Slik banner du på stavangersk

Hekkan. Jysla. Salikatt. Rogalendinger er sannsynligvis best i landet på nestenbanning.

  • Ingeborg Marie Jensen
Publisert: Publisert:

Se stavangersk skjellsordliste nederst i saken

iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Den nordnorske befolkningen er berømt for sine kraftsalver. Østlendinger bruker banneord forsterkende uten å legge så svært mye mer i det.

Det er mange mennesker som ikke banner, av ulike grunner. Det kan være religiøse grunner, et ønske om ikke å støte andre, eller rett og slett fordi de ikke synes det er pent.

– I Rogaland står religionen sterkt. Dermed har de religiøse banneordene mer kraft her enn for eksempel på Østlandet og i Nord-Norge. Det forklarer professor Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. For eksempel har ordet «jævlig» svært sterk kraft i Rogaland, i motsetning til i Sverige og på Østlandet, der det blir brukt som et forsterkende ord, også positivt.

Rikholdig repertoar

Men kraftsalvene trenger vi jo. Og når banning er tabu, lager vi våre egne varianter. Stavangerfolk har et rikholdig og ganske fargerikt utvalg kraftsalver som du kan velge og vrake i.

Mange av ordene er såkalte eufemismer, formildende uttrykk. I stedet for å si banneordet, sier vi et ord som likner. Noen har sitt opphav i banneord, andre er frie varianter. Ofte blir de laget ved hjelp av allitterasjon, bokstavrim, altså at den første bokstaven er den samme som i det ordet en ikke ønsker å si.; s, d, h og f er vanlig som første bokstav.

Eufemismer er morsomme fordi de er uventet og fordi de med vilje er gjort humoristiske. Dermed virker de avvæpnende.

Kjerringbanning

Denne typen banning er mer vanlig blant kvinner, og har blitt kalt for kjerringbanning eller kvinnfolkbanning.

Også i Stavanger har det vært, og er, et språklig skille mellom kjønnene, mener barnekulturforsker Thor G. Norås.

– Det er to dialekter i Stavanger, sier Norås. –  Fantaspråket og kvinnfolkspråket.

Fantaspråket fikk navnet sitt fordi det har mange innslag av romani, ifølge Norås. Romfolket var dyktige kunstnere og håndverkere og var høyt verdsatte arbeidsfolk. Når en arbeider sammen, blir en preget av hverandres språk. Denne dialekten, internasjonal, romslig og direkte, ble derfor arbeidsfolkenes språk, ifølge Norås.

Jentene, derimot, skulle klatre sosialt og bli godt gift. Språket måtte reflektere den klassen de ønsket å være en del av.

— Et godt redskap

Banning er viktig, mener Norås.

– Alle ord skal brukes, men i en relevant sammenheng. Vi må ha et språk som passer for enhver anledning, noe for bryllup og noe for begravelser, mener han.

Det er ikke det at en banner, som er problematisk, men settingen. Det er mindre akseptert å banne i kirka enn på tivoli, for å si det sånn, understreker Norås.

Han mener vi må vurdere om språket er formålstjenlig, ikke om det er stygt eller fint.

Alle vil jo bli likt, og hvis du blir mindre godtatt fordi du banner, så er hensikten borte. Om du ønsker å sjokkere, derimot, kan jo banning være et riktig godt redskap.

Ikke alt er banning

Han påpeker også at ikke alle ord er så grove som vi tror.

«Pokker ta deg» er en omskriving av «må koppene ta deg.» I gamle dager var dette en alvorlig trussel, mange døde eller ble vansiret av koppene. Men nå når koppene er utryddet i Norge, er trusselen kanskje ikke like alvorlig?

Så er det «fanden», da. Dette er en annen og mye mindre farlig fyr enn den onde i Bibelen. Fanden er en lettlurt figur som opptrer i norske folkeeventyr. Norås sidestiller ham med julenissen, alver, tusser og troll. Mange husker eventyret der han skulle vise at han kunne gjøre seg så liten at han kunne krype inn i ei nøtt. Men nøtta ble korket og fanden ble fanget.

Han mener at «helvete» heller ikke trenger ha noe med kristendommen å gjøre, men er det norrøne Helvida, Hells rike.

Latin er også en måte å omskrive på. I stedet for å bruke de folkelige begrepene, bruker vi de latinske, og føler at vi omgår de vanskelige ordene. Norås ser ikke logikken i at «penis» og «vagina» skal være penere enn «kug» og «fitta». Men innser at de to siste ikke egner seg for bruk i dannet selskap.

Private varianter

Mange lager også sine egne varianter av kraftuttrykk. Erling A. Høie, som er lærer på Kampen skole, kan smelle av med «Salte pianydder» eller «Svarte kaniner» hvis han ikke får ro i klassen. Stammer kraftuttrykket «Pølse med ketchup» fra ham?

– Nei, det er ikke mitt. Men de to andre bruker jeg, bekrefter Høie.

Han har et gjennomtenkt forhold til språket sitt.

– En kan jo ikke banne foran barn, sier han.

Han bruker ordene i alle slags sammenhenger; når han er sint, overrasket, når han støkker, eller bare for å være morsom.

Og det er jo gode alternativer til langt verre språkblomster.

Stavangerfolk har også tradisjon for å skjelle hverandre ut på de mest fantasifulle måter. Noen av klassikerne er «kjyddøyra», «lontemink», «knall», «tôg», «drolt», «hesplatre», «knemøira» og «kvemleia».

Vannari. Det får vi snakke om en annen gang.

Stavangersk skjellsordliste

Her er et utvalg av de vanligste lokale kraftuttrykkene:

  • Bevaremegvel
  • Dillerina
  • Donderen eller Koss donderen
  • Dægeren
  • Dægerten
  • Dæsikken
  • Faderina
  • Fadosten – er faktisk akkurat det – en fatost. Inge Særheim husker at faren, som jobbet på meieri, brukte dette uttrykket.
  • Fasikken
  • Filleren
  • Fillerina
  • Feen eller fenden er en dialekt-variant av faen, men blir oppfattet som mildere. Ordet er i slekt med ordet fiende. Blir blant annet brukt av Arne Garborg.
  • Fytti rakkaren. Rakkaren var bøddelen, og rakkarunge bøddelens barn. Fytti finnes også i det østlandske fytti katta.
  • Gudlarina eller gottlarina
  • Gustav i heisen
  • Grævla, grævlig, grævligt. Her er det lett å tro at første bokstaven er byttet ut for å gjøre et banneord mildere. Men faktisk er disse ordene ikke banning, ifølge Særheim, som mener at ordene egentlig bare betyr grov, og kommer fra det færøyske grefligur. Der blir det ikke brukt på denne måten.
  • Harre pitter!
  • Harrliga London (sa maen då an såg Sannes fra Austråtbakken)
  • Hasta (mi vandring).
  • Hasta Medås (som i visesangeren Ivar Medås) og Hasta mørå er andre varianter.
  • Hekkan (navn på fanden eller Hekkenfeld/Hekkefjell/vulkanen Hekla på Island, tilholdsssted for trollkjerringer, hekser og fanden)
  • Hekkan pekkan
  • Hellemann
  • Hellemin
  • Hellvik - stedsnavn som ligner på betegnelsen på andre, langt varmere steder. Kristiansanderne har sitt Hellemyr.
  • Helsikken
  • Helsikkes
  • Herliga land
  • Herre Jemini
  • Herre Jeremias
  • Herremann
  • Herremin
  • Herre mi rau
  • Hesplatre – sint, vrang, vrien kvinne
  • Hoen - kommer fra forestillingen om at djevelen kan ta form som en hund.
  • Jysla
  • Jysses
  • Kjere folk
  • Pigede
  • Pillemenn
  • Pinadø
  • Piskadausen (Guds beiske død)
  • Piskantrø
  • Pitlantrø
  • Pitlemenn
  • Sakko
  • Sakkran
  • Salas
  • Salikatt - erkestavangerk variant av ord som begynner på s. Fredrik Theokar Salicath kom til Stavanger som byens nye politimester i 1892. Han ble snart kjent som en ubehøvlet og pompøs regelrytter. Lars Oftedal var blant dem som bidro til at han forsvant fra byen og slo seg ned i Larvik, men navnet hans lever i Stavanger ennå.
  • Sallan
  • Salte
  • Salte pianydder
  • Sattan - er stavanger-folks kraftfulle variant av satan. Ordet er sterkere med to t-er enn med én. Arne Garborg bruker denne varianten i boka «Fred». Enda sterkere er Syge Sattan.
  • Syge banan
  • Svarte kaniner
  • Søren
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  4. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største

  5. Mia Gundersen og Espen Hana er aller best når de får skuldrene ned, puppene opp og herjer med seg selv

  6. Europas største ugle stopper liten hytte på Jæren