Her er Listhaugs grep for lynrask asylretur og effektiv asylbehandling

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) legger helt om på asylbehandlingen.

Her er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i den enorme teltsalen i Ankomstsenter Østfold som har 1000 sengeplasser. I 2018 skal dette gigantmottaket utvikles og fasiliteres slik at asylantene skal kunne bo her i inntil 21 dager, mens de får sin asylsøknad behandlet og avgjort.
  • Robert Gjerde
  • Aftenposten
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Her de viktigste grepene Listhaug nå vil foreta:

  • Samtlige asylsøkere som kommer til Norge, skal samles i ett ankomstsenter.
  • Åtte av ti skal få sin asylsøknad avgjort mens de bor på senteret, senest i løpet av tre uker.
  • Politi og UDI skal samarbeide tett om asylbehandlingen
  • Massiv nedleggelse av asylmottak.
  • Private aktører skal løse akutte flyktningstrømmer.

– Vi legger nå om systemet for mottak og behandling av asylsøknader, sier Listhaug.

Hun mener det vil gi store gevinster:

– Reduserte mottaksutgifter, bedre kvalitet i asylsaksbehandlingen, raskere retur og, ikke minst, raskere bosetting og integrering.

Listhaug vil sluse samtlige asylsøkere som ankommer Norge til det gamle Smart Club-bygget ved E6 i Råde, som ble tatt i bruk under flyktningkrisen i 2015.

Sylvi Listhaug snakker her med noen av flyktningene som allerede er i det som i løpet av 2018 skal bli det nye gigantmottaket. T.v. for Listhaug står Hicham El Asri fra Marokko.

Ankomstsenter Østfold (AØ), som er det nye navnet, skal driftes av den private aktøren Hero og vil, ved behov, ha en totalkapasitet på 1000 sengeplasser. Dette blir nå landets eneste ankomstsenter. Ankomstsenteret i Finnmark, brukt under flyktningkrisen i 2015 og 2016, legges ned og vil bli en ren beredskapsløsning,

I Ankomstsenter Østfold vil det være et eget minisykehus (i regi av Sykehuset Østfold Kalnes) og en kommunehelsedel for ordinær helsehjelp. Barna skal få sin egen lekeavdeling.

Ifølge UDI vil det i gigantbygget være fasiliteter som skal dekke flyktningenes daglige behov i de få dagene de må oppholde seg der.

I senteret vil både UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) ha faste staber som skal jobbe tett sammen i den innledende fasen.

– Ideen er å samle de som skal behandle asylsøknaden og asylsøkerne på ett og samme sted. Slik kan de fleste søknadene bli avgjort mens asylsøkeren er innkvartert der, og senest etter 21 dager, sier Listhaug.

8 av 10 ferdigbehandlet på tre uker

Hun sier målet er at minst 80 prosent av asylantene skal få sin sak avgjort i løpet av tre uker. Tallet er basert på hva UDI anslår er mulig å få til.

– De som får avslag, skal umiddelbart sendes ut av landet, ideelt sett direkte fra ankomstsenteret. De som får opphold, skal rett til et integreringsmottak, eventuelt direkte til en kommune for bosetting, sier Listhaug.

De som ikke har fått sin sak avgjort innen tre uker, anslagsvis 20 prosent, vil bli overført til ordinære asylmottak mens det jobbes videre med søknaden, hvis de ikke vurderes som en sikkerhetsrisiko.

Listhaug og Regjeringen vil at dette systemet skal være oppe og gå i løpet av 2018, dersom Stortinget gir det sin tilslutning.

Frykter IS-flyktninger

Listhaug trekker frem samlokaliseringen og det tette samarbeidet mellom politiet og UDI som banebrytende.

– Nå kan vi i innledningsfasen sette inn støtet mot ID-arbeidet på en helt annen måte enn før. Det blir viktigere enn noen gang, sier hun.

– Det er bra at IS er bekjempet. Men det betyr også at noen av asylsøkerne som kommer fremover, kan være tilknyttet IS. Derfor blir ID-arbeidet som nå skal gjøres i AØ, ekstremt viktig. Jeg er veldig glad for at norsk politi er veldig langt fremme når det gjelder ID-arbeid.

Hun sier asylbehandlingen vil bli både bedre og billigere.

– I dag må asylantene transporteres frem og tilbake for intervju. Og kommer man på enda et spørsmål man burde ha stilt, så må asylanten transporteres enda en gang. Nå kan vi løse alt på ett sted.

– Med integrert sykehus og kommunehelsetjeneste får vi gitt god helsehjelp umiddelbart. Og slipper uendelig mange syketransporter som tar svært mye tid. Vi kan tuberkulose-screene alle slik det er lovpålagt.

Her blir Sylvi Listhaug vist rundt av UDIs Knut Jostein Berglyd i sykehusdelen i Ankomstsenter Østfold.

Massiv nedleggelser av asylmottak

Mange lokalsamfunn har mistet viktige arbeidsplasser det siste året som følge av at flyktningstrømmen nå er på et historisk lavt nivå.

I desember 2015 var det 288 asylmottak med 30190 beboere. I september i år var tallet redusert til 84 mottak med 6950 beboere.

UDI vil fortsette med nedleggelser av asylmottak.

Frem til årsskiftet vil en rekke asylmottak forsvinne, blant annet i Førde, Farsund, Svolvær, Porsgrunn, Sunndal og Meråker.

1. januar 2018 vil det, slik planen er i dag, være 48 asylmottak igjen.

Samtidig har UDI nylig nedjustert prognosene over asylankomster for neste år fra 6000 asylsøkere til 3000.

Det innebærer at antallet asylmottak i løpet av 2018 vil bli vesentlig lavere enn 48.

– Ja, det er lokale protester, selvsagt, og det vil sikkert bli flere. Men vi kan ikke opprettholde mottak vi ikke trenger. Det koster altfor mye penger. I fjor fikk vi også kritikk for at vi brukte for mye penger på å opprettholde tomme plasser.

– Det som er synd er at vi nå må legge ned svært mange gode mottak. Men vi tilpasse kapasiteten etter det reelle behovet.

Flere private

Listhaug sier den store nedgangen i antall asylmottak gjør at man i fremtiden i større grad må ty til private løsninger – hvis det på nytt kommer kraftige økninger i antall «ankomster», slik det gjorde i 2015.

– Da må vi sørge for å ha et privat marked som fungerer. De private driver i hele landet og kan fort skalere opp, og ned. Kommunene driver sitt ene mottak og kan ikke like lett øke i volum, sier Listhaug.

Hun sier Stortinget har påpekt at det skal være et visst antall kommunale og ideelle aktører.

– Det har vi fulgt opp. Men vi er også nødt til å ha et privat marked. Hvis ikke blir det krise når det plutselig kommer en flyktningstrøm igjen.

Råde skal ha beredskapen

Ankomstsenter Østfold vil ha 1000 sengeplasser og er dermed også tiltenkt et betydelig beredskapsansvar.

– Men kommer det nye, store flyktningstrømmer, slik vi så det i 2015, så vil selvsagt ikke det være nok.

– Råde blir veldig viktig i beredskapssammenheng og vil representere en førstelinje. Men i tillegg har vi inngått rammeavtaler med hotell og flotell, så vi har en beredskap også der.

Transittmottakene kan forsvinne

I tillegg til at antall mottak stuper, varsler Listhaug også endringer i mottaksstrukturen. Transittmottakene kan forsvinne.

– Hvis AØ blir en suksess, noe vi har sterk tro på, vil det bli mindre behov for transittmottakene. For da kan flyktningene sendes direkte til kommunene for bosetting og ikke gå via et mottak.

Regjeringen opprettet i 2016 en prøveordninger med fem såkalte integreringsmottak der det stilles tydelige krav til deltagelse og egeninnsats av asylsøkerne.

– Disse har vært en suksess. Ordningen med integreringsmottak evalueres i disse dager, men allerede nå har vi et inntrykk fra kommunene om at dette fungerer etter hensikten.

Listhaug er likevel helt klar på at skal man lykkes med integreringen, så må innvandringen fortsatt holdes på et lavt nivå.

– Siden 2012 har 80.000 personer fått opphold i Norge etter søknad om asyl eller som overføringsflyktning, inkludert familiegjenforening. Alle disse skal lære seg språk, komme i jobb og bli en del av et lokalsamfunn. Det er en formidabel oppgave å få dette til. Derfor må vi få antallet flyktninger ned også fremover.

Venstre roser Listhaug

Ketil Kjenseth (V) sier Venstre vil rose Listhaugs planer for endringer i asylbehandlingen.

– Rask saksbehandling, ned mot 3 uker, er en sak Venstre og Frp har vært helt enige om. Men vi må forutsette at rettssikkerheten ivaretas.

– Kort tid i mottak før man bosettes er det beste både for dem det gjelder og for god integrering i samfunnet, sier Kjenseth

Venstre mener imidlertid, i motsetning til Frp, at lave ankomsttall bør føre til at Norge tar imot flere kvoteflyktninger eller etablerer en ordning med «relokalisering av asylsøkere med høy sannsynlighet for opphold».

Også KrF sier ja til videre drift av mottakssenteret, for å sikre raskere behandling av asylsøknader.

– Etter min mening er det viktig å sikre rask avklaring for de som har behov for beskyttelse. Den enkelte kan da bosettes raskere, og vi kan tidligere komme i gang med integreringsarbeidet. I tillegg vil rask retur av de som ikke har grunnlag for opphold i Norge, styrke asylinstituttet, sier partiets innvandringspolitiske talskvinne, Torhild Bransdal.

Men hun forutsetter at saksbehandlingen skjer på en ansvarlig måte, og at rettssikkerheten til den enkelte ikke svekkes.

Les også

  1. Listhaug: – Elitemottak skal sikre bedre integrering

  2. Listhaug vil utfordre menneskerettighetene ved å øke bruken av lukkede mottak

  3. Hvor blir mottakene av, Listhaug?

  4. Stavanger hylles av Sylvi Listhaug (Frp) og "alle" andre

  5. UDI tar over asylintervju

Publisert:
  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Sylvi Listhaug
  3. Asylmottak
  4. Innvandring
  5. Politiet

Mest lest akkurat nå

  1. Vårt energisystem er satt på spill

  2. – Det er fryktelig dumt å basere hele sexlivet på et lite organ som funker eller ikke funker

  3. Dette kan Lyse gjøre for å dempe strømsjokket

  4. Tre skjørt og bluse-hus nominert til pris

  5. FHI tror tiltak har begrenset effekt mot omikronvarianten

  6. Ett skisenter åpner denne helgen - I Sirdal er det kjørt opp løyper