478 barn flyttet langt hjemmefra

Det statlige barnevernet har flyttet 478 barn til annen landsdel enn de kommer fra. «Andrea» (17) bor over åtte timer unna familie og venner. – Jeg står helt alene, sier hun.

Publisert: Publisert:

– Det er helt jævlig å være så langt hjemmefra, sier «Andrea» (17), ett av 478 barn som det statlige barnevernet har plassert i en annen landsdel (region) enn de kommer fra. Foto: Privat

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

- Politikerne bør tenke seg om før de bare flytter ungdommer og barn, sier «Andrea» (17), som er blitt flyttet på seks ganger på ett år. Nå bor hun nesten 55 mil fra hjemplassen. Foto: Privat

Aftenbladet fortalte i januar i år om tvangsflyttingen av tenåringsjenta «Ida» til en barnevernsinstitusjon på en øde plass 130 mil nord for hennes hjemplass.

Da kunne ingen eksperter si hvor mange barn i Norge som er flyttet langt hjemmefra. Nå har Aftenbladet fått innsyn i flyttinger der det statlige barnevernet, Bufetat, er involvert.

Hovedfunn: Ved utgangen av 2015 var totalt 478 barn var flyttet på barnevernsinstitusjon eller i statlig fosterhjem i en annen landsregion enn den de selv kommer fra. Barna flyttet langt utgjør 18 prosent av barna som totalt er flyttet i regi av Bufetats fem landsregioner samt Oslo.

I kjølvannet av Glassjenta-saken: Helsetilsynet varsler landsomfattende tilsyn av alle barnevernsinstitusjoner i Norge.

«Andrea» - en av kasteballene

Siden i fjor høst har 17 år gamle «Andrea» (et fiktivt navn Aftenbladet har gitt henne) bodd på seks ulike plasser. Hun ble først flyttet i to ulike beredskapshjem i Sør-Rogaland, deretter til et akuttsenter i Stavanger, før hun flyttet til en omsorgsinstitusjon i nord i Hordaland. Deretter ble hun plassert på en akuttinstitusjon i Bergen før hun i august i år ble tvangsplassert på en institusjon i Hedmark, nær svenskegrensa og Finnskogen. I tillegg har hun vært innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk og akutt rusinstitusjon.

– Det er helt jævlig å være så langt hjemmefra. Jeg må starte livet på nytt igjen. Samtidig får jeg ikke gjort det, for jeg har ikke familie og gode venner rundt meg. Jeg står helt alene, sier «Andrea» på telefon til Aftenbladet.

– Det er helt jævlig å være så langt hjemmefra, sier «Andrea» (17), ett av 478 barn som det statlige barnevernet har plassert i en annen landsdel (region) enn de kommer fra. Foto: Privat

– Savner familie og venner

– Jeg kan ringe, men det er ikke det samme. Jeg får mest sannsynlig ikke dra og møte venner i Bergen mens jeg er her. De veldig opptatt av at jeg skal få venner her i nærområdet. Men jeg har ikke så lyst til det. Savnet etter venner og familie i Bergen er stort.

Å kjøre hjem til Bergen tar minst åtte og en halv time, eller rundt fire timer med fly og kjøring.

– Hvorfor ble du plassert i Hedmark?

Les også

Les landets barnevernssjef forklare hvorfor barn flyttes langt hjemmefra.

– Det var vel fordi Bufetat mente det var den eneste rette plassen, eller den eneste ledige. Men jeg tror egentlig det var flere ledige institusjoner. Det er et sånn standardsvar jeg har fått flere ganger. Den samme uka jeg ble flyttet til Hedmark, flyttet ei venninne av meg til en institusjon i Stavanger.

«Andrea», som skulle gått i andre klasse på videregående, er fortvilet over at hun har falt ut av skolen etter at hun kom under barnevernet.

– Det har vært så mye flytting rundt omkring. I sommer lovet de meg skole dit jeg skulle flytte. Men det har ikke skjedd ennå. Jeg har mistet motivasjonen også, nå som jeg er så langt vekke.

– Vonde oppbrudd

Oppbruddet fra en akuttinstitusjon i Stavanger var spesielt vanskelig.

– Jeg hadde endelig greid å åpne meg og fortelle hvordan jeg hadde hatt det. Så ble jeg bare revet bort fra ansatte jeg hadde knyttet meg til. Det var utrolig vondt. Det samme skjedde på akuttinstitusjonen i Bergen. Det er vondt bare å bli flyttet gang på gang, sier «Andrea».

Andrea ble i fjor høst plassert i beredskapshjem fordi barnevernstjenesten mente hun ble utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Hun fikk diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD) som følge av traumatiske enkelthendelser og belastning over tid. Andrea er åpen på at hun hadde problemer før barnevernet grep inn.

Rusproblemer ble verre

– Jeg slett litt med depresjon, selvskading og rus. Men det gikk ikke ut over hverdagen og skolegangen. Etter at jeg ble flyttet til institusjonen nord i Hordaland begynte jeg raskt med sprøyter, amfetamin og ulike rusmidler, sier Andrea.

Ifølge et fylkesnemndsvedtak forsøkte Andrea hasj kort tid før barnevernet plasserte henne i beredskapshjem i fjor. Men rusproblemene ble virkelig alvorlige først etter at hun ble plassert på institusjoner, og hun har blant annet brukt metamfetamin.

Barnevernet legger til grunn at hun under én av sine mange rømminger ble utsatt for et seksuelt overgrep fra en mann i rusmiljøet.

Skriker tenåringen til deg? Her forklarer ekspertene hvorfor du ikke skal skrike tilbake.

Barnevernet har tvangsplassert henne fordi hun trenger rammer, trygghet og forutsigbarhet, holde seg unna rus og få helsehjelp.

«Når det gjelder innvendingen mot institusjonens beliggenhet finner ikke nemnda å legge vesentlig vekt på den innvendingen,» skriver fylkesnemnda i høst, og viser til at familien hennes fra Bergen kan ha månedlige samvær.

«Andrea» forstår at hun må holde seg unna rusmiljøet, men sier hun i Bergen også har venner utenfor rusmiljøet som hun ønsker kontakt med.

– Hva gjør du om dagene?

– Ikke så mye, jeg går i arbeidslag. Det betyr at jeg får oppgaver. Vasker litt. Baker forskjellige ting. Jeg har fått beskjed om at formålet er å få en hverdag som gir en mening. Men den hverdagen gir ikke mye mening, for å si det sånn.

Les også

Jobber du med barn og ungdom?

Flere flyttes langt vekk

Aftenbladets undersøkelse viser at antallet ungdommer som staten flytter vekk fra hjemplassen sin og til en annen landsregion har økt noe: Fra 12 prosent (265 barn) i 2009 til 18 prosent (425 barn) av det totale antallet det statlige barnevernet har plassert i 2015. Oslo kunne ikke gi Aftenbladet 2009-tall og er ikke medregnet.

Andelen barn som er flyttet til en annen region er større, 23 prosent, når vi bare teller med plassering i barnevernsinstitusjoner (2015).

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sier at Barne- og likestillingsdepartementet har gitt beskjed om at høy produktivitet og kapasitetsutnyttelse av barnevernsinstitusjoner er viktigere enn å plassere barna nære sin hjemplass.

Til politikere og andre som bestemmer har «Andrea» følgende å si:

– De bør tenke på barnets beste. Ikke flytt ungdommer og barn som det første og raskeste. Det er ofte ikke det beste. Jeg har utviklet depresjoner, spiseforstyrrelser og rusmisbruk. For jeg takler ikke å bli flyttet rundt. De bør tenke seg om før de bare flytter ungdommer og barn. Flyttingen har gitt meg store problemer.

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Barnevern
  3. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  4. Bufetat
  5. Ungdom