Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
I midten av mars i fjor vurderer norske myndigheter å innføre de strengeste tiltakene landet har hatt i fredstid.
Tidlig om morgenen 12. mars anbefaler Utdanningsdirektoratet å stenge alle skoler og barnehager.
I dag sier direktoratet at det ikke ville tatt den samme beslutningen om igjen. Hva skjedde egentlig da skolene stengte?

Kaos, frykt og raske beslutninger. Dette skjedde da skolene stengte.

Avgjørelsen førte til at over 800.000 norske barn ble holdt hjemme fra skolen.

  • Marianne Stensland
    Journalist
  • Sigrid Gausen
    Journalist
Publisert: Publisert:

Å stenge alle landets skoler og barnehager havner høyt på listen over de mest drastiske tiltakene regjeringen gjennomførte i fjor vår.

Derfor har det vært et tema for Koronakommisjonen om stengingen gikk riktig for seg, skriver Aftenposten.

14. april legger kommisjonen frem sin rapport. Da kommer dommen over norske myndigheters håndtering av pandemien.

Så sent som i november i fjor ba kommisjonen om mer informasjon fra Kunnskapsdepartementet.

Avgjørende spørsmål sto fortsatt ubesvart:

  • Hvorfor ble det anbefalt å stenge alle skoler og barnehager?
  • Og hvorfor fulgte ikke regjeringen fagmyndighetenes råd om gjenåpning av skolene 20. april?

Svarene sier noe om hvorfor 272.000 barnehagebarn, 636.000 barn i grunnskolen og 187.000 elever på videregående skole måtte holde seg hjemme i inntil to måneder.

Norge er et av landene i Europa som har hatt færrest dager med full nedstenging av skolene.

Men var grunnlaget for å stenge og holde stengt likevel godt nok?

Sendte anbefaling om stenging, én time senere var beslutningen tatt

12. mars hadde viruset kommet til Norge med 2000–3000 reisende fra Østerrike og Italia og spredt seg. Bildene fra overfylte sykehus i Italia dominerte mediebildet.

Den samme uken endret situasjonen i Europa seg. De fleste land valgte å stenge skoler og barnehager.

Dagen da Norge ble stengt ned, lå ti personer på sykehus med covid-19. Ifølge helsemyndighetene var pandemien over i «en ny fase».

Årsaken var at fem personer hadde fått smitte uten at det var mulig å spore dette tilbake til en utenlandsreise.

Offisielt var 621 mennesker smittet. Men de færreste fikk teste seg. Det fantes ikke utstyr. Og man visste lite om smittespredning blant barn og unge.

I Utdanningsdirektoratet var det hektisk møtevirksomhet. Direktoratet har et overordnet ansvar for at barn og ungdom i Norge får et utdanningstilbud av høy kvalitet.

Kunnskapsdepartementet satte krisestab 6. mars. Utdanningsdirektør Hege Nilssen var en del av kriseledelsen.

Litt før klokken 9 torsdag 12. mars sendte hun en e-post til departementet:

«Det vil være vår anbefaling å stenge», skrev hun. Den kortfattede e-posten ble videreformidlet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Samtidig pågikk et møte i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser. For første gang er statsminister Erna Solberg til stede.
«Leser uro ute i befolkningen», sa Per Brekke, sjef for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, ifølge møtereferatet. Deretter foreslo han å vurdere stenging av skoler og barnehager. – Vi må få gode faglige råd om dette er det riktige, sa Solberg.
Den eneste som på forhånd argumenterte mot skolestengning, var FHI-sjef Camilla Stoltenberg.
Kort tid etterpå får Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet beskjed: Alle skoler og barnehager stenges.

Noen timer senere tok helsedirektør Bjørn Guldvog den endelige beslutningen etter å ha hatt telefonkontakt med Helse- og omsorgsdepartementet.

Han har uttalt at dersom det hadde vært «mye motstand i beredskapsutvalget, hadde vi nok ikke truffet vedtaket på det tidspunktet». I stedet opplevde han at de fleste støttet å stenge skoler.

Dermed satte en saksbehandler i Helsedirektoratet seg ned og skrev det historiske vedtaket om å stenge alle barnehager og skoler i Norge.

Ifølge Nilssen var tidshorisonten på skolestengingen to uker. På spørsmål fra Aftenposten om hva slags dokumentasjon som lå til grunn for anbefalingen om stenging, vil ikke utdanningsdirektøren svare konkret.

– Vår tilrådning til Kunnskapsdepartementet var basert på den informasjon vi hadde tilgjengelig i en situasjon som fremsto som uoversiktlig og ukoordinert i et samfunn preget av frykt og bekymringer.

– Med den erfaringen og det kunnskapsgrunnlaget vi sitter på nå, ville vi ikke gitt den samme anbefalingen, skriver Nilssen i et svar på e-post.

Guldvog viser til flere av de samme årsakene til at skolene ble stengt.

– Vi mente vi trengte en bedre koordinert håndtering i hele landet, og en ordning som ivaretok hensyn til sårbare barn og barn av foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner, skriver Guldvog.

Nilssens anbefaling var uansett ikke kjent for Helsedirektoratet da det ble besluttet å stenge barnehager og skoler.

Ifølge Guldvog hadde derfor ikke direktoratets anbefaling «direkte betydning for oss i Helsedirektoratet, men den kan ha hatt betydning for hvordan regjeringen oppfattet tiltaket, ved at regjeringen fikk likt råd fra begge direktorater».


Foreldre på Facebook og omtale i mediene

Også Koronakommisjonen har stilt spørsmål om hvorfor direktoratet anbefalte å stenge skolene.

I et svarbrev trekker direktoratet blant annet frem:

  • Situasjonen fremsto usikker og kaotisk med flere kommuner som varslet nedstenging av skoler.
  • Krevende forhold lokalt med en blanding av elever som ble holdt hjemme «frivillig», var i karantene eller møtte opp på skolen.
  • Behov for «nasjonale grep» for å motvirke en situasjon der ansatte nektet å møte på jobb av frykt for å bli smittet.

Men direktoratet hadde ikke oversikt over hvor mange elever som ble holdt hjemme.

– Vi gjennomførte ikke en konkret innsamling av hvor mange som holdt barna hjemme, men i forkant av at skolene stengte, var debatten stor i sosiale medier og mediene generelt, skriver Nilssen.

Gjennom pandemien hadde direktoratet kontakt med utdanningsdirektørene hos statsforvalteren i de ulike fylkene for å få informasjon om situasjonen ute på skolene.

Samtlige direktører opplyser til Aftenposten at de ikke hadde informasjon som tilsa at det var et stort problem at foreldre holdt elever hjemme før skolene stengte.

Nilssen trekker også frem en Facebookgruppe som vokste raskt på dette tidspunktet: «Steng alle skoler og barnehager nå.»

I tillegg påpeker hun at «flere» henvendte seg til direktoratet med spørsmål om det var forsvarlig å holde skolene åpne.

På spørsmål om anbefalingen kom på bakgrunn av press, viser Nilssen til sitt tidligere svar om at direktoratets tilrådning var basert på den informasjonen som var tilgjengelig.

Først tilbake etter to måneder

Til tross for en tidshorisont på to uker var norske klasserom fortsatt tomme 26. mars. Det tok ytterligere seks uker før alle skolebarn var tilbake.

Allerede 23. mars anbefaler FHI at skolene «snarest» måtte åpne igjen for de minste.

Begrunnelsen til FHI var at det ikke fantes noen dokumentasjon på at stengte barnehager og skoler hadde en stor effekt på smittespredningen.

Helsedirektoratet og regjeringens egen ekspertgruppe for skole og barnehage, som var ledet av Nilssen, mente det var trygt å åpne barnehager og skoler fra 20. april.

Likevel ble 1.–4. klasse holdt hjemme til 27. april. De resterende trinnene i grunnskolen var først tilbake 11. mai.

Dagen etter at skolene stenges, får Norge en ny kunnskapsminister: Guri Melby (V). Det ble hennes oppgave å gjenåpne skolene.

– En del av en større gjenåpning

Melby viser til at det først og fremst var to årsaker til at skolene ble holdt stengt utover 20. april.

– Det var at åpningen både skulle føles trygg og være trygg.

– Men kunne ikke det skjedd fra 20. april?

– Nei, det mener jeg faktisk ikke. Ikke ut fra den kunnskapen vi hadde da, sier kunnskapsministeren.

– Vi fikk såpass tydelige tilbakemeldinger om at det var behov for mer tid til praktiske forberedelser og å betrygge foreldre.

Både Helsedirektoratet og ekspertgruppen skriver i sine vurderinger at de anbefaler 20. april for at skolene skulle få tid til å forberede seg.

– Hvilket grunnlag hadde dere, som ikke de hadde, for å mene at det var behov for enda mer tid?

– Dette var en vurdering vi i departementet gjorde, men også som regjeringen gjorde i fellesskap, sier Melby.

Hun mener ekspertutvalget så på skolesektoren mer for seg selv, mens regjeringen så på elevenes retur til skolene som en del av en større gjenåpning.

– Mitt inntrykk etter å ha hatt kontakt med Utdanningsdirektoratet i ettertid, er at de også var opptatt av at skolene og barnehagene trengte tid til å forberede åpning. Derfor mener jeg at det var ganske liten forskjell mellom det vi endte opp med å gjøre i praksis, og det de hadde foreslått, sier kunnskapsministeren.

Hun bekrefter imidlertid at hun kjente på et press om å holde skolene stengt.

– Ja, det vil jeg si det var. Men jeg opplevde også at debatten modnet i ukene frem til vi åpnet: fra å være mange som mente det var uansvarlig å åpne, til at det var bred støtte for det.

Historien gjentar seg

Da skolene ble stengt i mars i fjor, viste det seg altså at det var vanskelig å få åpnet dem igjen.

Det samme advarte FHI om før skolene ble stengt i Oslo i mars i år.

I sin anbefaling til Oslo kommune skrev FHI at gjenåpning av skolene måtte begynne rett etter påske.

Nå har kommunen valgt å holde skolene stengt ut denne uken. I skrivende stund er første mulige dag for gjenåpning mandag 19. april.

Helsedirektør Bjørn Guldvog har tidligere erkjent at skolene kan ha vært stengt for lenge våren 2020, og at han tror Koronakommisjonen kommer med kritikk på flere punkter.

På onsdag legger kommisjonen frem sin dom. Da blir det også klart om begrunnelsene for å stenge skolene og holde dem stengt vurderes som gode nok.

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Kunnskapsdepartementet
  3. Utdanningsdirektoratet
  4. Undervisning
  5. Barn

Mest lest

  1. 400 ungdommer samlet, fyll, slåss­kamper og melding om trusler med våpen

  2. FHI-topp: Pfizer-nyhet gjør jobben lett­ere for kommu­nene

  3. Mye 17. mai-bråk i hele landet – her måtte politiet hente inn heli­kopter

  4. – Det føles fortsatt ganske uvirkelig å ha fått denne rollen