5G utfordrer faregrensene

Når er stråling helsefarlig? Når den akutt varmer opp kroppsvev, sier Strålevernet. Noen av frekvensene som skal brukes i 5G, har denne evnen, hevder sveitsiske forskere.

Publisert: Publisert:

Foto: THILO SCHMUELGEN

  • Ingeborg Eliassen, Investigate Europe
    Investigate Europe
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mobiloperatørene skal bruke kombinasjoner av frekvenser for å sikre den enorme farten og kapasiteten som 5G-reklamen lover. En av dem er en høy frekvens i det såkalte millimeterbåndet (se graf) som ikke har vært brukt til mobiltrafikk før.

Nå er dette 26 GHz-båndet blinket ut som et av flere såkalte pionerbånd for 5G, både i Norge og i det øvrige Europa. Telenor har fått lisens til å teste det i Oslo-området og i Trondheim.

  • LES OGSÅ: Forskere kaller 5G et folkehelse-eksperiment

Radiobølger i det ledige millimeterbåndet er korte og krappe og vil gi enorm kapasitet. Men de har også kort rekkevidde – og trenger verken gjennom vegger, vinduer eller annet.

– Hvis det står et tre mellom deg og basestasjonen, vil mobilen ikke fungere. Derfor må du være nær basestasjonen. De må være overalt så du kan ha forbindelse, sier Dariusz Leszczynski, tidligere mangeårig forsker i det finske strålevernet.

Vurderer begrensninger

Dette gjøre at det norske Direktoratet for strålevern er på vakt. I dag står mobilantennene på fasader og tak. 5G-antennene må kanskje krype litt nedover på huset, ifølge fagdirektør Tone-Mette Sjømoen.

– Strålingen kan gå over grenseverdiene de nærmeste metrene foran dagens antenner. Vi må derfor vurdere å innføre retningslinjer for hvor langt ned 5G-antennene skal få lov til å stå, sier Sjømoen.

Millimeterbølgene stoppes også av menneskekropper og hud. De trenger altså ikke inn. Dette er bra, sier folk i operatørbransjen.

Det er Dariusz Leszczynski ikke like sikker på.

– Huden er vårt største organ og full av celler som regulerer immunresponsen vår. Hvis vi klusser med immunresponsen i huden, roter vi til hele kroppens immunrespons.

Er 5G farlig? Vet ikke

Det fins nesten ikke forskning på hvordan 5G-teknologien påvirker helse, bekrefter Verdens helseorganisasjon.

– Det er selvfølgelig vanskelig å beregne kroniske helseeffekter fra ny teknologi på kort sikt, særlig fra 5G, som det ikke engang fins mobiler for på markedet ennå, ifølge kommunikasjonssjef Gregory Hartl.

Men to sveitsiske forskere vakte oppsikt med sine beregninger i fjor: De fant ut at stråling over 10 GHz kan forårsake vevskade ved at hud varmes opp flere titalls grader, noe som dramatisk overstiger de internasjonale grenseverdiene. Dette kan skje ved at energien kommer i millisekund-utbrudd, ifølge de to. Grenseverdiene beregner derimot gjennomsnitts-eksponering.

– Dette viser at vi har et problem. Dagens grenseverdier holder ikke, hevder Esra Neufeld og Niels Kuster ved IT’IS, et institutt som får mye finansiering fra mobilbransjen.

Lederen for forskergruppen ICNIRP, som utarbeider grenseverdiene og som er i innspurten med en oppdatering av dem, er ikke enig.

– Vi føler ikke at dette beviser at det kan være problemer med de foreslåtte grenseverdiene for høye frekvenser, skriver Eric van Rongen til Investigate Europe.

Publisert:
  1. – Troll og blindpassasjerer i samfunnsdebatten

  2. – Hvorfor slår ikke mediene stort opp at medisiner anses å være tredje største dødsårsak?

  3. Etterlyser føre-var-prinsipp for 5G

  4. Norske skoler satser trådløst, mens franske skoler skal skru av

  5. Alle vil bli først til 5G-samfunnet. Men hvem skal betale?

  6. Forskere fant kreft i rotter etter mobilstråling

  1. 5G - det nye mobilnettet
  2. Teknologi
  3. Smarttelefon
  4. Forskning og vitenskap
  5. Kommunikasjon