Hvordan blir vi kvitt søppelet i havet?

Havet er fullt av søppel, både på overflaten og bunnen. Hvor kommer søppelet fra? Er det mulig å fjerne? Og hvorfor er mikroplast en så stor trussel?

I Stillehavet flyter store øyer av søppel rundt med havstrømmnen. Og over halvparten kommer fra land i Sør-øst Asia. Foto: Enny Nuraheni / Reuters / NTB Scanpix

  • Elisabeth Bie
    Journalist
Publisert: Publisert:

Fort gjort å glemme igjen en sånn på stranden en fin dag. Men det kan ta opp til 450 år før plasten brytes ned. Og på vei til ingenting blir begeret til mikroplast. Foto: James Hardy / PhotoAlto

Når vi snakket om marin forsøpling, nevnes plast som hovedproblemet. Ikke fordi alt havsøppelet er av plast, langt ifra. Men fordi:

  • Nedbrytningstiden for plast er på opp til 450 år.
  • Hval og fugler forveksler plast med mat, og fyller opp magen med det. Der blir den værende.
  • Når plasten i havet brytes ned av sollys og bølger, vil den etter hvert bli til mikroplast. Den kan tas opp i vevet på fisk og skalldyr, og dermed påvirke økosystemet.
  • Det ikke finnes noen gode måter å fange opp mikroplast fra havet på i dag. Jo mindre biter, dess vanskeligere å fange inn.
  • Plast har en fettet overflate, som miljøgifter kan feste seg på. De kan slik komme inn i organismer som spiser dem.

– Vi har registrert forsøpling som et problem i rundt 10 år allerede. De første konkrete observasjonene, bortsett fra de estetiske, var delfiner som viklet seg inn i kasserte fiskegarn, sier forsker Lene Buhl-Mortensen i Havforskningsinstituttet.

Les også

Skal rydde opp langs kysten for millioner

Regjeringen gir 35 millioner kroner i støtte til prosjekter som rydder langs kysten.
Les også

Hav og strender flyter av plast

Enorme mengder plastavfall i havet utgjør en voksende tilleggs-trussel mot marint liv og menneskers helse.
Les også

Fylkesmannen godtar ikke plastsøl i Rogfast

Når Vegvesenet nå søker om å dumpe Rogfast-stein i sjøen, er kravet at massene skal være helt fri for plastavfall.

Søppel som samler seg på havoverflaten har etter hvert dannet enorme flytende søppeløyer i Stillehavet. Foto: Piya Sarutnuwat

Norsk havbunn kartlagt

Havforskningsinstituttet har kartlagt havbunnen mellom Møre og Øst-Barentshavet. Den viser at det er 155 kilo søppel per kvadratkilometer havbunn i Barentshavet og opptil 2 tonn per kvadratkilometer inn mot kysten. Mesteparten av søppelet er plast og tapte fiskeredskaper. Men selv i de aller dypeste områdene finner de søppel med opphav fra land. Det er ekstra mye i nærheten av store fiskerihavner.

Hva slags plast inneholder havsøppelet?

– Alt mulig: Engangstannbørster, isopor, plastposer, vannflasker, Crocs-sko, presenninger.
Hvor kommer søppelet langs norskekysten fra?
I hovedsak fra Norge og de nærmeste nabolandene. Når havet stiger ved storm og flo, får det bedre kontakt med landjorden, og søppel skylles lettere på havet. Når elvene stiger ved snøsmelting, skjer det samme. Uvær og sterke vinder til havs fører også til at ting blåser over bord fra sjøtrafikken.

Ikke alle land har pante- og returordning for plastflasker, slik Norge har. Dermed er også plastflasker et stort marint forsøplingsproblem. Foto: Yeko Photo Studio

Hvordan renser man opp søppelet på havet?

Man er i gang med utvikling av lenser som kan rydde opp overflateboss. Boss på havbunnen må heves, for eksempel gjennom bunntråling. Men det er ikke uproblematisk. Fiskeridirektoratet har gjennomført et prosjekt der de har hentet opp gamle fiskeredskaper. Om de har viklet seg fast, kan slik tråling gjøre skade på korallrev. Da er det bedre om de blir liggende på bunnen.

Hvordan kan hver og en av oss forhindre mer plast og søppel i havet?

Om vi bruker mindre plast, samler inn og resirkulerer mer. Og generelt passer på at søppelet havner der det skal: i søppel- og resirkuleringsdunker, sier Buhl-Mortensen.

Solastranden i 2016. Plast som er i ferd med å brytes ned til mikroplast. Foto: Havforskningsinstitituttet

Hvorfor er mikroplasten så farlig?

- Plast er i seg selv ikke et farlig materiale. Men noen typer plast er tilsatt giftige mykningsstoffer. Når plasten brytes ned, avgis disse stoffene. Dermed kan mikroplasten, i tillegg til å være et fremmedlegeme, også tilføre giftige stoff, sier seniorforsker Bjørn Einar Grøsvik i Havforskningsinstituttet.

Les også

Miljødirektoratet vil ha strengere krav til kunstgrasbaner

Miljødirektoratet vil ha strengere krav til drift og utforming av kunstgrasbaner og vurderer også et forbud mot bruk av…
Les også

Ny studie: Norsk torsk har plast i magen

For første gang har forskere funnet plast i magen på norsk torsk. Hele 27 prosent av torsken som svømmer i…

Et blåskjell har tatt opp mikroplast, og jeg spiser blåskjellet. Hva skjer så?

– Man vet fortsatt veldig lite om dette. Et upublisert forskningsarbeid fra Belgia viste at en liten promille av den tilsatte mikroplasten ble tatt opp av celler i et cellekulturforsøk. Forsøket skulle være en modell for hva som kunne skje i tarmsystemet, og dermed i kroppens celler. Men minst 99,9 prosent av mikroplasten forsvinner rett ut av kroppen igjen.

Hva kan konsekvensen være av at mikroplasten tas opp av cellene?

– Betennelsesreaksjoner og endringer i genuttrykket (prosessen hvor informasjonen i et gens DNA-sekvens overføres til cellens strukturer og funksjoner) er vel det mest nærliggende. Men for at det skal skje, må det mengde til. Om du spiser veldig mye blåskjell fra et sted der det er veldig mye mikroplast i dem, så kanskje.

Bildekk er verst

De største kildene til mikroplast på avveie er slitasje av bildekk fra trafikken (60 prosent) og fra kunstgressbaner. Mikroplastpartiklene spres med både luft og vann. Dermed er det ikke bare havet som forurenses av mikroplast, men også landjorden. Og mikroplasten kan like godt tas opp i økosystemet av planter og dyr på landjorden.

En del kosmetiske produkter, for eksempel tannpasta og skrubbekremer, har vært tilsatt små plastpartikler for skrubbeeffekten, som havner i havet via vannavløp.

Denne mikroplastforurensningen har fått stor oppmerksomhet som miljøsynder, selv om partiklene produktene avgir er en forsvinnende liten mengde i det store bildet. Årsaken til det er at det er en unødvendig tilsetning som er enkel å erstatte. Flere land, blant annet USA, har innført forbud mot å tilsette mikroplast i kosmetiske produkter.

Også klesvask av plastbaserte stoffer som akryl, nylon, lycra, spandex, fleece, nylon og polyester avgir mikroplast.

Setter av 100 millioner

I mars annonserte regjeringen at den vil sette av 100 millioner kroner til å forhindre marin forsøpling og mikroplast.

– Vi skal ta en lederrolle internasjonalt for bærekraftige hav. Det betyr blant annet at vi må bekjempe forsøpling og mikroplast i havet, sier utenriksminister Børge Brende (H).
Pengene skal brukes til å bistå utviklingsland i kampen mot marin forsøpling. Mer enn halvparten av plasten som havner i havet er estimert til å komme fra et fåtall land i det sørøstlige Asia.

Å rydde opp søppelet som skyller i land på strender er ifølge Utenriksdepartementet den mest kostnadseffektive måten å rydde havet for plast på. Her er det nok å ta av! Foto: EDUARDO MUNOZ / X01440


- Vi skal bruke midlene effektivt og miljøvennlig, og rette oppmerksomheten dit hvor problemene er størst. Norge kan bidra med kompetanse og bevisstgjøring om søppelhåndtering, gjenvinning og resirkulering, fordi dette er områder der Norge har kommet langt og har mye erfaring, sier Brende.
Utenriksdepartementet (UD) arbeider nå med å finne ut hvordan de 100 millionene kan brukes mest mulig effektivt. Målet er å forsterke gode prosjekter som allerede finnes, blant annet gjennom mulig samarbeid med Verdensbanken, samt FNs miljøprogram UNEP, som ledes av Erik Solheim.

- Det vil være viktig å sikre at ikke mer søppel tilflyter havene. I tillegg vil opprydning av søppelet som driver i land på strendene være et kostnadseffektivt tiltak. Det er her vi finner den største konsentrasjonen av plast, sier seniorrådgiver Gunnhild Eriksen i Avdeling for økonomi og utvikling i UD, som jobber med å utvikle programmet.

Dumpet fra fly og skip

I Norge har vi gode rutiner for resirkulering og gjenvinning av avfall. Ikke alle land har det. Flere steder dumpes søppel rett i sjøen. I Stillehavet flyter for eksempel gigantiske øyer av søppel rundt, og søppelet føres rundt i verdenshavene med havstrømmene. Tidligere kunne fly og skip dumpe søppelet rett i sjøen, men det er nå forbudt gjennom internasjonale lover.

- I tillegg til at vi skal rydde opp eksisterende søppel vil prosjektet også gi oss mer kunnskap om marin forsøpling, sier Eriksen.

Framtidens plasthåndtering

Plast er ikke et farlig produkt i seg selv, og har mange positive egenskaper som holdbarhetsbevarende emballasje. Men plast skal ikke på videvanke i naturen. Ren og tørr plast kildesorteres, enten i egen avfallsdunk for plast eller på miljøstasjon.

Les også

Difor sorterar og vaskar vi plasten

Berre 30 prosent av plastemballasjen vert resirkulert. Mange er usikre på kor rein plasten skal vere, men her får du…
Les også

Plasten gjør at maten holder lenger

Svært mange varer i matbutikken er pakket inn i plast. Men plasten har faktisk sin funksjon.
Les også

Et IVAR-anlegg å være stolt av

Det nye sorteringsanlegget for avfall på Forus blir et av verdens mest avanserte, og er grundig utredet.

Men neste høst, når det nye avfallstorteringsanlegget etter planen står klart på Forus, da trenger du ikke lenger å tenke på verken vask eller sortering av plast. Hiv alt sammen, riktignok dryppfritt, i restavfallet.

Fagansvarlige Rudolf Meissner for renovasjon i IVAR forklarer at anlegget vil sortere ut fem forskjellige sorter plast og en sort med plastmiks fra restavfallet. De kan alle gjenvinnes.

– Av de rundt 30 kiloene plast hver eneste innbygger i distriktet kaster i året, regner vi med å gjenvinne rundt 20 kilo, sier Meissner.

I dag blir bare rundt 30 prosent av plasten vi kaster, altså rundt 9 kilo, gjenvunnet.

Plasten som samles inn til gjenvinning i dag, blir pakket og sendt til Tyskland for sortering og gjenvinning.

Nå skal vi altså stå for sorteringen selv. I tillegg skal vi også gjenvinne tre av plastsortene selv, sier Meissner.

Vaskes og kvernes

Det skjer slik: Hver av plastsortene kuttes separat ned til biter, som vaskes i varmt vann. Deretter blir plasten kvernet ned til enda mindre biter, vasket igjen og deretter tørket. Denne plastmassen blir presset sammen til pellets som selges til bedrifter som produserer nye plastmaterialer av dem. Dermed blir det også penger i kassen for IVAR. Nye, hjemlige arbeidsplasser blir det også.

– De andre plassortene kan vi ikke gjenvinne selv her i Norge, men vi selger den til tilsvarende bedrifter i utlandet, som selv foretar vaskingen og kuttingen, sier Meissner.

Publisert:

Mest lest

  1. - Folk vil få sjokk

  2. Person døde i ATV-ulykke ved Lysefjorden

  3. Her jubler Dagmar (50) etter «livsfarlig» bragd: Dette har ingen nordmenn gjort før henne

  4. Amerikansk TV-stjerne funnet druknet

  1. Forsøpling
  2. Havforskningsinstituttet
  3. Erik Solheim
  4. Børge Brende
  5. Avfall