Regjeringen vil bruke 16 millioner på nye studieplasser

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bruke nesten 16 millioner kroner på hundre nye studieplasser og 10 millioner til videreutdanningstilbudet.

Publisert: Publisert:

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bruke nesten 26 millioner kroner på 100 nye studieplasser og 10 millioner til videreutdanningstilbudet. – Vi har et arbeidsliv hvor behovet for faglig påfyll øker, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). Foto: Ned Alley / NTB scanpix

  • NTB

Regjeringen foreslår å bruke i alt 26 millioner kroner i 2019 på nye studieplasser og styrking av videreutdanningstilbudet innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.

De hundre nye studieplassene vil blant annet bli rettet inn mot å utvide det desentraliserte studietilbudet, og vil blant annet bli fordelt etter en vurdering av universiteter og høyskolers behov for å tilby slike studietilbud.

– Vi har et arbeidsliv hvor behovet for faglig påfyll øker. Derfor er det viktig at universiteter og høyskoler også kan tilby studietilbud som er deltidsstudier eller samlingsbaserte. Dette er utdanninger som passer spesielt godt for personer som er i jobb og har familie, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Stå lenger i jobb

Hun viser til at antallet studenter i høyere utdanning har økt jevnt de siste årene, samtidig som søkertallene har økt enda mer i samme periode.

– Selv om søkertallene stabiliserte seg i 2019, er det fortsatt behov for flere studieplasser, mener Nybø.

De nye studieplassene kommer i tillegg til de 207 studieplassene som kom i ordinært budsjett. Siden 2014 har den årlige opptakskapasiteten økt med over 4.600 plasser.

Målgruppen for den økte satsingen på videreutdanningstilbud er virksomheter og sysselsatte som har behov for mer kompetanse som følge av digitalisering og andre krav til omstilling.

– Regjeringen er i full gang med å gjennomføre kompetansereformen «Lære hele livet». Målet er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og at flere skal stå i jobb lenger. Derfor bruker vi 10 millioner kroner som skal lyses ut til å tilby og drifte videreutdanningstilbud, særlig innenfor teknologi og digitalisering og områder knyttet til det grønne skiftet, sier Nybø.

– Passivt

Forslagene får imidlertid ingen applaus fra Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen. Han mener dette er altfor passivt ikke minst i møte med den store sykepleiemangelen.

– Dette er passivt i møte med mangelen på sykepleiere, lærere og folk med IKT-kompetanse over hele landet. Ifølge Nav mangler det allerede 5.900 sykepleiere på landsbasis, og behovet øker. Da trengs det en langt større satsing enn skarve hundre nye plasser, sier Henriksen i en kommentar til NTB.

Han viser til at hans eget parti har foreslått 3.000 nye studieplasser i året, særlig rettet inn mot å få flere sykepleiere, lærere og bedre IKT-kompetanse.

– Etter- og videreutdanningsbehovet er enormt, derfor har Arbeiderpartiet en milliardsatsing på kompetanse til befolkningen. De 26 millionene regjeringen nå etterbevilger løser ikke utfordringen, her trengs en langt større satsing, sier Henriksen.

Lekkasjer fra revidert nasjonalbudsjett:

Regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett 14. mai. Dette er allerede kjent:

* 250 millioner kroner bevilges for å forebygge forsinkelser og stans på Norges mest trafikkerte togstrekning mellom Asker og Lillestrøm.

* 200 millioner kroner til å bygge ned bomstasjoner og betale ut gjeld.

* Ny tilskuddsordning til å bygge kjøkken på landets sykehjem. Staten tar halve regningen dersom en kommune velger å bygge kjøkken på sine sykehjem.

* Det settes av 30 millioner kroner for å opprettholde Veterinærinstituttets regionale nærvær i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes.

* 20 millioner kroner mer til istandsetting og bedre sikring av kirker.

* 15 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nav og 90 millioner til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP).

* Regjeringens omstridte endringer i pleiepengeordningen blir reversert fra 1. juli. Utgiftene til å fjerne tidsbegrensningen er anslått til å ligge på 13 millioner årlig. Det bevilges derfor 6,5 millioner ekstra i år.

* Opprettelse av et nytt register i kampen mot terrorfinansiering, hvitvasking og skatteunndragelse.

* 10,2 millioner kroner til undersøkelse av vergesaker etter at mange har sagt at de har fått vergemål mot sin vilje.

* 4 millioner kroner til å sikre bedre tilgang til legemidler.

* Engangsavgiften på biler eldre enn 20 år fjernes fra 1. juli.

* Engangsutgiften for motorsykler reduseres med i gjennomsnitt 10 prosent fra 1. juli. Endringen er beregnet å gi 25 millioner kroner mindre i inntekter til staten årlig.

* Antall minoritetsrådgivere økes fra 38 til 49. Totalt er det snakk om 11 nye minoritetsrådgivere, 2 i ambulerende team og 2 administrative stillinger. Dette vil koste rundt 15 millioner kroner årlig.

* 60 millioner kroner til den nye støtteordningen for gods på jernbane.

* 66 millioner kroner til økning av boutgiftstaket for dem som mottar bostøtte. Økningen vil gjelde fra 1. juli.

* 15 millioner kroner ekstra til aktivitetshjelpemidler for voksne. Den samlede potten til dette er dermed på om lag 65 millioner kroner.

* 100 millioner kroner ekstra til klimainvesteringsfondet Nysnø. Det gir fondet en samlet overføring på 500 millioner kroner i 2019.

* 5 millioner kroner til fire nye pakkeforløp for ADHD, smertebehandling, utmattelsessykdommer og muskel- og skjelettlidelser.

* Sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende økes fra 75 til 80 prosent.

* 100 millioner kroner til nytt utstyr i politiet. 88 millioner går til nye biler og annet nødvendig utstyr. 12 av disse er tiltenkt nye voldsalarmer.

* Rundt 16 millioner kroner i 2019 på 100 nye studieplasser og 10 millioner til styrking av videreutdanningstilbudet innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.

Publisert: