Selvmord behandles fremdeles som en privatsak

– Man overlater ikke personer til seg selv når de vakler ut av bilen etter en trafikkulykke, selv om de står på egne bein. Det må man heller ikke gjøre med personer som mister nære i selvmord.

Publisert: Publisert:

Oddrunn Bøhlerengen er generalsekretær i organisasjonen Leve.

  • Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det mener Sybille Greiner, styreleder i Leve Rogaland, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Hun mener at støtten etterlatte etter selvmord mottar i altfor stor grad avhenger av hvilken fastlege de har, hvilken skole de går på, eller hvem de møter i hjelpeapparatet. Også generalsekretæren i organisasjonen Leve, Oddrunn Bøhlerengen, er enig.

Familietragedie

– Selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant unge i Norge og Norden, og en stor helseutfordring. Verken oppmerksomhet eller pengebruk står i forhold til dette, sier Bøhlerengen.

– Selv om man vet at etterlatte etter selvmord blir rammet hardt, ser vi at tilbudet om oppfølging er svært variert fra kommune til kommune. Noen kommuner tenker og behandler fremdeles selvmord som et privat anliggende, en familietragedie, sier hun.

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord mener det må på plass automatikk i at kriseteam eller lignende instanser kobles inn etter selvmord, og når en person er savnet i slike sammenhenger.

Les også

Da Øystein forsvant

Les også

Politiet om da Øystein forsvant: – Tidsaspektet er kritisk, vi måtte handle raskt

Les også

Da Øystein forsvant: «Jeg skulle ønske at jeg kunne gjort mer for å forhindre den tragiske situasjonen.»

– I Rogaland opplever vi at ivaretakelsen av etterlatte etter selvmord er fra ingen involvering til veldig god. Det er tilfeldig. Det sier Sybille Greiner, styreleder i Leve Rogaland.

Sårbare etterlatte

– Også oppfølgingen av etterlatte når de selv blir syke etter en slik tragedie, er ulik, sier hun.

– Psykiske og fysiske belastninger etterlatte får i etterkant, blir ikke blir sett på som konsekvenser av det som har skjedd. Men vi vet at etterlatte er svært utsatt, og mange får kroniske sykdommer og blir langtidssykelmeldt, sier Greiner.

Hun mener årsaken til den ulike oppfølgingen er at selvmord fremdeles er tabubelagt, tross mer åpenhet om selvmord.

– Tabu fører til mye uvitenhet om hva selvmord gjør med en familie, sier hun.

Les også

Oddvar Vignes ville ta sitt eget liv: – Det blir bedre. Det skal ikke alltid være vondt

Les også

Tom Fjermedal: Han feirer bonusår

Trenger rutiner for oppfølging

– Vi trenger å etablere faste prosedyrer for hva som skjer når en familie opplever selvmord, på samme måte som etter en trafikkulykke. Man overlater ikke personer til seg selv når de vakler ut av bilen etter en ulykke, selv om de står på egne bein. Det må man heller ikke gjøre i slike situasjoner, sier hun.

– Folk må bli ivaretatt i hele prosessen.

Sybile Greiner og Oddrun Bøhlerengen får støtte av Øyvind Dåsvant, seniorrådgiver ved Regionalt senter mot vold og traumatisk stress - sør. Han mener det fremdeles er mye å gå på når det gjelder oppfølging av etterlatte etter selvmord.

– Etterlatte etter selvmord berøres veldig sterkt, og vi får tilbakemelding om at tilbudet er varierende fra kommune til kommune, uavhengig av størrelse og innbyggertall, sier Dåsevatn.

– I dag er det for eksempel ikke påbud om kriseteam i kommunene. Når ansvarsforhold blir uklare kan oppfølgingen av etterlatte glippe, sier Dåsevatn.

Les også

Familien ett år etter

Les også

– Å miste noen i et plutselig dødsfall er en stor krise, men når noen tar livet sitt blir det mer komplisert

ANBEFALING

– Vi har en vei å gå. Derfor jobber vi sammen med organisasjonen Leve for å få på plass gode og systematiserte rutiner som definerer krisearbeidet etter selvmord i kommunene, sier han, og understreker at de som rammes av dette berøres veldig sterkt.

Følgende anbefalinger er utarbeidet av Leves lokallag i Buskerud, Vestfold og Telemark:

Hver kommune har et tverrfaglig sammensatt kriseteam som definerer hvert selvmord som krise.

TIL KRISETEAMET

1. Er raskt tilstede med tilbud om hjelp, og sier ifra om at de tar kontakt igjen i nær fremtid dersom hjelpen ikke ønskes umiddelbart

2. Er til stede når de er hos pårørende, også over tid.

3. Kartlegger etterlatte/berørte og deres nettverk.

4. Sikrer at de pårørende har noen hos seg den første tiden.

5. Hjelper til å sette ord på det som har skjedd og på sorgreaksjoner.

6. Sikrer at særlig barn får forklaring som er forståelig for dem.

7. Kartlegger behov for langsiktig oppfølging og støtte til

sorgbearbeiding og praktiske gjøremål.

8. Bistår med å opprette kontakt med kommunens ordinære hjelpetilbud.

9. Gir skriftlig og muntlig informasjon og eventuelt bistår til kontakt med

organisasjonen Leve, som bl.a. har sorggrupper, likemenn og møteplass

10. Informerer om håndtering av lovverk og rettigheter

(f.eks. v/ obduksjon, bank, forsikring, arv etc.)

Generalsekretær Bøhlerengen understreker viktigheten av at hjelpeapparatet er utholdene.

– Mennesker i sjokk er ikke alltid i stand til å se egne behov, eller forholde seg til et spørsmål om hjelp, men i en slik situasjon er det svært viktig at de blir fulgt opp.

Hun ser at det kan være utfordrende for hjelpeapparatet å være til stede og samtidig respektere menneskers privatliv.

– Men det er viktig å huske på at mennesker i sjokk trenger hjelp. Og de trenger hjelp over tid.

Publisert:

Da Øystein forsvant

  1. – Hvem du bør stemme på i valget

  2. – Selvmordstallene går ikke ned, hva gjør vi feil i Norge?

  3. Else Kåss Furuset åpnet huset for å forebygge selvmord

  4. Fylket tar opp kampen mot selvmord

  5. Kritisk til apparatet rundt etterlatte etter selvmord

  6. Familien ett år etter

Les også

  1. «Da Øystein forsvant»: Når politiet avsluttet søket etter Øystein, hvem overtok?

  2. Kan vi avverge selvmord?

  1. Da Øystein forsvant
  2. Selvmord