Ekspert: Personer over 60 år bør ta koronavaksine hver høst. Yngre personer trenger ikke.

Personer over 60 år vil antagelig få tilbud om en årlig vaksinedose hver høst. Mens friske personer under 45 år ikke vil ha behov for en ny oppfriskningsdose.

Avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg i FHI sa onsdag til NTB at de regner med å komme med nye anbefalinger rett etter sommeren om hvordan det blir med vaksinering til høsten.

Fagfolk i Norge ser ut til å enes om at det på sikt kun er de eldre som vil få tilbud om årlig koronavaksine. Fra FHI kommer det sannsynligvis ingen ny anbefaling til friske mennesker under 45 år om å ta en ny oppfriskningsdose. Overlege Preben Aavitsland i FHI sier til TV 2 at dette vurderes fortløpende ut fra den kunnskapen de har.

Vaksineforsker og immunolog Gunnveig Grødeland ved UiO sier til Aftenposten:

– Om man setter flere doser nå, ville man uansett ikke få beskyttelse mot smitte eller mild sykdom av omikronvarianten som sirkulerer i Norge eller i utlandet.

– Dagens sars-cov-2-vaksiner beskytter ikke noe særlig mot smitte og mild sykdom. De er laget med utgangspunkt i wuhan-viruset i 2020. Mens effekten mot alvorlig sykdom er veldig god og ser ikke ut til å gå ned over tid, sier vaksineforskeren.

Dette skjer nå

• Til høsten får vi trolig vaksiner som inneholder en oppdatert versjon av spikeproteinet (piggene på overflaten av viruset) i omikronvarianten. En slik oppdatert vaksine vil antagelig også beskytte noe mot smitte og mild sykdom.
• Hvilke vaksiner som blir ferdige til høsten, er uvisst. Men mange vaksineprodusenter jobber med saken.

For eldre (fra 65 år) viser data at den tredje dosen har vært viktig for å hindre alvorlig sykdom av covid-19.

Til høsten vil de over 60 år sannsynligvis bli anbefalt å ta influensavaksine og koronavaksine. Det kan bli en mild influensasesong med et kjent virus eller en hard sesong med et mer ukjent influensavirus. Influensautbrudd og koronautbrudd kan komme samtidig. Dette er virus som spesielt rammer de eldre.

– En ny bølge med koronaviruset er ventet til høsten. Sars-cov-2 ser ut til å bli et sesongvirus, sier Grødeland.

Her svarer vaksineforskeren på flere aktuelle spørsmål:

1. Kan eldre personer bli anbefalt koronavaksine til høsten?

– Immunforsvaret etter 60 år er litt mindre effektivt enn hos yngre med å danne nye immunresponser. Hos eldre utvikles en slags lavgradig betennelse i kroppen over tid. Den påvirker dannelsen av immunresponsene.

– Kvaliteten på antistoffer og T-celler (kan drepe virusinfiserte celler) kan være ulik responsene hos yngre personer. Det er store biologiske forskjeller og stor variasjon i helsestatus hos eldre. Men selv en frisk og sprek eldre person tilhører aldersgruppen som har høyest risiko for alvorlig sykdom.

– Det kan være nødvendig med flere doser for å oppnå god effekt og en årlig oppfriskning av de responsene som er dannet.

2. Øker sannsynligheten for bivirkninger for hver vaksinedose?

– Ja. Derfor skal man kun ta de dosene man bør ta. Bivirkninger oppstår fordi det medfødte immunsystemet oppfatter vaksinen som noe fremmed det må beskytte seg mot.

– Våre data sier klart at eldre har stor nytte av oppdaterte vaksiner for beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det er ikke den samme klare nytten av oppfriskningsdoser for yngre. Det er derfor generelt unødvendig for unge mennesker å ta en tredje eller fjerde dose.

3. Vil en ny vaksinetype redusere faren for bivirkninger?

– Nei. mRNA-vaksinene virker bedre i eldre personer enn det man kunne vente. Noen studier viser at å variere vaksinetypen, slik at man først gir mRNA-vaksine og deretter proteinvaksine, vil kunne øke immunresponser, sammenlignet med å bare bruke mRNA-vaksiner. Andre studier viser at mRNA-vaksinene er så gode at den effekten ikke har noe særlig å si.

– Det fine med mRNA-vaksiner, er at de er gode til å danne T-celle-responser også hos eldre personer. Da får man en bredde i beskyttelsen som ikke alle de andre vaksinetypene kan gi.

4. Hva er utfordringen med å vaksinere etter 60–65 år?

– Spesielt hos eldre kan en betennelsestilstand i kroppen påvirke kvalitet på immunresponsene som dannes. Og noen T-celler (som kan drepe virus)
og B-celler (som lager antistoffer) kan ha en begrenset evne til å danne nye spesifisiteter, dvs. hvordan og hvor de hindrer et virus.

– Det kan være flere årsaker dette. En person kan ha en
redusert evne til å aktivere den samme bredden av immunresponser sammenlignet med yngre personer.

– Eller man har allerede dannet lignende immunresponser, og så settes de i gang igjen i stedet for at det dannes nye mer beskyttende immunresponser. Det er stor variasjon i helsestatus hos 60-åringer. Men da det er vanskelig å si noe om når en immunsvekkelse skjer i enkeltindivider, er 60 likevel en grei aldersgrense.