Holbergprisen til samfunnsengasjert og adlet filosof

Den britiske filosofiprofessoren Onora O'Neill er tildelt årets Holbergprisen. Hun får prisen for sine eksepsjonelle bidrag innen moralsk og politisk filosofi.

Publisert: Publisert:

ADLET FILOSOF: Årets Holbergprisen-vinner Onora O’Neill, har levert banebrytende forskningsarbeid om Immanuel Kant, om strukturelle årsaker til undertrykkelse og menneskerettigheter. Foto: Martin Dijkstra

  • Atle Andersson
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Vinneren ble offentliggjort på Universitetet i Bergen tirsdag morgen. Her ble det også kunngjort at Katrine Vellesen Løken får Nils Klim-prisen for sin forskning på de nordiske velferdsstatene. Løken ble Norges yngste, kvinnelige økonomiprofessor gjennom tidene i 2015, i en alder av 31 år.

Etiske dilemma

Den prestisjetunge Holbergprisen er på 4,5 millioner kroner og dekker fagområdene samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Prisutdelingen finner sted under en seremoni i Universitetsaulaen på UiB den 8. juni.

Årets Holberg-vinner Onora O’Neill er tilknyttet University of Cambridge. Professoren får prisen for sitt fremragende og innflytelsesrike arbeid innen filosofi. Hun har særlig belyst etiske dilemmaer og sentrale samfunnsspørsmål gjennom et halvt århundre.

– Relevant for publikum

«O’Neill har hatt en enorm innflytelse på offentligheten, både i Storbritannia og internasjonalt. Hun har brukt sin vitenskapelige innsikt og skarpsindighet til å endre vilkårene for den offentlige debatten og har dermed gjort filosofiske temaer relevante for et mye bredere publikum», heter det i begrunnelsen fra Holbergkomiteen.

Prisvinnerens store samfunnsengasjement blir også fremhevet. O’Neill er blant annet politisk aktiv i det britiske overhuset, som partiuavhengig. Hun ble i 1999 adlet, og fikk tittelen Baronesse O’Neill av Bengarve.

O’Neill har gjennom sine bøker også argumentert sterkt for en verden med porøse grenser og mer rettferdig fordeling av makt.

Kant-forsker

Hun har også revolusjonert forståelsen av Immanuel Kant og påvirket generasjoner av forskere, politikere og praktikere på områder som menneskerettigheter og bioetikk, fremgår det av en pressemelding fra Holbergkomiteen.

– O’Neill har en særlig evne til å behandle moralske problemstillinger med en psykologisk overbevisning og institusjonell legitimitet som gjør henne til en myndig veiviser i møtet med de mest intrikate etiske spørsmål, sier Pratap Bhanu Mehta, leder i Holbergkomiteen.

Forskningsbidragene til O’Neill handler blant annet om offentlig fornuft: hvordan man kan rettferdiggjøre standpunkter med begrunnelser som kan aksepteres av personer med ulik bakgrunn.

Årets tildeling er den 13. i rekken og Onora O’Neill er den fjerde kvinnen som mottar Holbergprisen.

Mer penger til Holbergprisen

Regjeringen varsler i forbindelse med stortingsmeldingen om humaniora at den økonomiske rammen for Holbergprisen skal økes med om lag tre millioner kroner, opp til samme nivå som Abelprisen i matematikk.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener prisene er sammenliknbare og derfor bør behandles likt. Han ser for seg at økningen i de økonomiske rammene vil gjøre det mulig både å øke prisbeløpet til seks millioner kroner og samtidig intensivere arbeidet med å gjøre prisen bedre kjent i utlandet.

PRODUKTIV VINNER: – Katrine Vellesen Løkens publikasjonsliste overgår enhver forventning til en person på hennes alder, heter det i begrunnelsen fra Nils klim-komiteen. Foto: Thor Brødreskift

Klimprisen til økonom

Årets Nils Klim-prisvinner, Katrine Vellesen Løken, fremheves for sine fremragende forskningsmeritter, sin unge alder til tross.

«Hennes forskningstemaer dekker sentrale spørsmål for den norske velferdsstaten, som hun tilnærmer seg med et sofistikert økonomisk perspektiv», skriver professor Frans Gregersen i begrunnelsen fra Nils Klim-komiteen.

Nils Klim-prisen er på 300.000 kroner og tildeles årlig til en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen de samme fagområdene som Holbergprisen dekker.

– I sin forskning bruker Løken avanserte matematiske modeller for å finne avgjørende forklaringsfaktorer og for å vise hvordan statlig politikk påvirker individuell atferd,» sier Gregersen i en pressemelding.

Løken er også en profilert samfunnsdebattant, og det trekkes også frem at hun ofte er i kontakt med politikere for å få frem forskningen som viktig premissgrunnlag for fremtidige reformer i familiepolitikken.

– Jeg håper at forskningen min har noe å si for utformingen av politikken, både i Norge og i utlandet, sa Vellesen Løken i et intervju publisert på UiBs egen nettside i 2015.

På tvers av disipliner

Forskningsspekteret til Løken spenner fra helse- og familiepolitikk til kriminologi.

Komiteen fremhever også Løkens evne til å forfølge sine temaer, for eksempel om hvordan statlig politikk påvirker individuell atferd, på tvers av rekke disipliner.

«Hennes forskning har en opplagt relevans for evalueringer av statlig politikk, for eksempel når det gjelder fødselspermisjon», skriver komiteen.

Løken får også honnør for å la presserende spørsmål om velferdsstaten bli en viktig del av forskningsfeltet økonomi.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  2. Kjempetabbe i «milliardkampen»: – Han kommer til å ha mareritt i ukevis

  3. Par fra Jørpeland var på Hurtigruten: – Smittevernet ble tatt på største alvor

  4. Tusenvis av skadde og mange døde i Beirut-eksplosjoner

  5. Bergingsbil rykket, men ble bedt om å snu – i mellomtiden vokste køene

  6. Mange fulgte klassisk flyperle hjem

  1. Universitetet i Bergen (UiB)
  2. Politikk
  3. Familiepolitikk
  4. Norge
  5. Filosofi