennom oppveksten. For smak er ikke noe som finnes i den virkelige verden, smak er noe som dannes inne i hjernen vår.

— Smaken av for eksempel banan «finnes» ikke i bananen, den dannes inni hjernen vår. Den er avhengig av genetiske faktorer og andre biologiske faktorer og psykologiske faktorer. Det er fort gjort å glemme at det er hjernen som lager smaken. Det betyr at den kan påvirkes og utvikles.

FYSEN UNDER GRAVIDITETEN: Forskning har vist at det mor spiser under graviditeten betyr noe for hva barnet liker etter fødsel.Likevel er bildet mer kompleks, for det er ikke sikkert barnet liker mango, selv om mor spiste mye av det under graviditeten. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

— Det betyr at man kan gjøre noe med kresenhet. Man kan lære å sette pris på smaksopplevelser som man i utgangspunktet ikke liker, nettopp ved å koble det til noe positiv.Derfor tror hverken Nordengen eller Brean det er noen god idé å presse kresne barn til å spise ting de ikke vil ha. For flere studier har indikert at det å presse barn til å spise ting, gjør vondt verre. Det er fordi det emosjonelle er sterkt koblet til mat og smaksopplevelser.

Les også

Enebarn eller søskenflokk - hva er best?

Slik påvirkes du som voksen
— Tvinger man barna til å spise noen typer mat, vil det gi dem en negativ opplevelse med denne maten. Klarer man derimot å få til en nysgjerrig, spennende og positiv holdning til det å prøve nye smaker, vil barna lære seg til å like nye ting. Kontekst er helt essensielt, mener nevrologen.

- Hjemme hos oss har vi det slik at det er lov å ikke like, men det er ikke lov å ikke smake, sier han.

Når kresenheten går ut over sosialt liv

– Det er stor forskjell på dem som er kresne og på dem som bare spiser tre matvarer, sier Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU. Hun forsker på spiseadferd hos barn.

Steinsbekk mener det er normalt med litt kresenhet, og at det ikke er uvanlig at barn klager og ikke vil smake når enkelte mattyper settes frem. Barn liker det som er kjent og spiser det de liker. Men når kresenheten går ut over barnets funksjonsevne og sosiale liv, er det mer alvorlig.

GÅR UT OVER DET SOSIALE: - Hvis barn ikke vil gå i bursdag eller på overnattingsbesøk fordi de er redd de ikke skal like maten, da skaper kresenheten vansker det er all grunn til å ta tak i, mener Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU. Hun forsker på spiseadferd hos barn.

– Hvis barn ikke vil gå i bursdag eller på overnattingsbesøk fordi de er redd de ikke skal like maten, da skaper kresenheten vansker det er all grunn til å ta tak i, sier hun.

Les også

Hvilke hensyn skal foreldre ta rundt barnebursdag? Og hva gjør man med urokråkene?

BALANSE: Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU, forsker på spiseadferd hos barn.Hun mener det er normalt med litt kresenhet, men når kresenheten går ut over barnets funksjonsevne og sosiale liv, er det mer alvorlig. Foto: NTNU

Studier viser at det å bli eksponert for ulike typer mat og få belønning for å smake på nye matvarer, bidrar til mindre kresenhet. Men jo eldre barn blir, jo flere eksponeringer må til før barnet aksepterer maten. Samtidig er det viktig å påpeke at barn er forskjellige, forklarer førsteamanuensen.Studier tyder på at genetiske faktorer spiller inn, likeså barnets temperament. En pragmatisk tilnærming til barn og mat er viktig.

Negative kommentarer som «Du er jo så kresen» eller «Du liker jo aldri..» bør man styre unna. Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU.

oppvekstcover9.JPG

– Det kan være lurt å utforske forskjellige smaker, snakke om hvordan konsistens eller lukt kjennes ut, og hvilke tanker og følelser de ulike matvarene vekker, sier hun. Kresenhet hos barn kan forståelig nok skape frustrasjon hos de voksne, men det er de vokses ansvar å tilrettelegge for hyggelige måltider der man klarer å skape en positiv holdning til det å smake på nye ting.

– Negative kommentarer som «Du er jo så kresen» eller «Du liker jo aldri..» bør man styre unna. For det å sette merkelapper på barn, bidrar bare til å forsterke det som allerede er vanskelig, hevder hun og fortsetter:

– Velg dine kamper med omhu, eller aller helst: Unngå kamp.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Her er flere artikler som er populære blant leserne:

Studie: Overraskende store forskjeller i hvor mye tid foreldre bruker med barn .

Publisert: