Rosa prinsesseleker og actionhelter, gjør det egentlig noe?

Foreldre mener: Vi må sørge for at barna blir eksponert for ulike leker, først da får de et reelt valg.

Publisert: Publisert:

MER KJØNNSDELT: - På områder er barndommen mer kjønnsdelt enn noensinne, og da tenker jeg for eksempel på leketøysindustrien, farger og klær, sier Turid Skarre Aasebø, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Foto: Kollasj, illustrasjonsbilder NTB/ Scanpix

  • Christine Gulbrandsen
  • Kari Byklum
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

En tur i lekebutikken, og det er ingen tvil. Rosa prinsesseleker til jentene, og biler og actionhelter til guttene. Men gjør det egentlig noe, eller kan lekenes tydelige kjønnsinndeling føre til uheldige konsekvenser?

— Historisk sett var rødt og rosa maskuline farge, så det er ingen tvil om at nåtidenes gutte- og jentefarger er innlært, sier trebarnsmor Cheryl Macdonald.

Hun og ektemannen har vært bevisste på å eksponere barna, en jente og to gutter, for varierte leker opp gjennom oppveksten. Så kunne barna selv velge hva de ville leke med, og ikke bare det som har vært forventet.

Nå er alle blitt tenåringer, men hun husker spesielt overgangen fra barnehage til skole.

— Det var rosa doer for jentene og egne jentegrupper i klassen. Det ble veldig segregert og vanskelig å opprettholde leken på tvers av kjønn. Sånt er veldig synd, fortsetter hun.

Les også

Derfor er disse lekene til jenter og gutter aller verst

Voksne setter barna i bås

Vi har invitert foreldre til å diskutere temet kjønnsdelt barndom. Alle rundt bordet synes det er leit når barn blir tildelt roller på bakgrunn av kjønn. De mener det er de voksne, mer enn barna selv, som setter dem i kjønnsbåser.

Macdonald husker hun overhørte en samtale mellom mor og sønn på et bruktmarked.

— Det var to barnesykler som skulle selges, en hvit og en rosa. Sønnen hadde så lyst på den rosa sykkelen, som passet perfekt i størrelsen. Men moren ville han skulle velge den hvite, som ikke var så «jentete», minnes hun.

SIER NEI TIL KJØNNSDELT LEK: Foreldregruppen ønsker å legge til rette for at barna deres skal få leke med det de har lyst til, og ikke bare det som er forventet. Fra venstre: Cheryl Macdonald, Roy Wiken, Lill Skoglund og Helle Ingeborg Mellingen. Foto: Børre Eskedahl

Helle Ingeborg Mellingen er mor til en jente og en gutt, og forteller om en episode fra hun var på besøk hos en familie.— Sønnen min begynte å leke med ei dukkevogn, og da reagerte en av de andre voksne på at en gutt kunne leke med den. Han synes det var ille, og begynte til og med å forklare at sønnen min kanskje assosierte hjulene på vognen med hjul på biler. Men jeg synes det er ganske underlig at vi begrenser de små på denne måten, samtidig som vi tilstreber et mer og mer likestilt samfunn, sier tobarnsmoren.

Det vi vet, er at barna får et innskrenket handlingsrom her og nå. Spesielt guttene. Det er mer akseptert at jenter er guttejenter, enn motsatt. Ingvild Kvale Sørenssen, universitetslektor ved NTNU

Mer kjønnsdelt?

Men er barndommen mer eller mindre kjønnsdelt nå enn tidligere?

- På mange måter er den mindre kjønnsdelt nå enn tidligere. Gutter og jenter har helt andre muligheter til å krysse tradisjonelle kjønnsgrenser i dag, sier Turid Skarre Aasebø, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

— Samtidig, på andre områder er barndommen mer kjønnsdelt enn noensinne, og da tenker jeg for eksempel på leketøysindustrien, farger og klær.

  • Dette bildet av frisørgutt finnes i svenske leketøyskataloger, men ikke i norske.

Hun sier det er et strekt press fra de kommersielle kreftene om kjønnsskiller.

— Det forventes at jentene skal ha rosa sykler, mens guttene skal ha blå, sier hun.

Mellingen, som er med i foreldrepanelet, men som også har en doktorgrad i kjønnsforskning, er faglig opptatt av dette temaet utover morsrollen. Hun mener at inndelingen i kjønnsgrupper fra barna er små, kan gi negative ringvirkninger.

— Vi vet at et kjønnsdelt arbeidsmarked er et problem, og da er det ekstra dumt at kjønnsinndelingen starter allerede fra barn er små. Når det allerede da blir forventet at vi gjør gutte- og jenteting, blir det vanskeligere å ta en utradisjonell utdannelse og dermed kan den tidlige kjønnsdelingen skape konsekvenser for arbeidslivet på sikt, mener Mellingen.

Uteleken er mer på tvers av rolleforventningene. Den er ikke så kjønnsdelt som inne, hvor de gjerne leker mer med kjøpte leker. Roy Wiken, far til to jenter

Universitetslektor ved Pedagogisk institutt (NTNU), Ingvild Kvale Sørenssen, mener det er mer interessant å se på hva en kjønnsinndelt oppvekst har å bety for barna mens de fortsatt er barn.

DUKKELEK: - Sønnen min begynte å leke med ei dukkevogn, og da reagerte en av de andre voksne på at en gutt kunne leke med den, forteller tobarnsmor Helle Ingeborg Mellingen. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

— Det er så utrolig mange faktorer som påvirker valg senere i livet, så jeg vil ikke spekulere i langtidseffekten av gutte- og jenteleker. Men det vi vet, er at barna får et innskrenket handlingsrom her og nå. Spesielt guttene. Det er mer akseptert at jenter er guttejenter, enn motsatt, mener hun. Hun oppfordrer foreldre til å ikke sette barna i båser som hemmer og begrenser dem. Hun mener spesielt barnehage og skole har en viktig rolle, så ikke de er med på å underbygge kjønn i stedet for individ.

Uteleken mindre kjønnsdelt

Roy Wiken er far til to jenter. Yngstedatteren på fem år er glad i rosa prinsesseleker, men sier at leken forandrer seg når hun kommer ut.

— Uteleken er mer på tvers av rolleforventningene. Den er ikke så kjønnsdelt som inne, hvor de gjerne leker mer med kjøpte leker.

Men han tror absolutt ikke datteren tar skade av å leke med prinsesseting innimellom, men mener det viktigste er friheten til å velge. Helle Ingeborg Mellingen er enig.

- Ja, det er ikke farlig å leke prinsesse, men samtidig er det jo litt hemmende. Det er ikke så lett å klatre i trær i en stor tyllkjole.

Lill Skoglund har tre gutter i alderen 7–15 år, og dermed er det mest tradisjonelle gutteleker i hjemmet deres. Men hun opplever samtidig at guttene gjerne leker med andre typer leker når de har tilgang på det.

— Jeg la for eksempel merke til at den yngste lekte med et lekekjøkken og ei dukkevogn en gang vi var på besøk. Selv om jeg forsøker å la barna bli eksponert for mange slags leker, slår det meg at vi kanskje har litt for lite sånne leker tilgjengelig hjemme.

Men aller helst styrer hun unna lekebutikker.

— De typiske jente- og guttelekene i lekebutikkene er ofte veldig meningsløse. Jeg har mye mer sans for at de finner skikkelig ting å leke med, og ikke bare sånt dill som varer en kort stund, fortsetter Skoglund.

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

Ingen gutte-prinsesser

Tenåringsmoren Cheryl Macdonald er aktiv i barneteater, og når hun skal male barna i ansiktet er hun bevisst på ikke automatisk å foreslå prinsesseansikt på jentene og actionhelter på guttene. Likevel merker hun en kjønnsforskjell.

— Det skjer at jenter vil bli malt som actionhelter, men jeg har nok aldri malt noen gutter som prinsesser.

Det er nærliggende å spørre om disse forskjellene er tillært eller medfødt.

— Vi får nok aldri skikkelig svar på det. Gener og tillæring henger veldig tett sammen. Og vi vet at barn gjerne blir opptatt av det de blir eksponert for, sier Mellingen.

Her kommer de voksnes forutinntatte kjønnsinndeling inn i bildet igjen. Samtidig som fagfolkene mener det er mindre akseptert for gutter å velge jenteting, mener universitetslektor Ingvild Kvale Sørenssen at femininitet ofte snakkes om med negativt fortegn, i en nedlatende sammenheng.

— Jeg har hørt voksne si til gutter at «nå kastet du ballen som ei jente», hvis kastet er dårlig. Det er også en forventning om at gutter er villere og liker mer action, mens jenter bare skal være søte og snille. Selvsagt er det forskjeller mellom gutter og jenter, men det er det også fra individ til individ, og det forsvinner hvis vi bare fokuserer på kjønn.

— Poenget her er at slike oppfatninger er med på å innskrenke valgmulighetene for barna, understreker hun.

Det mener både hun og foreldrepanelet er synd.

- Barn må selv få velge hva de vil leke med. Men da må selvsagt foreldre sørge for at barna blir eksponert for forskjellige leker, først da får de et reelt valg, sier Macdonald.

Hun får støtte av tobarnsfar Wiken.

— Ja, hovedpoenget må være at de kan leke med det de har lyst til, og være i den rolleleken de ønsker. Så får vi foreldre legge til rette for et godt lekemiljø, sier han.

Opptatt av kjønnsroller og kjønnsinndeling? Vi har skrevet flere gode artikler om dette:

Foto: Aftenposten Oppvekst

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst. Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Pinseutfart skapte lange køer

  2. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni - men for nordmenn er det en hake

  3. Mann ble anmeldt etter å ha urinert ved Kvadrat

  4. Norled: – Vi forventer like lange køer på mandag

  5. Lærer var smittet - skoleklasse i karantene

  6. Viking-legende enig med breddetrener: – Klart det er urettferdig

  1. Barn og unge
  2. Barnehage
  3. Barneoppdragelse