Solveig Horne lovet å se på politimakt mot barn, men ingenting skjedde

Etter Glassjenta-saken lovet daværende barneminister Solveig Horne (Frp) å vurdere nye regler og en oversikt over barnevernets bruk av politi mot barn. Fire år senere må hun innse at ingenting skjedde.

Daværende likestillings- og barneminister Solveig Horne sammen med helseminister Bent Høie under framleggingen av Glassjenta-rapporten høsten 2016. I dag må Horne innse at barnevernets bruk av politimakt gikk i glemmeboka. Foto: Siv Dolmen / siv dolmen

  • Thomas Ergo
    Thomas Ergo
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I dag er Solveig Horne stortingsrepresentant, med plass i kontroll- og konstitusjonskomitéen. Men hun leste Aftenbladets reportasje om da barnevernet i Stavanger startet en politiaksjon mot en 10 år gammel gutt som skulle skilles fra moren sin i november i fjor. Sju politifolk og fem politibiler var involvert da 10-åringen ble kjørt vekk fra barnevernets lokaler i cellebil.

Les også

Barnevernet startet politiaksjon mot 10-åring

– Kan ikke forstå hvorfor

– Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være nødvendig å bruke politimakt i en slik situasjon. Politi skal bare brukes i sjeldne tilfeller der det er fare for liv og helse. Når en tiåring blir bragt vekk av så mye politi, er det traumatisk for alle, spesielt for barnet, sier Horne til Aftenbladet.

For fire år siden, da hun var barne- og likestillingsminister, var det en annen historie som gjorde inntrykk. I reportasjen Glassjenta fortalte Aftenbladet om hvordan tenåringsjenta Ida på halvannet år var blitt utsatt for massiv fysisk maktbruk fra barnevernsarbeidere og politifolk. Hun var gjenstand for politioppdrag minst 49 ganger, og ble lagt i håndjern halvparten av gangene. Hun ble utsatt for en rekke alvorlige virkemidler, som pepperspray, bodycuffs, spytthette og hundejakt og flere opphold på glattcelle. Politiet fikk ikke informasjon fra barnevernet om at Ida slet med alvorlige traumer. Horne lovet Ida at hun skulle gjøre alt hun kunne for at ingen barn skulle oppleve det samme igjen.

Les også

- Jeg lover å gjøre det jeg kan, Ida

En rekke tiltak ble satt inn innen barnevern og barne- og ungdomspsykiatri. Horne lovet også å se på om barnevernets bruk av politi mot barn burde reguleres og rapporteres.

«Jeg har en god dialog med justisministeren om saker som berører politiet og barnevernet, og vil drøfte disse spørsmålene med ham», sa Horne til Aftenbladet i 2016.

– Snakket du med daværende justisminister Anders Anundsen om dette?

Daværende statsråd Solveig Horne under et intervju om Glassjenta-saken i 2016. Foto: Jarle Aasland

Husker ikke om de snakket

– For å være ærlig husker jeg ikke om jeg snakket direkte med Anundsen etter Glassjenta-saken, sier Horne i dag.

Men høsten 2015, før Glassjenta-saken, satte hun og Anundsen i gang et arbeid for å lage en retningslinje for samarbeid mellom barnevernet og politiet. Da hun ble konfrontert med den omfattende maktbruken mot Ida, som under Glassjenta-debatten i Stortinget høsten 2016, viste hun til denne retningslinjen. Men Aftenbladet får opplyst av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at retningslinjen utelukkende tar for seg samarbeid ved bekymring om seksuelle overgrep og vold mot barn.

– Jeg tok det som en selvfølge at de så på også dette, sier en overrasket Horne.

– Når jeg svarte Stortinget at det pågikk et viktig arbeid for å bedre samarbeidet mellom politi og barnevern, regnet jeg mer at de tok for seg alle situasjoner hvor barnevern og politi har krysningspunkter.

Hun er også overrasket over at retningslinjen for samarbeid ikke er ferdig.

Les Bufdir.direktør Mari Trommalds svar på Hornes kritikk lenger ned i artikkelen.

Les også

Sier unnskyld til barnevernsbarna

Vil ha nasjonal oversikt

Aftenbladet dokumenterte torsdag at det fremdeles ikke finnes noen nasjonal oversikt over barnevernets bruk av politiet mot barn. Horne sier departementet informerte henne før dette intervjuet om at en nasjonal kartlegging skal ha strandet av personvernhensyn. Dette får ikke Aftenbladet bekreftet av departementet fredag. Horne mener uansett at en nasjonal oversikt bør lages.

– Det er viktig at kommunene har en oversikt over hva slags bruk de har av politiet i barnevernssaker. Da kan de se om de jobber godt nok forebyggende, før det blir så alvorlig at politiet må tilkalles. Kan de klare å unngå å bruke politiet?

– Jeg syns det virker som kommunene har bedre styring på viltberedskapen sin enn på akuttberedskapen i barnevernet, sier en oppgitt Horne.

– Du sa i 2016 at du skulle gjøre alt for at andre barn ikke skulle oppleve det samme som Ida. Gjorde du det?

– Jeg sitter alltid med en følelse av at jeg kunne ha gjort mer. Men jeg tror jeg må si at jeg gjorde så godt jeg kunne.

– Aldri vært aktuelt

Aftenbladet har bedt om et intervju med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets direktør Mari Trommald om at tidligere barneminister Solveig Horne er overrasket over at etaten ikke har sett grundig også på barnevernets bruk av politiet. Horne mener dette burde ha skjedd da direktoratet sammen med Politidirektoratet skulle lage en retningslinje for samarbeid mellom politi og barnevern.

Trommald svarer Aftenbladet skriftlig via sin kommunikasjonsavdeling.

Bufdirs direktør Mari Trommald Foto: Lars Idar Waage

– Retningslinjen Horne snakker om heter «Nasjonal retningslinje for samhandling mellom politi og barnevernstjenesten ved bekymring for vold og seksuelle overgrep mot barn i nære relasjoner». Det har aldri vært aktuelt å omtale andre typer saker der politi og barnevernet bistår hverandre, skriver Trommald.

– At arbeidet med denne retningslinjen har tatt tid kommer av at det er et svært omfattende arbeid som startet i 2016 og var til høring sommeren 2018, der det kom mange innspill som måtte inn i det videre arbeidet. Det er nødvendig å være grundig for å lage et verktøy som begge etater finner nyttig.

Høsten 2016: Bufdir-direktør Mari Trommald (t.v.) i ett av flere møter, her med daværende barmeminister Solveig Horne, i kjølvannet av Glassjenta-saken. Foto: Siv Dolmen / siv dolmen

– Ikke behov for nye regler

– Videre mener vi at regelverket for barnevernets bruk av bistand fra politiet er godt nok, og at det ikke er behov for endring i regler og rutiner, skriver Trommald.

Hun utdyper:

– Reglene er tydelige på at det kun er barnevernsleder som kan kreve bistand fra politiet og i de nasjonale faglige anbefalingene kommer det tydelig frem at politibistand kun skal benyttes når det er nødvendig og at oppdraget skal gjennomføres på en forsvarlig måte og til det beste for barnet. I tillegg skal disse vurderingene dokumenteres slik at de er mulig å ettergå ved tilsyn. Vi er for øvrig i gang med et arbeid for å øke barnevernstjenestenes kompetanse på dette området.

– Når det gjelder den konkrete saken i Stavanger, så har barnevernsleder innrømmet at omsorgsovertakelsen skulle vært planlagt bedre. Vi har ikke fått noen indikasjoner på at kommunen har ment at det er regelverket her som er uklart, legger direktør Mari Trommald til.

Les også

  1. – Stavanger kommune sier unnskyld til barnevernsbarna

  2. Av- og påtroppende barnevernsjef beklager

  3. Beskriver politiaksjonen mot 10-åring som et overgrep

Publisert:

Barnevernet og maktbruk

  1. Målet er ingen flere Alex-saker i kommunen

  2. – Vi ber topp-politikerne i Stavanger kommune om å iverksette en uavhengig gransking av barnevernet i kommunen

  3. – Vi påførte gutten traumatiske opplevelser. Så ser vi at hendelses­forløpet ikke blir bedre, men verre

  4. Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt

  5. – Heller psykisk helsevern til ansatte i barnevernet, ikke foreldrene?

  6. «De fleste politifolk vil vi aldri kjenne oss trygge på»

  1. Barnevernet og maktbruk
  2. Barnevern
  3. Solveig Horne
  4. Anders Anundsen
  5. Politiet