Kostet over 300 mill. og skulle bli del av ny E39 – kan bli landets flotteste lokalvei

Fardalsbakken, som ble offisielt åpnet i 2011, kostet 311 millioner og skulle være en del av ny E 39 gjennom Sørlandet. Nå ligger den an til å bli en råflott lokalvei midt inne på heia.

Ny og gammel E 39 ligger side om side i Fardalsbakken. Opprinnelig skulle trefeltsveien brukes som del av nye E 39 fra Kristiansand til Stavanger. Nå viser det seg at en ny trasé, noen kilometer lenger inn i landet, vil bli en milliard kroner rimeligere. Foto: Kjetil Samuelsen

  • Richard Nodeland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Fardalsbakken er et typisk eksempel på stykkevis og delt veibygging. Og det er dessverre ikke noe enestående eksempel. Over hele landet finner du slike veistubber med høy standard «in the middle of nowhere», med dårlig veistandard både før og etter, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), til Fædrelandsvennen.

Han beskriver E 39 gjennom Lindesnes som en strekning med stort standardsprang og mange fartsgrenseendringer som er utfordrende for trafikanter å bruke.

– Man har valgt å utbedre mindre strekninger som ikke er sammenhengende, begynner et sted, hopper over neste og ender opp med stykkevis og delt utbygging. Det er ikke bra, melder Thorsen.

– Nærmest tragisk

Men han er langt ifra den første til å reagere.

Daværende rådmann i Lindesnes, Richard Fjelldal, kom med den samme kritikken i saksdokumentene som anbefalte kommunestyret i Lindesnes å godkjenne reguleringsplanene for drøye tre kilometer ny E 39 vest for kommunesenteret Vigeland høsten 2008.

Øyvind Solberg Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Foto: OFV

«Det er nærmest tragisk at man i Norge organiserer veibygging ut fra årlige bevilgninger i statsbudsjettet, istedenfor som investeringsprosjekter. Veibygging fremstår som en driftsutgift. Resultatet er korte stykker brukbar vei avbrutt av lange stykker smal og ulykkesbefengt vei. Myndighetenes mest brukte botemiddel har vært reduserte fartsgrenser. Men det er ikke opp til kommunene å endre dagens praksis. Vi må ta det vi kan få, ellers går bevilgningene til et annet distrikt.»

Gamle E 39 til høyre i bildet - nye E 39 til venstre. Foto: Kjetil Samuelsen

Het debatt

Det som ble kalt «det dårligste veistykket mellom Kristiansand og Stavanger» sørget for het debatt i Lindesnes og på Sørlandet sommeren og høsten samme år.

Tidligere statssekretær i samferdselsdepartementet, Geir Pollestad (Sp), presenterer de daværende planene for E 39 i Lindesnes. Foto: Torstein Øen

Konflikten gikk kort fortalt ut på at man lokalt ville utrede hele strekningen fra Vigeland til Lyngdal, mens staten kun ville gi penger til bygging av Fardal-Osestad.

Da en delegasjon av Lindesnes-politikere dro til Oslo for å prøve å omdisponere midlene som var tildelt det 3,2 kilometer lange strekket over Fardalsbakken, var meldingen fra daværende statssekretær i samferdselsdepartementet, Geir Pollestad (Sp), klar:

«Statsbudsjettet er klinkende klart i sine betingelser for neste år. Lindesnes må si ja til det foreliggende reguleringsforslaget, ellers ryker Lindesnes kommune ut av pengekøen.»

Fra 1. november 2011. Foto: Fædrelandsvennen

Så endte det også med at staten fikk sin vilje, veistubben ble bygd, og forutsetninger lagt for at ny motorvei gjennom kommunen skal treffe Fardal for å gjenbruke den såkalte Fardalsbakken med sin trefeltsvei.

Ny trasé

Ni år senere står prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Lindesnes kommunestyre og presenterer Nye Veiers ferske planer for firefelts E 39 gjennom kommunen.

Prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier la fram forslag for en ny indre trase på et åpent folkemøte i kommunestyresalen i Lindesnes i oktober. Foto: Richard Nodeland

Det siste året har han jobbet med en ny alternativ trase for europaveien fra Mandalselva i øst til Herdal i Lyngdal, og denne oktoberkvelden kan han legge fram en kvalitetssikret rapport som viser at man kan spare en milliard kroner på å flytte traseen lenger inn i landet.

Den nye traseen vil gå noen kilometer lenger inn i landet enn den foreløpig vedtatte, og har kun én planlagt avkjørsel til Vigeland: fra Trædal et par kilometer øst for kommunesenteret. Det betyr at den ti år gamle Fardalsbakken i forslaget heller ikke er tenkt som tilførselsvei fra motorveien og ned til Vigeland.

Avkjørselen fra nye E 39 er planlagt øst for Vigeland, ved Trædal. Slik ser veiselskapet for seg at tilførselsveien vil treffe den nåværende europaveien. Foto: Nye Veier

– Fardalsbakken ble ikke bygd med tanke på at den skulle utvides til firefelts motorvei. Derfor er det ikke bare å legge to nye felt ved siden av, forteller utbyggingsdirektør for E 39 i Nye Veier, Asbjørn Heieraas, til Fædrelandsvennen.

300.000 kroner meteren

– Det å bygge ut akkurat denne lille veistrekningen til firefelts vei ville vært billig. Problemet er at det blir veldig dyrt både øst og vest for Fardalsbakken. Vi vil spare veldig mye mer på å legge veien lenger inn, forteller Heieraas.

Den nye traseen ligger lenger inn i landet enn den vedtatte og er beregnet å koste en milliard kroner mindre enn den vedtatte. Selv med det som ligger an til å bli Norges høyeste bro over Audna med sine 100 meter seilingshøyde. Foto: Nye Veier

For å treffe Fardalsbakken østfra må man nemlig bygge Sørlandets største veibro over Audnedalen rett sør for kommunesenteret Vigeland. I tillegg kreves en rekke tunneler både øst og vest for bakken.

– Det ville blitt en svært dyr strekning med en pris på 300.000 kroner pr løpemeter. Alternativet vi jobber med er mye billigere, sier Heieraas og forklarer:

– Fardal er ikke noe viktig punkt for den nye veien. Vi skal fra Kristiansand til Stavanger og ser på hele strekningen fra A til Å. Det gir oss helt nye muligheter.

Ny trasé lenger inn i landet vil bli en milliard kroner billigere enn den opprinnelige (og foreløpig vedtatte) traseen for ny E 39 gjennom Lindesnes, ifølge den kvalitetssikrede rapporten fra Nye Veier. I det opprinnelige forslaget skulle motorveien krysse Audnedalen sør for Vigeland. Foto: Statens Vegvesen

– Flott omkjøringsvei

– Er du enig i at Fardalsbakken er et eksempel på hva klattvis veibygging kan føre til?

– Den er et eksempel på hvordan man bygde ut europaveier for ti år siden da man måtte bygge så best man kunne med de årlige bevilgningene man fikk. Realiteten er at veipolitikken har endret seg det siste tiåret. Nå ser vi på veibygging over lengre strekk, og hadde vi visst det vi vet i dag for ti år siden, ville nok ting sett annerledes ut, svarer utbyggingsdirektøren og legger til:

– Men det blir en flott omkjøringsvei når den nye motorveien står ferdig.

– Forferdelig

Det manglet imidlertid ikke på motstemmer da veistubben ble klubbet gjennom høsten 2008.

Reguleringsplanen for ny E 39 mellom Fardal og Osestad ble først nedstemt i teknisk styre i september, deretter utsatt i kommunestyremøtet i oktober, før den ble vedtatt med knappest mulig flertall i november samme år.

Faksimile fredag 14. november 2008. Foto: Fædrelandsvennen

Ordfører Janne Fardal Kristoffersen var inhabil da saken var oppe til behandling, siden hun bor like ved traseen. Hun er likevel ikke i tvil om at måten man bygger vei på har blitt vesentlig bedre de siste årene.

– Den veiplanleggingen vi hadde i dette landet var jo forferdelig. Og når det gjelder veistubben på Fardal har jeg aldri noensinne opplevd så mye press, fra alle hold, som i den saken, sier Lindesnes-ordføreren og fortsetter:

– Det var helt besynderlig. Vi skulle bygge en tre kilometer vei midt i intet. Det minste man burde forvente var at strekningene som ble bygd møtes, sier ordføreren.

– Betydelig press

Varaordfører Per Olav Skutle (V). Foto: Jarle R. Martinsen (arkiv)

Per Olav Skutle, varaordfører i Lindesnes og mangeårig kommunestyremedlem for Venstre var også en av motstanderne mot Fardalsbakken i 2008.

Ni år etter har han følgende kommentar til at veistrekningen mest sannsynlig ikke vil bli en del av den nye motorveien:

– Dette er et godt eksempel på hvordan veiplanlegging og veibygging ikke skal skje. Vårt argument den gang var at man måtte se hele strekket (Vigeland-Lyngdal, journ.anm.) i sammenheng, og ikke lage en flekk med høy standard der begge endene har dårlig standard. Nå viser det seg at vår måte hadde vært det rette å gjøre, sier Skutle.

Han forteller videre om et kommunestyre som var under betydelig press fra staten.

– Vi ble fortalt at om ikke vi takket ja til pengene, ville de gå til utbygging i Alta. Noen i kommunestyret lot seg presse, og det som egentlig var et knapt flertall mot reguleringsplanen ble et 11–10-vedtak for reguleringsplanen da en kommunestyrerepresentant nærmeste ombestemte seg under møtet, fortsetter Skutle.

Mannen som snudde

Kommunestyrerepresentanten var Pål Dalhaug fra Høyre, som under møtet innrømmet å ha snudd i saken.

– Grunnen til at jeg snudde var rett og slett at planene og pengene som lå på bordet var det beste vi kunne få til slik situasjonen var, sier Dalhaug ni år etter.

– Hva tenker du nå som veistubben ikke blir del av ny E 39?

– Det er selvfølgelig kjedelig, men det er jo ikke så mye å få gjort med det. Europaveien har vært i bruk i ti år, og vil fortsatt brukes i fem år til. Så blir det jo en fin lokalvei når motorveien står ferdig, svarer Dalhaug.

«Inkompetent byråkrati»

Midt mellom gamle og nåværende E 39 i Fardalsbakken bor Jon Harald Rømteland. Han var en av de argeste kritikerne mot veien for ni år siden, og skrev blant annet følgende i et leserinnlegg fra mai 2008:

Jon Harald Rømteland, som har Fardalsbakken som nærmeste nabo, jobbet hardt for at myndighetene skulle utrede lengre strekk da de bygget den drøye tre kilometer lange veistubben forbi eiendommen hans. Foto: Jarle Martinsen

«Er det beslutningsvegring, uvitenhet, eller et inkompetent byråkrati som er årsaken til at vi ikke får en sammenhengende utbygging over de 11,5 kilometer med krøttersti vi har mellom Vigeland og Herdalen? En sammenhengende utbygging med tunnelalternativer vil kunne spart samfunnet for betydelige summer, og transportsektoren for et titall millioner kroner årlig i sparte transportutgifter, ved å unngå å frakte fremtidig trafikk på motorvei over Udland-Osestad. Det kunne spart et helt bygdesamfunn for en total rasering av kulturlandskap og fremtidig støyforurensning. Det ville også spart oss for meget betydelige co2-utslipp og vesentlig redusert forurensning til Tarvannet, som er Lindesnes kommunes hoveddrikkevannskilde.»

– Bedre for bygda

– For bygda totalt sett ble jo nåværende løsning mye bedre enn den vi hadde, så vi skal ikke klage på det. Men vi prøvde å få til en helhetlig utbygging fra Vigeland til Herdalen som ville blitt mye bedre. Siden Vegvesenet den gang ikke trengte å konsekvensutrede prosjekter under 500 millioner kroner, kom aldri tallene som viste hvor galt dette var fram i lyset, sier Rømteland.

Seks år etter Fardalsbakken åpnet ser det likevel ut til å kunne gå Rømtelands vei, med en motorvei som nå blir liggende flere kilometer unna drikkevannskilden.

– Oppløftende

At man har gått bort fra stykkevis og delt veibygging mener anleggsingeniøren med lang karrière innen veibygging er av det positive slaget.

– Jeg har sett hva det har å si for fremdriften at man kan jobbe kontinuerlig og uten avbrekk. At man nå tenker økonomi når man bygger vei og har gått bort fra klattvis utbygging er veldig bra, mener Rømteland, som blant annet var med på å bygge ny E 39 over Kvinesheia.

På to år bygde vi 17 kilometer vei med sju tunneler og en kostbar hengebru til kontraktsum på 1,3 milliarder kroner. Det kunne vi gjøre fordi vi stort sett fikk jobbe uhindret fra trafikk og bebyggelse. Nye Veier har mye bra for seg det er oppløftende å se framdriften de legger opp til, sier Rømteland.

Sover godt

Tidligere statssekretær Geir Pollestad har på sin side ikke fått ødelagt nattesøvnen av Fardalsbakken.

– Jeg ligger ikke våken om nettene fordi den er bygd. Og om den har hindret en dødsulykke eller to i de seks årene den har vært der, og i årene fram til ny motorvei står ferdig, så tror jeg ikke det er det mest bortkastede veiprosjektet. Men det er klart at når veien ikke ble videreført mot Vigeland, som det lå planer om, blir det jo en eksklusiv lokalvei, innrømmer statssekretæren.

Daværende statssekretær i samferdselsdepartementet, Geir Pollestad (Sp) fikk i 2013 oppleve dagens smale E 39 mellom Lyngdal og Vigeland fra passasjersetet i lastebilen til Arne Frivoll i Mandal. Foto: Torstein Øen (arkiv)

Etterpåklokskap

– Hva tenker du om saken nå i etterkant?

– Etterpåklokskap er jo den mest eksakte vitenskapen, men jeg tror fortsatt strekningen vil bli ganske mye brukt både av personbiler og tungbiltransport når motorveien står ferdig. Så var det heller ikke sånn at overgangen til å bygge lengre, sammenhengende veistrekninger startet med den blåblå regjeringen i 2013. Det begynte noen år før. Og selv om Nye Veiers strekninger er av denne typen, ser vi fortsatt at det skjer klattvis utbygging rundt om i landet. Lærdommen må være at veier må dimensjoneres for framtidens trafikk, svarer Pollestad og legger til:

– Og for E 39 sin del er det på tide å få anleggsmaskinene ut i arbeid!

Begeistret

Ordfører Janne Fardal Kristoffersen har på sin side vært nærmest fra seg av begeistring helt siden Nye Veier ble opprettet og motorveiplanene mellom Kristiansand og Stavanger besluttet.

Lindesnes-ordfører Janne Fardal Kristoffersen var ikke begeistret for E 39-byggingen i Fardalsbakken. Her står hun på rundkjøringen som var planlagt fjernet når ny vei etter planen skulle bygges i bro videre østover. Foto: Jarle R. Martinsen

Noe hun også ga uttrykk for under infomøtet der den nye traseen ble presentert.

– Nå har vi levd i tiår etter tiår uten vei, og endelig så kommer den. I 2022 er anleggsmaskinene på plass. Det er søren meg så bra, uttalte hun til Fædrelandsvennen.

Drøm i oppfyllelse?

Så har hun fortsatt et håp om at et kryss på Udland, i vestre ende av Fardalsbakken, vil føre til at den ti år gamle trefeltsveien kan bli brukt som tilførselsvei til Vigeland.

– Kryss på Udland med ny vei til Spangereid er noe jeg skal gjøre alt i min makt for å få til. Politikk handler om det muliges kunst, sier Kristoffersen, som kanskje får se sin drøm gå i oppfyllelse.

I etterkant av infomøtet forteller prosjektdirektør Heieraas i Nye Veier at man har tatt hensyn til kommunens ønske.

– Vi har blitt enige om å utrede og vurdere et kryss og avkjørsel ved Fardalsbakken, sier Heieraas.

Søgnesletta og Kvinesheia:
– Kan ikke sammenlignes

– De snaue fire kilometerne med firefeltsvei i Søgne fra Volleberg til Tangvall kan ikke sammenlignes med Fardalsbakken. Da strekningen ble utbygd var planene for ny motorvei lenger inne i landet allerede lagt. Utbyggingen kom som følge av trafikkvekst, men hadde kanskje ikke blitt prioritert like høyt om beslutningen hadde blitt tatt i dag med ny vei like rundt hjørnet, sier Asbjørn Heieraas, Nye Veiers prosjektdirektør for E 39-utbyggingen.

E 39 over Kvinesheia har også fått mye kritikk, men ligger an til å bli gjenbrukt som en del av ny firefelts vei til Stavanger.

E 39 over Kvinesheia. Her fra Opofte i Kvinesdal. Foto: Torbjørn Witzøe

– Det er Statens Vegvesen som holder i planarbeidet, men nåværende E 39 over Kvinesheia ligger an til å bli gjenbrukt i alle alternativer som er framlagt. Kryssene må endres og enkelte strekk bygges om, men dette er også den delen av E 39 mellom Kristiansand og Stavanger med minst trafikk og høyest standard, og vil derfor være siste del som bygges ut.

Publisert:
  1. Lindesnes
  2. Janne Fardal Kristoffersen
  3. Politikk
  4. Nye Veier AS
  5. Veiutbygging

Mest lest akkurat nå

  1. Mann omkom i arbeidsulykke

  2. Se video: Her heises det berømte naustet i Hafrsfjord på land

  3. Rennfast: Heller nye lyssignal i taket enn bergingsbil

  4. Eliteserieklubb vil hente Viking-spiller

  5. Bent Høie har en tydelig beskjed til russen på Nord-Jæren

  6. Fly eid av Stavanger-mann skled av rullebanen på Voss