Hvorfor provoserer formuesskatten sånn?

Formuesskatten: skal den gå eller stå? Den frustrerer de formuende, men gleder dem som brenner for økonomisk utjevning. Og hvordan fungerer den egentlig?

Publisert: Publisert:

SV-leder Audun Lysbakken sa i partilederdebatten på Arendalsuka at han skulle.... Foto: Scanpix

  • Elisabeth Bie
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

... tenne et lys for.... Foto: Scanpix

... milliardær Stein Erik Hagen for alle lidelsene den norske formuesskatten hadde påført ham. Foto: Scanpix

Formuesskatten er blitt et hett og hyppig debattert tema i valgkampen. Etter at den blå-blå regjeringen har økt bunnfradraget kraftig i sin periode, den nå å gradvis fjerne formuesskatten helt. På arbeidende kapital, altså. Hva blir konsekvensene av det? Og hva inngår i begrepet «arbeidende kapital»?

1. Hva er formuesskatt?

En skatt som beregnes på den økonomiske verdien av den personlige skatteyters eiendeler, minus gjeld (nettoformue). Viktige formuesobjekter er kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom.

Selskaper er fritatt for formuesskatt fordi selskapsformuen formuesskattlegges hos aksjonæren. Det er unntak for noen eierformer, da betales formuesskatt bare til staten.

2. Hvordan beregnes formuesskatten?

2017: Den delen av personlig skattyters formue som overstiger 1.480.000 kroner, (2.960.000 for ektepar) blir belastet med 0,15 prosent formuesskatt til staten og 0,7 prosent til kommune, altså 0,85 prosent.

80-prosentsregelen: Fram til 2009 gjaldt den såkalte 80-prosentsregelen for dem med høy formue og lav inntekt. Formuesskatten ble satt ned dersom summen av formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt oversteg 80 prosent av skattyters alminnelige inntekt. I 2007 var de samlede reduksjonene på rundt én milliard kroner, hvorav over halvparten tilfalt de 100 mest formuende i Norge. Regelen ble opphevet for å skjerpe skattene til de aller rikeste.

3. Hvilke andre skatter på kapitalbeholdning finnes?

Også eiendomsskatt, arveavgift og skatt på gaver er skatt på kapitalbeholdning. Norge fjernet arveavgift på arv og gaver i 2014. Fra 2007 ble det ved lovendring gitt anledning for kommuner å kreve inn eindomsskatt for samtlige eiendommer i kommunen.

4. Hvilke andre land har og har hatt formuesskatt?

Har: Frankrike, Nederland, Liechtenstein, Island og Sveits (enkelte kantoner).

Har avviklet: Finland (2006) Luxembourg (for personer) (2006), Island (2006), Sverige (2007) og Spania (2008). Island gjeninnførte formuesskatt i 2010.

Les også

- Formueskatt er ikkje først og fremst eit spørsmål om moral

Les også

Selvsagt er det først og fremst et spørsmål om moral!

Les også

Solberg: Formuesskattekutt ikke et fordelingspolitisk tiltak

Les også

Fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital fører ikke til at næringsdrivende ikke bidrar

5. Hva er arbeidende kapital?

Tradisjonelt et begrep som brukes om eiendeler i bedrifter, for eksempel driftsmidler, maskiner til produksjon, inventar, datautstyr, kjøretøy, eiendom, varebeholdning, kundefordringer og pengebeholdning. I arbeidet med ny skattereform er det foreslått å utvide begrepet arbeidende kapital til også å gjelde privatpersoners eierandeler i form av aksjer.

Det finnes nå en verdsettingsrabatt for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld på 10 prosent. Denne skal økes til 20 prosent i 2018, ifølge stortingsforliket om skattereform. Det er denne verdsettingsrabatten som kan gi fritak for arbeidende kapital om den økes til 100 prosent.

6. Argumenter for formuesskatten

a. Økonomisk utjevning: De med store formuer har gjennomgående høyere inntekt enn personer med lave formuer, og fordelingen av formue er skjevere enn fordelingen av inntekt. Formuesskatt kan derfor bidra til økonomisk utjevning, ved at den øker gjennomsnittsskatten for personer som har store kapitalbeholdninger.

b. Offentlig inntektskilde: I 2015 (siste tilgjengelige statistikk) betalte 518.574 nordmenn (ned 50.000 fra året før på grunn av økt bunnfradrag) gjennomsnittilig 24.400 hver, totalt over 12,6 milliarder kroner, i formuesskatt. Det utgjorde 3 prosent av den totale bruttoskatten.

c. Samfunnsøkonomisk effektivitet: For å sikre en viss mengde skatteinntekt, har samfunnet behov for å vri skattene og avgiftene. Skattevridningen påvirker for eksempel forholdet mellom sparing og forbruk, og mellom investeringer og forbruk. Et bredt skattegrunnlag kombinert med lave skattesatser gir mindre skattetap for samfunnet enn smalt grunnlag og høye satser.

6. Argumenter mot formuesskatten

a. Reduserer og vrir sparing: Når den effektive skatten på kapitalinntekt øker, reduseres avkastningen av sparing. Formuesskatten bidrar dermed til å redusere den private sparingen, og dermed kapital som er tilgjengelig for investeringer.

Siden det er omtrent umulig å verdsette formuesobjekters korrekte markedspris, blir i praksis forskjellige formuesobjekter verdsatt ulikt. I dag verdsettes aksjer og bankinnskudd høyere enn bolig og eiendom. Da velger folk å investere i eiendom. Det gir en samlet redusert kapitalavkastning for samfunnet.

b. Flagger ut: Skattyter er skattepliktig for hele formuen sin i landet en er bosatt i, uansett om formuen befinner seg i utlandet. Formuesskatt kan unngås om skattyter bosetter seg i et land som ikke har formuesskatt. Men de kan fortsatt investere i land med formuesskatt uten å betale skatt.

c. Likviditetsproblemer: Formuesskatten tar ikke hensyn til hvor realisert formuen er. Formuen, for eksempel verdipapirer eller fast eiendom, kan være høyt verdsatt med en teoretisk verdi. Dermed har ikke eieren tilgjengelige penger til å betale formuesskatten med, og kan bli tvunget til å selge ned formuen for å skaffe penger.

I forbindelse med Statsbudsjettet for 2017 ble det innført en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt. Ordningen skal gi likviditetshjelp til eiere som kan ha utfordringer med å finansiere sine prosjekter i en tid med svak økonomisk utvikling. Ordningen gjelder for inntektsårene 2016 og 2017, og går ut på at skatteytere med lav inntekt og høy formue kan få utsatt formuesskatten med rente. Dermed forfaller skatten enten når formuen selges eller når skattyteren dør.

Etter Skatteforvaltningsloven § 9-9 kan skattemyndighetene sette ned eller ettergi fastsatt skatt dersom det av særlige grunner er urimelig å fastholde hele kravet. Utsettelse kan gis når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Er betalingsevnen varig svekket, kan skatte- og avgiftskravet settes ned eller frafalles.

d. Dobbeltbeskatning: Både formuesskatt og eiendomsskatt skattlegger verdier det allerede er betalt skatt for om en bruker inntekt det er betalt skatt av til å kjøpe formuesobjekter, som dermed blir skattlagt med formuesskatt eller eiendomsskatt.

Tilsvarende dobbeltbeskatning skjer også ved konsumskatter som merverdiavgift, tv-lisens og veiavgift.

7. Statistikk om formuesskatt

  • 2015: 48 prosent av dem som betaler formuesskatt er over 65 år, og de betaler 34 prosent av all formuesskatt. En tredel av alle over 65 år betaler formuesskatt.
  • 2015: 25.000 personer hadde formuer verdsatt til 10 millioner kroner eller mer.
  • 2015: Fra 2000 til 2015 økte snittalderen på formuesskattyteren fra 59 til 63 år.
  • 2012: 49 prosent av formuesskatten ble betalt av de 5 prosentene med høyest inntekt.
  • 2012: 14 prosent av formuesskatten ble betalt av den halvdelen av befolkningen som har den laveste bruttoinntekten.

Kilder: Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå (SSB), Finansdepartementet, Wikipedia.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. SUS og Sandnes kommune begikk en rekke lovbrudd da pasient døde

  2. Er det eit offentleg ansvar å gi Kurt Nilsen millionlønn til jul?

  3. Slik blir Bussveien fra sentrum til Mosvatnet

  4. Politiet dro inn 231.000 kroner for ulovlig kjøring i Lindeveien

  5. Tenkte først «her kan vi jo ikke bo»: – Dette stedet, altså. Her har jeg funnet roen.

  6. Knalltøffe tak for økonomien i Sandnes - fredag blir det alvor

  1. Formuesskatt
  2. Politikk