Sommertid - hva er poenget?

Folkens, søndag går vi over til vintertid. Fordelen er at kan sove en time lenger om morgenen, og at morgenen blir lysere. Men kvelden blir mørkere.

Publisert: Publisert:

Foto: Scanpix

  • Elisabeth Bie
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Siste søndag i mars, når klokka slår 02.00 stilles klokka en time fram samtidig i Norge og EU, og vi får sommertid. Lysere, lengre kvelder, men én time tidligere opp om morgenen er konsekvensen.

Siste søndag i oktober, når klokka slår 03.00, stilles klokka én time tilbake. Vi får årets lengste søndag denne helgen, og mandag morgen kan du sove én time lenger enn forrige mandag.

Huskeregelen er som alltid: Klokka skal stilles mot sommeren.

Men hvofor holder vi egentlig på med dette stille klokken-ritualet to ganger i året?

Les også

Alarmtrøbbel for Iphone

Les også

SUS-ansatte får ikke lønn for ekstratimen natt til søndag

1. Hva er sommertid?

Ordningen går ut på forskyve normaltiden en time fram i den lyseste delen av året på den nordlige halvkulen. Hensikten er å utnytte de lyse delene av døgnet bedre. Tanken var opprinnelig også at dette skulle være energibesparende ved å spare lys. Når klokka stilles tilbake i oktober, går vi tilbake til normaltid. Eller vintertid, om du vil.

2. Hvordan oppsto sommertid?

Benjamin Franklin foreslo tidsforskyvelsen i et essay allerede i 1784. Men Tyskland ble første land som tok sommertid i bruk, i 1916. Storbritannia fulgte etter samme år, det samme gjorde også Norge.

3. Hvordan har Norge praktisert sommertid?

Vi har hatt sommertid i 1916, 1943–45, 1959–65 og 1980-. Fra 11. august 1940 og til 2. november 1942 hadde vi sommertidsforskyvning også om vinteren. I 1996 ble Norge og alle EU-landene enige om å starte og ende sommertid henholdsvis siste søndag i mars og siste søndag i oktober.

4. Hvordan brukes sommertid verden rundt?

I den tropiske sonen er døgnet stort sett likt hele året, dermed har sommertid ingen effekt. Sommertid praktiseres altså i de tempererte sonene. På den sørlige halvkulen praktiseres sommertid fra oktober til februar/mars.

5. Hvordan praktiseres sommertid av andre land?

Inntil 2011 var Island det eneste landet i Europa som ikke praktiserte sommertid. Men da besluttet Russland, og deretter Hviterussland og Ukraina at nok var nok. Også Tyrkia og Aserbajdsjan har kuttet ut sommertid, mens finnene de siste årene har protestert kraftig mot ordningen. Fra 2007 ble Daylight Saving Time (DST) utvidet til å vare fra andre søndag i mars til første søndag november i store deler av USA og Canada.

6. Hva er ulempene med sommertid?

Russerne begrunnet sin avvikling av praksisen med at de mislikte å enten forsove seg eller å ha en ekstra time de ikke visste hva de skulle bruke til. De over 50.000 finnene som har skrevet under et opprop mot sommertid, argumenterer omrent likt, ifølge NTB.

Nyere studier har vist at kroppens synkronisering med soloppgangen er mer presis enn tidligere antatt, og at svært mange tåler overgangen til sommertid dårlig, ifølge Wikipedia.

Ifølge en artikkel på dr.dk viser det seg også at sommertid fører til at folk legger seg senere, og totalt sett får mindre søvn enn hjerne og kropp trenger. Dette rammer særlig barn og dyr, samt mennesker som er avhengig av å leve veldig regelmessig på grunn av kroniske sykdommer som for eksempel diabetes.

Dessuten skaper sommertiden trøbbel for en del automatiseringer i samfunnet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Viking leier ut tre spillere

  2. Leter etter John Olav med full styrke

  3. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  4. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  5. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  6. Politiet søker ikke ved Månafossen gjennom helgen

  1. Sommertid