En Oscar-nominasjon har gjort et forlatt russisk fiskevær til verdens minst sannsynlige turistattraksjon

Hus sto tomme. Forfallet vokste. Nå er stedet blitt populært.

VAKKERT: Kaien i Teriberka er i oppløsning. Men naturen er det ingenting å si på.
  • Paal Kvamme
Publisert: Publisert:

TERIBERKA: Skjeletter av råtne fiskebåter ligger og dupper i vannkanten. Utenfor flere av de fraflyttede husene ligger Lada-vrak opp ned.

På flere av trehusene som ennå står, henger det gule lapper som forteller at huset snart skal rives. Ikke et vindpust er å høre i Teriberka, dette malingslitte, fraflyttede fiskeværet som plutselig ble en turistattraksjon.

SKITT FISKE: Råtne fiskebåter er det første som møter deg på vei inn til Teriberka. Gamlebyen skimtes i bakgrunnen.

Fiskeværet som forsvant

På 1950-tallet var Teriberka et livskraftig fiskevær med nesten 5000 innbyggere. Så raknet alt. Landsbyens små fiskemottak ble utkonkurrert av fabrikker i Murmansk. Jobber forsvant, folk flyttet.

Sovjetunionen kollapset, militære arbeidsplasser forsvant, og skipsverftet ble lagt ned. Fiskekvotene ble privatisert og kjøpt opp av store selskap med base andre steder. Tristessen var endeløs for vesle Teriberka.

Da det enorme gassfeltet Shtokman ble funnet i Barentshavet, ble Teriberka lovet et stort ilandføringsanlegg og tusenvis av jobber. Det skjedde aldri. Arbeidsledigheten fortsatte å øke. De som hadde muligheten, pakket bilen og forsvant. Hus sto tomme. Forfallet vokste.

Men noen ganger er det forfall som skal til. Og en Oscar-nominasjon.

PØBELS PARADIS: Teriberka er verdens Pøbel-hovedstad. På den morkne kaien finner vi flere av maleriene hans.

Filmstjerne

Det malingslitte fiskeværet var åsted for mange av utendørsscenene i filmen «Leviathan» fra 2014. Dramaet sanket priser verden rundt og fikk blant annet en Oscar-nominasjon for beste utenlandske film.

Snart begynte turistene å dukke opp for å se det maleriske, forfalne fiskeværet med egne øyne. Turister betyr penger, så Teriberka satte i gang bygging av hoteller og hytter. Det ble laget landingsplass for helikopter, og det kom asfalt på veiene. Mye tyder på at det gikk litt fort i svingene.

Da man skulle skaffe plass til nye overnattingssteder, ble mange av de gamle husene revet. Du vet, husene som turistene kom for å se ...

Les også

I Ostrava er rust hovedattraksjonen

«Europas mest forurensede by», sa de om Ostrava. Ikke lett å friste turister med en slik merkelapp.

Storslått natur

Nå er det ikke bare for å se forfall at turistene kommer. Mange kommer for den vakre, urørte naturen, for å dykke, for å gå fjelltur eller bedrive kiting.

Fiskemulighetene er gode for den som har penger, det er hval ute i det iskalde Barentshavet, og pussig nok er det flotte sandstrender her.

Om sommeren lyser midnattssolen opp småbyen døgnet rundt. Om vinteren kan du kanskje oppleve nordlyset danse grønt over himmelen. Men spesielt om vinteren du bør ha god tid. Forrige vinter gjorde store snømengder at Teriberka ble avskåret fra omverdenen i to uker.

Vann og strøm forsvant, og med den lokale brøytebilen nede for telling kunne de 900 sjelene som ennå bor her, se langt etter kontakt med omverdenen. Mat var derimot ikke noe problem – det var bare å handle «på bok» i landsbyens tre bitte små matbutikker.

TITANTIC: Litt galgenhumor må en ha.

Årets mote: camo

De militære restriksjonene i området er fjernet, noe som gjør Teriberka til et av få kystsamfunn man faktisk kan besøke på Kola. Likevel er brungrønne skogsmønster fremdeles til stede i motebildet.

Mannfolkene her synes å ha en voldsom dragning mot kamuflasjeklær, gjerne kombinert med badetøfler i plast. Mye skyldes nok at Teriberkas eneste klesbutikk er en omreisende varebil som hver fredag stopper her for å selge militært overskuddsmateriell. Når utvalget står mellom militærjakker, militærbukser eller militærstøvler, gir motebildet seg selv.

Verdens Pøbel-sentrum

En som virkelig har lagt sin elsk på Teriberka, er den norske gatekunstneren Pøbel. Han tilbringer mye tid her – faktisk har den lille, fraflyttede plassen verdens største tetthet av Pøbels veggmalerier.

Gatekunstneren hopper inn bak rattet på en varebil og viser oss rundt.

– Der borte sto det en hel husrekke nylig. Bare den siste måneden har de revet 10–15 hus. I murhuset der bodde det folk inntil nylig, sier Pøbel og peker.

Bilen glir mellom nedfalne trehus, den nedlagte skolen og et sykehus der ingen pasienter har satt sin fot på årevis.

Men fremdeles er det liv i noen av husene. Plutselig kan en dør åpne seg, det kommer folk ut, og du skjønner at rønnen er noens hjem. Selv om både murpuss og teglsteiner har falt av landsbysaunaen, er den fremdeles i bruk hver lørdag, for mannfolkene den ene uken, og damene den neste. Og inne fra kulturpalasset, med sitt knallrøde tak og flislagte yttervegger, hører vi Teriberkas damekor øve på sine russiske sanger.

Knotete vei

Teriberka er et annerledes reisemål, selv veien hit er en opplevelse. Turen fra Kirkenes til Murmansk tar fire timer med russisk minibuss, noe som også betyr fire timer med russisk disco.

Den halvoffisielle taxituren derfra og til Teriberka tar to-tre timer, alt etter hvor glad sjåføren er i bilen sin.

Men Teriberka er absolutt fascinerende.

Og så slipper du å møte naboen her.

Publisert:
  1. Barentshavet
  2. Reise
  3. Natur
  4. Reiseguide
  5. Friluftsliv

Mest lest

  1. Helsetilsynet: Legen og kommunen brøt loven i Sirdal-saken

  2. Noen pensjonister spiller golf. Terje Sjeggestad (70) venter barn – igjen

  3. Måtte vente i timevis for legetilsyn til sønnen (13 måneder): – Det var skikkelig skremmende

  4. Sykkelritt sperret beboere inne i timevis i helgen