Lar de minste seg påvirke av hvem giveren er når det var snakk om å få klistremerker og kjeks?

Forskere ville undersøke barns etikk og moral i ulike situasjoner.

SKAL JEG TA IMOT KJEKSEN? Babyer på rundt ett år er ennå ikke opptatt av hva andre mennesker tenker om deres handlinger, derfor ble de valgt av forskere til et eksperiment: Stilt overfor valget mellom én kjeks fra en «snill hånddukke» eller to fra «en slem en», valgte babyen i stor grad «den snille». Annerledes ble reaksjonen da gevinsten fra «den slemme» ble større.
  • The Washington Post
  • Ana Swanson
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Mennesket virker å ha en sterk og medfødt rettferdighetssans. Når noen lurer andre, bryter regler eller på annen måte oppfører seg dårlig, prøver vi instinktivt å unngå å ha noe med dem å gjøre, viser psykologiske studier.

Denne tendensen er sannsynligvis en evolusjonsmessig tilpasning som har latt samarbeidsvillige mennesker blomstre, og det kan være en avgjørende faktor i at vi har lyktes som art.

Les også

Slik gikk det da familien med tre barn under to år skulle til fotografen

Det fascinerende er at aversjonen mot å ha noe å gjøre med mennesker som er urettferdige, slemme eller umoralske kommer til syne i veldig små barn — til og med hos babyer.

Kan moralsk aversjon overvinnes?

Studier har vist at spedbarn i sine første måneder av livet prøver å unngå å ha noe å gjøre med folk som gjør dårlige ting, eksempelvis deler mindre med dem eller hjelper dem mindre - og de forventer at andre gjør det samme.

Men akkurat hvor sterk er den moralske aversjonen, og kan den overvinnes? I en studie nylig publisert i tidsskriftet Cognition, har forskere forsøkt å besvare spørsmålet rett og slett ved å bestikke babyer.

STUDIENS HOVEDFUNN: Forskere fant at mennesker, i eksperimentet små barn og babyer, er villige til å frasi seg personlig vinning opp til et visst punkt for å unngå å måtte ha å gjøre med mennesker med dårlig moral eller avvikende oppførsel.

Eksperimentet ble basert på en tidligere studie som antyder at man kan oppdage babyer og små barns preferanser for ulike mennesker ved å se på hvem de velger å ta imot mat og leker fra.

  • «Jeg ville aldri ha behandlet en ny medarbeider på den måten jeg behandler mine barn.»
Les også

- Jeg var en utrolig dårlig småbarnsforelder, skriver Vera Micaelsen

.

Studien så på hvorvidt spedbarn og barn kunne bli fristet til å inngå avtaler med usmakelige mennesker og hvor mye det ville koste.

I det første eksperimentet ba forskerne 160 barn mellom fem og åtte år velge hvorvidt de ville ta imot klistremerker fra to fiktive karakterer, en som som skulle gi dem ett klistremerker og en annen som skulle gi dem to, fire, åtte eller 16 klistremerker.

Som de små rasjonelle dyrene de er, valgte barna i studien det generøse tilbudet fremfor det minst generøse.

— At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvikt, det er nesten litt sånn «ring barnevernet»

Les også

Her er familien som går imot «klassiske» oppdragelsesråd

Eksperiment med en twist

Men så ble eksperimentet gjentatt med en tvist. Barna ble fortalt at karakteren som tilbyr dem ett klistemerke var snill, mens karakteren som tilbyr dem mer enn ett klistremerke var slem og hadde slått noen på lekeplassen.

I gruppen som ble tilbudt ett eller to, fire eller åtte klistremerker valgte 16 av 20 barn å ta imot det ene klistremerket fra den snille istedet. Bare fire av barna ble overbevist om å gjøre en avtale med den slemme.

Les også

På denne skolen i Rogaland dusjer gutter og jenter sammen

Men det var en gruppe som svarte ganske annerledes: Barna som ble tilbud 16 klistremerker fra den slemme karakterer opp mot det ene klistremerket fra den snille karakteren. I dette tilfellet var forskjellen så stor at barna tenderte til å velge det største antallet.

Funnene antyder at dersom vinningen er moderat, vil barna unngå å «gjøre business» med den slemme, ifølge forskerne.

KLISTREMERKE-GEVINST: I eksperimentet ba forskerne 160 barn mellom fem og åtte år velge hvorvidt de ville ta imot klistremerker fra to fiktive karakterer, en som som skulle gi dem ett klistremerker og en annen som skulle gi dem to, fire, åtte eller 16 klistremerker.

På den annen side, når det er mye å vinne viser barna større tilbøyelighet til å «gjøre business med den slemme». Gjør vi ikke alle det.Forskerne sier det er mulig at barna generelt valgte «den snille» fordi de ville bliggjøre den som utførte testen. De kan ha blitt opptatt av å ville vise den voksne som var til stede at de vet forskjell på rett og galt og således ha tatt det moralsk riktige valget.

Les også

Derfor er det bra at barnet ditt er sta

Barnepsykolog: — Å ikke gi opp kan være en fantastisk egenskap.

Slem og snill hånddukke

For å finne ut av dette uførte forskerne et annet, lignende eksperiment med en yngre testgruppe: babyer.

Fra utviklingsstudier vet vi at barn begynner å bli opptatt av hva andre mennesker tenker om dem og deres handlinger i tre- femårsalderen. Før dette er de for små utviklingsmessig til å engasjere seg i det forskere på fagspråket kaller reputational consideration eller reputational management (omdømmebygging).

I det andre eksperimentet deltok 80 spedbarn, alle på rundt ett år.

Les også

«Mine foreldre forteller meg ofte hvor dum og håpløs jeg er»

En av fem jenter med færrest ressurser svarer dette i fersk undersøkelse. — Det å bli brutt ned er fryktelig skadelig, ekstra ille er det hvis det kommer fra foreldrene, advarer psykolog.
Eksperimentet tok i bruk en liten scene, møblert med små gardiner og to kaninhånddukker. Hånddukken tilbød barnet en tallerken med en kjeks på, mens den andre hånddukken tilbød enten to eller åtte kjeks. På lik linje som med de større barna, valgte babyene også tallerkenen med flest kjeks.

Men så iscenesatte forskerne en liten moralsk lek. Babyen ble tilskuere til at et lam (hånddukke) forsøkte å åpne en gjennomsiktig boks for å få ut en leke, men mislyktes. Da skulle den ene av kaninene enten hjelpe lammet å åpne boksen eller slå lokket på boksen hardt igjen, hvorpå lammet skulle gjemme ansiktet ned i boksen i sin ulykkelighet. Deretter ble spedbarna tilbud kjeks igjen.

Stilt overfor valget mellom én kjeks fra en snill hånddukke eller to fra en slem en, valgte babyen i stor grad «den snille», ifølge forskerne.

Til et visst punkt

Men igjen, resultatet ble noe forskjellig da den slemme hånddukken tilbød en mye større premie. Da den snille hånddukken tilbød én kjeks, mens den slemme hånddukken tilbød åtte kjeks, tenderte barna til å velge det største antallet.

Det vites ikke hvorfor barn er mer villig til inngå avtaler med «slemme» som tilbyr mye, hvorvidt deres egeninteresse av å skaffe seg flere kjeks rett og slett trumfer deres moralske betraktninger eller hvorvidt de ser på kjeksene som en type unnskyldning eller straff.

Hovedfunnene viser at mennesker er villige til å frasi seg personlig vinning opp til et visst punkt for å unngå å måtte ha å gjøre med mennesker med dårlig moral eller avvikende oppførsel, ifølge forskerne - og at denne oppførselen starter veldig tidlig.

(Norsk enerett: Aftenposten. Oversatt av Kristine Grue Langset)

Er du opptatt av livet med barnehage- og småskolebarn? Her er flere interessante artikler:

Les også

Lanserer nettvett-veileder for barn fra 0 år 

Les også

16 tips til hvordan få barn til å lese

Les også

Rosa prinsesseleker og actionhelter, gjør det egentlig noe?

Les også

Dette lærer barn av søskenkrangling

Les også

Elin ba om å få brukte gaver da sønnen fylte fire

Les også

- Foreldre må snakke mer med barn om seksualitet

Les også

«Storesøsken er mest intelligente. Småsøsken er mest utadvendte.»

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Publisert:
  1. Oppvekst
  2. Baby

Mest lest akkurat nå

  1. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  2. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  3. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  4. Dette har du neppe sett før på et julemarked

  5. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  6. – Sex er breddeidrett hvor penetrasjon ikke er eneste måten å ha sex på