Faktisk.no: Fakta før valget: Hva er forskjellen mellom offentlige og private barnehager?

Publisert: Publisert:
  • Faktisk.no
  • NTB

Hva skiller egentlig private fra kommunale barnehager? Hvor mange jobber der? Hvor fornøyde er foreldrene? Og hvor mye penger stikker barnehageeierne av med?

I artikkelserien «Fakta før valget» tar vi for oss sentrale politiske temaer før lokalvalget mandag 9. september.

Barnehage er et kommunalt ansvar. Den nye sammensetningen av ditt kommunestyre kan få mye å si for barnehagetilbudet der du bor. Både prisen, tilgjengeligheten, mattilbudet, pedagogisk kvalitet og hvem som skal drifte barnehagene, er delvis politisk bestemt.

Barns oppvekstvilkår er på sjetteplass av politikkområder velgerne legger mest vekt på i valg av parti. I en undersøkelse Norstat gjorde for Aftenposten i februar, svarer 17 prosent av velgerne at barn og familiepolitikk er en av to politikkområder de ser på som viktigst.

Alle partier sier at de satser på barn og oppvekst. Når det gjelder barnehager, er det særlig debatt om private barnehager, og organiseringen av disse. Arbeiderpartiet er imot «store gevinster». Senterpartiet , SV og Rødt ønsker ikke at private eiere skal sitte igjen med overskudd av barnehagedrift. Både Høyre , Frp , Venstre og KrF er opptatt av å sikre finansieringen av private barnehager.

Kommersielle og ideelle

Barnehager deles ofte inn i tre grupper:

Både ideelle og kommersielle barnehager er private barnehager, men de ideelle tar ikke ut utbytte.

Hva er kvalitet?

I rapporten «Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning», som ble skrevet på oppdrag fra Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning ved Aarhus universitet, gikk forskerne Hanna Bjørnøy Sommersel, Stinna Vestergaard og Michael Søgaard Larsen gjennom skandinavisk barnehageforskning. Målet med rapporten var å kartlegge hvordan forskningen definerer og beskriver kvalitet i barnehager. I sammendraget skriver de:

– Først og fremst fremgår det klart at noen særlige rammevilkår og strukturelle betingelser er viktige for kvaliteten i barnehagen. Dette gjelder normering, størrelse på barnegrupper, rammeplan, utdanning av førskolelærere, lederkvalifikasjoner, samt samarbeide mellom barnehage og hjem.

Med «normering» menes bemanningsnorm , altså hvor mange barn det kan være per ansatt. «Rammeplan» er Utdanningsdirektoratet (Udir) sin plan for den pedagogiske styringen av barnehagen.

Hva vet vi om hvordan disse kvalitetsindikatorene oppfylles i de ulike barnehagetypene?

Barn per ansatt

Alle barnehager har samme krav til bemanning. I den nye bemanningsnormen , innført 1. august 2018, er kravet at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minst én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år.

Barnehagene må innfri dette innen 1. august 2019.

Kommuner rapporterer hvert år sentrale data om kommunal virksomhet til Kostra-databasen. Der går det fram at kommunale barnehager har noe høyere bemanning per barn enn private:

GRAFIKK: https://infogram.com/_/ZcVp6H32h85YWwJEqQv6

I statistikken er bemanningskravet korrigert for alder, slik at det viser et samlet sammenlignbart tall. I snitt oppfylte både private og kommunale barnehager dette kravet i 2018. Kommunale barnehager overoppfylte - bemanningen lå i snitt noe høyere enn kravet.

Barn per pedagogisk leder

I den nye bemanningsnormen stilles det også krav til antall barn per pedagogisk leder.

Der kravet i 2017 var minst én pedagogisk leder per 18 barn over tre år, måtte barnehagene innen 1. august 2018 ha minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. For barn under tre år, er det nye kravet minst én pedagogisk leder per syv barn.

Det stilles også krav til de pedagogiske ledernes utdannelse. I Udirs forklaring av statistikken står det at pedagogiske ledere «må ha utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk».

Tabellen under viser både tall for barn per ansatt og barn per pedagogisk leder:

GRAFIKK: https://infogram.com/_/zwoLS0u1LtiqUEHlnop5

I 2018 hadde kommunale barnehager færrest barn per ansatt. De store, kommersielle kjedene hadde flest.

Barnehager som er foreldreeide/enkeltpersonsforetak og øvrige private barnehager hadde færrest barn per pedagogisk leder, mens de fem største kjedene hadde flest.

En rapport laget av Telemarksforskning for Utdanningsdirektoratet i 2018 viste at barnehager som inngår i kjeder i snitt hadde lavest bemanning av de private barnehagene.

Utdanningsdirektoratet har statistikk som viser hvor stor andel av barnehagene som oppfyller pedagognormen:

GRAFIKK: https://infogram.com/_/lOKQZsY95naQ2S02l8ag

Her ser vi at private barnehager, sett under ett, i noe større grad oppfyller pedagognormen.

De private får også i større grad dispensasjon fra kravet. Derfor er det en betydelig større andel kommunale enn private barnehager, 20,6 prosent mot 12,6 prosent, som ikke oppfyller kravet.

Hvor fornøyde er foreldrene?

Den såkalte Foreldreundersøkelsen , som Utdanningsdirektoratet gjennomfører hvert år, viser at 93 prosent er «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd» med barnehagen sin.

Også her er det målt forskjeller mellom private og kommunale barnehager. På alle indikatorgruppene skårer private barnehager bedre enn kommunale. Dermed er den generelle tilfredsheten med barnehagen også noe høyere for dem med barn i privat barnehage. Som tabellen under viser, er imidlertid forskjellene små:

GRAFIKK: https://infogram.com/_/GwzimryBISsirqacED0k

Målingen viser kommersielle og ideelle barnehager under ett. Vi vet derfor ikke om det er store forskjeller mellom disse to undergruppene av private barnehager.

Foreldreundersøkelsen har fått kritikk for ikke å vise hele bildet, fordi det er frivillig for barnehagene å delta i undersøkelsen. Det kan føre til at bare de barnehagene som forventer gode resultater deltar.

Ifølge Utdanningsnytt deltok private barnehager fra 194 kommuner i undersøkelsen i 2017. 63 prosent av de private barnehagene i disse kommunene deltok. Kommunale barnehager fra 179 kommuner deltok. 88 prosent av de kommunale barnehagene i disse kommunene deltok.

Totalt deltok 55 prosent av alle barnehager i undersøkelsen.

Også analysebyrået Epsi Rating måler foreldrenes tilfredshet med barnehagene i sin årlige undersøkelse av utdanningsløpet i Skandinavia. Her spør de et tilfeldig utvalg på 400 foreldre i Norge med barn i barnehage.

GRAFIKK: https://infogram.com/_/j8iX8fLAYTcizrktA8Cu

Epsi Rating opplyser til Faktisk.no at feilmarginen i undersøkelsen ligger på 2,3 for kommunale barnehager, og 1,7 for private barnehager.

Lønnsomhet

Ut over kvalitetsmessige forskjeller mellom offentlige og private barnehager, har det vært politisk debatt rundt barnehageeieres mulighet til å ta ut overskudd.

I 2017 gikk syv av ti private barnehager med overskudd. Samlet overskudd på barnehagedrift ble på 1,2 milliarder kroner, av en omsetning på 24,7 milliarder kroner. Av de 1,2 milliarder kronene ble 11 prosent, eller 132 millioner kroner, betalt ut som utbytte til eierne .

Revisjonsselskapet BDO har undersøkt lønnsomheten i private barnehager i perioden 2007 til 2016. De skriver:

– Den årlige avkastningen på Oslo Børs har hatt et gjennomsnitt på 8,4 prosent. Til sammenligning har gjennomsnittet på den årlige egenkapitalavkastningen vært 28,3 prosent.

Dette har blant annet SV-leder Audun Lysbakken vist til. Vi har tidligere faktasjekket påstanden, og konkluderte med at den, slik Lysbakken formulerte den, er delvis feil.

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

BDO undersøkte avkastningen i årene 2007 til 2016, mens Lysbakken snakket om «nå». Lysbakken viste også til tall beregnet før skatt, noe amanuensis Iver Bragelien ved Handelshøyskolen i Bergen mener er dårlig sammenlignbart med penger investert på børsen.

Bragelien mener at lave investeringer og høye personalkostnader gjør at tallet blir kunstig høyt i barnehagesektoren. Han mener driftsmargin er et mer naturlig mål på avkastningen i bransjen.

Det behandler også BDO. De skriver at driftsmarginen de siste ti årene har svingt mellom fem og syv prosent, som er på nivå med andre tjenesteytende bransjer.

Skjulte penger

Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor lønnsomt barnehagedrift egentlig er. Penger kan genereres andre steder enn på bunnlinjen.

Innenfor et konsern kan barnehagen leie barnehagebygget av et eiendomsselskap. Da kan det genereres verdier både gjennom husleie og gjennom verdistigninger i eiendomsmassen.

Ved salg kan den reelle verdien av barnehageselskapene vise seg å være betydelig høyere enn det som fremgår av regnskapstallene, skriver BDO:

– Markedsverdien ved salg av barnehager består av tre hoveddeler; Markedsverdien av eiendommene (som ofte ikke er reflektert i regnskapet grunnet regnskapsreglene), verdien av retten til å drive en barnehage med offentlig støtte og verdien av synergier/stordriftsfordeler for ny eier. På denne måten vil et salg realisere gevinster langt ut over den regnskapsførte verdien og historiske kostnader for eiendommene.

Skatteparadis

Både byråd for oppvekst og miljø i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen (SV), og byrådsleder Raymond Johansen (Ap), har uttalt seg på måter som kan gi inntrykk av at barnehageeiere i Oslo har sete i skatteparadis. Dette har vi tidligere skrevet en artikkel om:

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

Espira driver 100 barnehager i Norge, åtte av dem i Oslo. Selskapet eies av svenske AcediaMedia , som igjen eies av ni fond registrert i Sverige, Norge, USA og Storbritannia. Eiendommene eies av svenske børsnoterte eiendomsselskapet Hemfosa Festigheter AB . Store eiere der er svenske, britiske og amerikanske fond, samt det norske oljefondet.

Frem til 2017 var det svenske, Guernsey-registrerte fondet EQT , deleiere i AcedeMedia, men de er ikke lenger eiere, og har flyttet fondet til Luxembourg.

Ingen selskap som eier barnehage i Oslo har sete i skatteparadis.

Les artikkelen på Faktisk.no

Embed:

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-gXM-large" data-type="article" data-id="gXM" data-version="large"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

Publisert: