Fremmede arter truer Svalbard – hver turist drar med seg fire uønskede frø

Hundekjeks og løvetann har ikke noe på Svalbard å gjøre, men uønskede arter kommer med klimaendringene og den økende turisttrafikken.

Publisert: Publisert:

Turistene strømmer i stadig større antall til Svalbard. Det samme gjør de uønskede plante- og dyreartene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

  • Halvor Hegtun

Finn én feil. Svar: Det skal ikke gro løvetann i Barentsburg Foto: Kristine Bakke Westergaard, NINA

Det skal ikke være grøftekanter fulle av ugress i bosetningene på Svalbard. Men nå er forskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekymret.

Om sommeren vandrer folk i Longyearbyen og Barentsburg langs veier kranset av løvetann og andre planter som ikke hører hjemme der.

Hele 98 fremmede, uønskede karplanter ble registrert på Svalbard da Artsdatabanken gjorde sin siste oppdatering av fremmedartslisten i fjor.

Fastboende og turister har gjennom årene brakt frøene med seg til Svalbard uten å være klar over det.

– I Antarktis er det svært strenge regler for besøkende. Sko og klær blir nøye sjekket for blindpassasjerer. Noe lignende regelverk har vi ikke i Arktis, sier NINA-forsker Kristine Bakke Westergaard.

Arktis er den delen av Jorden som varmes opp raskest. Klimaendringer gjør det lettere for de fremmede artene å etablere seg der.

Heller ikke vinterkarse er en ønsket gjest i Barentsburg. Foto: Kristine Bakke Westergaard, NINA

3,9 frø pr. støvelpar

Chris Ware, en student fra Tasmania i Australia, undersøkte i 2012 fjellstøvlene til 259 flypassasjerer som kom til Longyearbyen lufthavn.

Det viste seg at hver person brakte med seg 3,9 frø i gjennomsnitt.

I årene etterpå har trafikken til Longyearbyen vært i kraftig vekst. 81.000 mennesker kom hit med fly i løpet av årets ni første måneder.

Legger man et gjennomsnitt på 3,9 frø til grunn, betyr det at 270.000 frø importeres på denne måten til øygruppen hvert år. Minst en fjerdedel av dem er i stand til å spire i den stadig varmere svalbardnaturen.

– Hvilke planter er dere særlig redde for?

– Blant artene på land har vi for eksempel hundekjeksen, som ble oppdaget i Barentsburg i 2007. Den har ingenting å gjøre på Svalbard, sier forsker Westergaard.

Hundekjeksen ble klassifisert som en høyrisikoart av Artsdatabanken. Botanikere fryktet at denne planten ville spre seg til nærliggende fuglefjell og skape ly for rev som kan ta fugl.

– Sysselmannen har slått den ned hvert eneste år. De siste to årene har den vært borte, sier Westergaard.

Bevisst importert

Svalbardmiljøloven forbyr innførsel av fremmede planter til regionen, men mange slags vekster er med vilje brakt til Svalbard gjennom mange tiår. I de russiske bosettingene Barentsburg og Pyramiden er det plantet gress for å gjøre byrommene grønnere og triveligere.

Bak det gamle grisehuset i Barentsburg er det oppstått en artsrik og fremmedartet flora. Foto: Kristine Bakke Westergaard, NINA

Også storfe og gris ble gjennom mange år brakt til egne gårdsbruk her. Dyrene ble holdt i fjøs, men møkka, halmen i båsene og fôret som ble til overs, ble kastet ut og skapte hauger av fruktbar jord og frø.

Det er nå svært artsrik vegetasjon rundt disse gamle og avviklede gårdsbrukene. Vinterkarse rager over en meter i høyden, og løvetannen er flere steder så tallrik at det ikke lar seg gjøre å telle dem.

  • Har du sett snurten av den brunmarmorerte breitegen Halyomoroha? Vi vil absolutt ikke ha den her.

Også i Longyearbyen er det plantet ut fremmede arter for å forskjønne byen. Dessuten importerer supermarkedet her prydplanter. De er så avgjort tenkt til innendørs bruk. Men forskerne ser ikke bort fra at insekter som følger med disse plantene, kan komme til å overleve ute i naturen.

Sommeren 2018 ble det gjort en kartlegging av potteplanter som sto utenfor supermarkedet. På tre av plantene ble det funnet ferskenbladlus, et kjent skadedyr som på fastlandet har vist seg å klare seg godt i kulde.

Svalbard har også et globalt frøhvelv, verdens største sikkerhetslager for frø. Dét utgjør ingen økologisk risiko, snarere tvert imot. Foto: NTB scanpix

Børst og vask sko og klær

– Vi kan ikke lenger ignorere problemet med fremmede arter, selv i de mest ugjestmilde områdene av planeten vår, sier Kristine Bakke Westergaard.

Arktisk råd, der USA, Canada, Russland og de nordiske land er medlemmer, har sin egen faggruppe for biodiversitet. Problemet med fremmede arter følges nøye i denne gruppen. En statusrapport skal fremlegges i 2020.

– Hva gjør menigmann for å hjelpe til?

– Folk kan gjøre mye før de besøker Svalbard. Fjerne jord og møkk, ikke bare fra sko, men også fra sekker og teltplugger og alt som kan være møkkete. Bare en liten ting som en borrelås i en anorakk kan inneholde veldig mange frø, sier Westergaard.

«Stop Arctic Aliens» heter en informasjonsvideo som ble lansert i april.

Børst og vask bager, sko, klær og annet utstyr før du drar hjemmefra, er filmens klare oppfordring.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Helikopter er satt inn i søk etter to savnede

  2. Ungdomsskoleelev dømt for voldtekt av medelev på skolen

  3. Nettopp valgt: Nå skal Ane Mari lede nye turister til Jæren

  4. Solskjær skrev klubbhistorie i Paris. Hylles for «genistrek».

  5. Trump ber justisministeren starte etterforskning av Biden

  6. Han rykket opp fra lager­medarbeider til direktør i samme firma. Dette mener han er nøkkelen

  1. Longyearbyen
  2. Svalbard
  3. Planter
  4. Natur