Hva forteller arbeidsledighetstallene oss?

NAV sier at arbeidsledigheten går litt ned, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) sier den går litt opp. Begge har rett. Hvorfor det?

Publisert: Publisert:

Oljeprisfallet i 2014 har hatt store konsekvenser for arbeidsledigheten i Norge, og Rogaland er hardest rammet. Foto: Colourbox

  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over to år gammel

Hver måned sender NAV ut statistikk over arbeidsledigheten. Siden forrige måned eller samme måned i fjor har den gått enten opp eller ned.

Hvert kvartal kommer Statistisk Sentralbyrå (SSB) med sin arbeidsmarkedsstatistikk. Den viser noen flere arbeidsledige enn NAVs statistikk, og kanskje en annen tendens også. Den måles nemlig på en annen måte.

Arbeidsledigheten er et svært viktig barometer på hvordan det står til i norsk økonomi, og hvilken vei det bærer videre.

Men hvilken sannhet forteller egentlig tallene fra NAV og SSB?

SSBs arbeidsstyrke

Arbeidsstyrken: Grunnsteinen i all norsk arbeidsledighetsstatistikk. Den består av alle helt og delvis sysselsatte pluss helt arbeidsledige, som raskt kan komme ut i jobb. Også NAV tar utgangspunkt i SSBs beregnede arbeidsstyrke, men baserer ellers sine statistikker på de som faktisk registrerer seg hos NAV som arbeidssøkende og arbeidsledige.

Sysselsatte: De som er i jobb, er selvstendig næringsdrivende, de som er i militærtjeneste, de som er i arbeidsmarkedstiltak via NAV som lønnes av arbeidsgiver, sykmeldte, ferierende, midlertidig permitterte og de i lønnet permisjon.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU): Størrelsen på arbeidsstyrken beregnes av SSB gjennom AKU, en spørreundersøkelse om mengde utført arbeid i en gitt uke. For å være sammenlignbar internasjonalt, mot EU og EØS spesielt, omfatter den folk mellom 15 og 74 år.

Les også

SSB: Arbeidsledigheten øker fortsatt

Les også

Nav-direktør Truls Nordahl: – Varsler om oppsigelser og permitteringer har tørket helt ut

Les også

Regjeringen blar opp for langtidsledige: – Vi skal gi gass og skape jobber

NAVs arbeidsledige

Helt arbeidsledige: Personen skal ikke være i arbeid, og skal aktivt søke arbeid. Skal kunne ta arbeid på kort varsel, er altså en reelt arbeidssøkende.

Bruttoarbeidsledighet: Helt ledige pluss arbeidssøkere på tiltak.

Delvis arbeidsledige: Jobber redusert, men ønsker seg mer jobb. De er ikke med i arbeidsledighetsstatistikken eller bruttoarbeidsledigheten, men kan være dagpengemottaker. Ifølge rådgiver Gustav Svane i NAV Rogalands avdeling for statistikk og analyse, var det rundt 4000 delvis arbeidsledige i Rogaland ved utgangen av april.

Langtidsledige: Helt ledige som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på minst 26 uker. NAVs aprilrapport viser at av de 10.865 helt ledige i Rogaland, er 6345 definert som langtidsledige. Det er 675 flere enn i april 2016. 1845 av de langtidsledige har 5 måneder eller mindre igjen av dagpengeperioden. Tilsvarende tall i mars var 1797, og i april i fjor var tallet 1179.

Nedsatt arbeidsevne: Ikke med i NAVs ledighetsstatistikk, fordi de ikke oppfyller kravet om å kunne ta arbeid på kort varsel på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer. 70 prosent av dem mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), som kan innvilges når arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent.

Sesongjustert arbeidsledighet: I januar og i juni/juli stiger ledigheten, blant annet fordi mange studenter melder seg ledige da. Midlertidige kontrakter utløper særlig før sommeren og ved årsskiftet. Påsken kan falle i mars eller april, noe som særlig slår ut på antall utlyste jobber. NAV korrigerer utviklingen i arbeidsledigheten for slike svingninger. Korreksjonene skjer via et statistikkprogram basert på historisk informasjon.

Hva lever arbeidsledige av?

Dagpenger: Helt eller delvis arbeidsledige som har opptjente rettigheter gjennom tidligere arbeid, og som har vært ledige i mindre enn 104 uker, altså to år. Reelt arbeidssøkende som har fått redusert arbeidstiden med minst 50 prosent, altså også delvis arbeidsledige. En må ha tjent minimum 1,5 G (G = Folketrygdens grunnbeløp, for tiden 92.576 kroner) det siste året, eller minimum 3G de siste tre kalenderårene.

I april 2017 mottok rundt 60 prosent av de helt ledige i Norge dagpenger. Av de rundt 40 prosentene som ikke mottar dagpenger finnes to hovedgrupper: sosialhjelpsmottakere og rene jobbsøkere uten rett til dagpenger.

Sosialhjelp: Når en har vært arbeidsledig i over 104 uker, forsvinner dagpengene. Neste alternativ er sosialhjelp, og den er behovsprøvd. Det vil si at den beregnes på grunnlag av hele husstandens økonomi.

– Eier du bil, hytte eller liknende, må du selge dem før du kan få sosialstønad. Har du en ektefelle som tjener godt, kan også sosialstønaden falle bort, forklarer Svane.

Er man gift, har ektefellen forsørgelsesplikt. Det har ikke en samboer. Dermed kan en samboer velge å bli vurdert individuelt eller med samboer.

De forskjellige arbeidsledighetsstatistikkene viser både en liten oppgang og en liten nedgang i ledigheten nå. Foto: Colourbox

Forskjellen mellom NAV og SSB

SSB februar: 120.000 arbeidsledige, 4,3 prosent av arbeidssyrken. Opp 0,1 prosent fra januar.

NAV februar: 106.374 ledige, 3,8 prosent av arbeidsstyrken. Ned 0,1 prosent fra januar.

Hvordan forklares differansen mellom disse?

Siden NAV bare forholder seg til faktiske «klienter», plukker SSB opp en del folk som faller utenfor NAV-systemet: de som bare er hjemme og ikke har meldt seg verken som arbeidssøker eller dagpengemottaker.

Hvem er disse?

Unge: Seniorrådgiver Erik Herstad Horgen i SSB sier at den største gruppen er unge under 25 år. De melder seg ikke hos NAV fordi de vet at de ikke har krav på dagpenger, og søker også jobber andre steder enn gjennom NAVs database.
Arbeidssøkere på tiltak: Ledige hos SSB, bare i bruttoarbeidsledigheten hos NAV.

Nedsatt arbeidsevne: Ikke ledige hos NAV, men hos SSB.

Delvis ledige: Ikke ledige hos NAV, men hos SSB.

Ønsker ikke jobb: Kan være ledige hos NAV, men ikke hos SSB.

Søker ikke aktivt jobb: Kan være ledige hos NAV, men ikke hos SSB.

Studien konkluderer også med at en ikke kan kalle NAVs eller SSBs statistikk mer «riktig» enn den andre, men at de supplerer og nyanserer hverandre fordi de måler forskjellige ting.

Vokser arbeidsmarkedet?

Ved utgangen av april konstaterte altså NAV at arbeidsledigheten fortsetter nedover. Flere ledige stillinger i jobbdatabasen og færre innrapporterte varsler om oppsigelser og permitteringer, samt færre registrerte konkurser i Brønnøysundregisteret, er blant indikatorene de støtter seg til, i tillegg til at tallene over NAV-registrerte faktisk viste en liten nedgang både siste år og siden mars.

Men er det skapt nye jobber?

Jobbskaping: Jobber forsvinner via nedbemanninger, nedleggelse og konkurser. Jobber skapes via økt aktivitet og etterspørsel i næringslivet, via nye stillinger i det offentlige av samme årsak, eller som motkonjunkturtiltak (eks. sette i gang offentlige vedlikeholdsprosjekter for å kompensere for økt arbeidsledighet).

Les også

– Mer givende å jobbe på sykehjem enn i typiske mannsyrker

Hoder og jobber: Det er forholdsvis enkelt å telle jobbene som forsvinner. Men å måle akkurat hvor mange jobber som blir skapt, er verre. For hva er en ny jobb? Om du gjør om én heltidsstilling til to deltidsstillinger, slik at to hoder har jobb istedenfor ett. Har du da skapt en ny jobb?

– For å få noe bedre oversikt over hvordan jobbskapingen foregår i Norge, planlegger SSB å lage en ny kvartalsstatistikk over arbeidsforhold (jobber). Hensikten er å si noe om konjunkturutviklingen i Norge. Planen er å publisere den nye statistikken til høsten, sier seniorrådgiver Christoffer Berge i Seksjon for arbeidsstatistikk i SSB. Han forklarer:

Type jobber: –I den nåværende statistikken over sysselsatte teller vi bare hovedjobben. Om en sykepleier for eksempel har tre deltidstillinger, har den viktigste blitt valgt som hovedjobb. En mulighet i den nye statistikken er altså å telle alle deltidsstillingene. Da vil vi få et bilde av utviklingen i antall jobber, type jobber (bransje/næring) og den regionale fordelingen, sier Berge.

Flere jobber: NAV registrerer flere ledige stillinger i sin database, flest fra helsevesenet. Av alle ledige stillinger i NAV-basen er over 35 prosent innen helse og sosial, og sykepleiere er den aller mest etterspurte yrkesgruppen. Undervisningspersonell kommer på andre plass, mens bygg og anlegg er på tredje.

Publisert: