Krever sannheten om rusboligene

– Stat og kommune må snart begynne å bry seg om kvaliteten i botilbudet som gis, og ikke bare telle antall bostedsløse, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

Publisert: Publisert:

Etter en brann i rusmisbrukeren Siws kommunale rehabiliteringsleilighet i Stavanger, var hun i ukesvis uten møbler og annet utstyr man trenger i et hjem. Foto: Politiet

Hun ber nå regjeringen kartlegge boligsituasjonen for landets mest utsatte rusmisbrukere. Dette ble nylig etterlyst av professor Sverre Nesvåg, medlem av rusreformutvalget og ansvarlig for innsamling av kommunestatistikk om landets rusmisbrukere.

– Jeg er enig i at vi må få kunnskap om hvilke boligtilbud vi gir til syke mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse. Det har vært mange boligsosiale strategier og planer fra regjeringen, men uten at jeg kan se at tilbudet til de som virkelig trenger hjelp mest er blitt bedret, sier Toppe, nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Kjersti Toppe (Sp) Foto: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix

Hun stiller nå kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland et skriftlig spørsmål om hun vil igangsette en nasjonal kartlegging av kommunenes boligtilbud.

– Må vite sannheten

– Vi må få vite sannheten om innholdet i boligene til mennesker med ROP- lidelser, sier Toppe.

Les også

Jenny må bo i «bunkersen» i jula

Spørsmålet kommer i kjølvannet av Aftenbladets reportasje «Jenny Rolandsens briljante idé», om rusmisbrukerens kamp for å komme seg vekk fra boligen Sola kommune plasserte henne i. Reportasjen er én av flere i serien «Når alt rakner», hvor Aftenbladet de siste årene har dokumentert sterkt kritikkverdige boligforhold for folk med ROP-lidelser, såkalt samtidige rusproblemer og psykiske lidelser.

Aftenbladet på besøk hos Jenny Rolandsen (36) og hennes kommunale bolig på Sola, sommeren 2019. Foto: Thomas Ergo

Kommunene erkjenner

I Fafos ferske rapport om regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet oppgir bare 55 prosent av kommunene at tilbudet de gir rusmisbrukerne i boligene er godt, en nedgang fra 58 prosent i 2016. I både 2016 og 2018 mente rundt 30 prosent av kommunene at brukerne ikke har et tilfredsstillende tilbud.

I mange år har forskere påpekt at det ikke finnes noen helhetlig, nasjonal oversikt over kommunenes rusboliger, hva slags hjelpebehov beboerne har, og hva slags hjelp og oppfølging de mottar. Før jul sa helseminister Bent Høie til Aftenbladet at han var «trygg på» at kommunalminister Mæland ville sørge for en slik kartlegging i forbindelse med sin kommende stortingsmelding om boligsosialt arbeid.

Fra Aftenbladets «Når alt rakner»-reportasje i 2017. Foto: Rogaland brann og redning IKS

Mælands statsekretær, Lars Jacob Hiim, svarer nå at regjeringen har satt av 90 millioner kroner til et digitaliseringsprosjekt som skal forenkle formidlingen av kommunale boliger. «Denne digitale løsningen vil gi oss mer pålitelig data og kunnskap om boligtilbudet til denne målgruppen», skriver han til Aftenbladet. Han legger til at personer med ROP-lidelser er en særlig sårbar gruppe, som er avhengig av godt samarbeid på tvers av etater. Men: «Vi ønsker ikke å legge en større total rapporteringsbyrde på kommunene enn de allerede har, men vil vurdere alle innspill i meldingsarbeidet.»

– Svaret fra statssekretæren er uforståelig, mener Sps Kjersti Toppe.

Ber Høie og Mæland snakke sammen

Hun tviler på at digitaliseringsprosjektet vil gi kunnskap om innholdet i boligene, og syns det virker som regjeringen ikke vil sørge for en nasjonal kartlegging.

– Jeg har forståelse for ønsket om å ikke pålegge kommunene flere rapporteringskrav. Men her er det et område som kommunene selv varsler at de har store problemer med å innfri. Da stiller det seg annerledes. Dessuten kan svikt på dette området gi fatale konsekvenser, i verste fall dødsfall.

– Jeg håper at Høie og Mæland snakker mer sammen om denne saken, og at det legges press fra helsedepartementet for å få til en slik nasjonal kartlegging. Ellers vil det være krevende å gi denne gruppen et forbedret tilbud, sier Toppe til Aftenbladet.

Når alt rakner-reportasjene

Langreportasjer fra Aftenbladets «Når alt rakner»-prosjekt:

Jenny Rolandsens briljante idé

«Tone» (60) døde etter bekymringer: – Hun har antakelig ligget død i boligen i halvannen uke

Historien om Siw: Gi meg litt lykke før jeg dør

Dødsflaks og sju andre grunner til at Hilde og Christer lever i dag

Når alt rakner

Den uutholdelige stanken fra leilighet 403

Publisert: