Kåre Willoch: – Svært alvorlig at nordmennene holdt opplysninger tilbake

– Det er svært alvorlig hvis det har vært kjent for noen at det var visse svakheter ved plattformen uten at det ble gjort noe for å rette på dem. Og at opplysninger så ble holdt tilbake for å unndra seg et erstatningsansvar, sier Kåre Willoch, som var statsminister da oppgjøret etter Kielland-ulykken startet.

Kåre Willoch medgir at Kielland-ulykken kunne ha svekket tilliten til norsk virksomhet dersom det hadde vist seg at den kunne lastes norske selskaper.
  • Tommas Torgersen Skretting
    Tommas Torgersen Skretting
    Leder Lokal, Aftenbladet
Publisert: Publisert:

– Man skal være svært forsiktig med å gå ut fra at hukommelsen alltid er riktig. Man kan være overbevist om at man husker noe fra fortiden, men som så viser seg å være feil. Men slik jeg husker det, var det mitt inntrykk at de tekniske sidene ved ulykken var tilstrekkelig klarlagt – det var ikke noen ubesvarte spørsmål på det området, sier Kåre Willoch.

Da Willoch overtok regjeringsansvaret i september 1981, overtok han også Kielland-ulykken. Den norske undersøkelseskommisjonen hadde på dette tidspunktet levert sin rapport der det i all hovedsak framkom at ulykken skyldtes en sveisefeil ved det franske verftet Compagnie Francaise d’Entreprises Metalliques (CFEM).

Rederiene som eide «Kielland», fikk utbetalt forsikring for totaltap i mars 1981, og ettersom forsikringssummen ble økt med 85 millioner franske franc litt over en uke før ulykken, fikk Brøvig, Solvang, Mosvold og de andre ikke bare igjen pengene de hadde investert. De satt igjen med milliongevinst.

Ved årsskiftet 1981/1982 var det på norsk side en nesten påfallende enighet om at det ikke var nødvendig å snu «Kielland». Til tross for at man måtte forutsette at den siste loggboka kunne være om bord, hevdet undersøkelseskommisjonens leder Thor Næsheim, sorenskriver i Sandnes, at både politiets og kommisjonens etterforskning og undersøkelser var «så «fullstendige som det er praktisk mulig.» Statsadvokaten og senere riksadvokaten hadde samme syn som sorenskriver Næsheim og mente det ikke var holdepunkter for at snuing ville framskaffe nye bevis.

Slik var klimaet i det offisielle Norge da Willoch overtok roret.

Skuffet over at taushetsstrategi fører fram

– Det var ansvaret som var hovedsaken for meg. For hvis man er sikker på at ansvaret for forsømmelser og feil er riktig plassert, vil også dette bidra til at man kan hindre framtidige ulykker. Men i Aftenbladets artikler kommer det fram at det er blitt gjort til dels store forsømmelser, men at man har lykkes med en taushetsstrategi som har ført til at noen har unndratt seg et erstatningsansvar. Jeg antar at dette nå er foreldet. Det må jeg si er skuffende, sier Willoch.

– Det er svært alvorlig hvis det har vært kjent for noen at det var visse svakheter ved plattformen og at det ikke ble gjort noe for å rette på dette. Og videre, at opplysninger ble holdt tilbake for å unndra seg et erstatningsansvar. Frykt for erstatningsansvar er ikke noen akseptabel grunn for ikke å legge fram alle fakta. Jeg synes det er svært alvorlig at sider ved ulykken, som man burde funnet ut da saken var mest aktuell, først kommer fram nå.

Kåre Willoch opplevde Kielland-prosessen som tilfredsstillende den gang, men mener det som nå er kommet fram tyder på at den ikke var det.
- Dersom man skjønte at noe var risikabelt ved driften, så skulle man fått bort folkene. I stedet trodde de at de var trygge om bord der, og døde.

Willoch tok etter Aftenbladets første artikler om Kielland-ulykken til orde for en ny granskning.

– Dersom det har foreligget opplysninger som tydet på at plattformen burde vært tatt ut av drift, er det en svært alvorlig sak som bør undersøkes på ny. Jeg vil også si at det er relevant om det forelå opplysninger som tydet på at man burde være mer forsiktig enn det man var. Dersom man skjønte at noe var risikabelt ved driften, så skulle man fått bort folkene. I stedet trodde de at de var trygge om bord der, og døde.

Ingen akseptabel begrunnelse

– Den franske granskningskommisjonen prøvde gjentatte ganger å få utlevert plattformsjefens rapporter fordi de mente de kunne gi viktige svar, men Stavanger Drilling holdt dem tilbake. Hva synes du om at et norsk rederi ikke gjør alt det kan for å belyse alle sider ved en ulykke som kostet 123 mennesker livet?

– Hvis det er slik at man har tilbakeholdt erkjennelser av at eierne brukte noe de skjønte ikke var i orden, da er det svært alvorlig, sier Kåre Willoch.

– I denne saken var det alle verdens grunner til at alt relevant materiale burde komme utrederen til del. Jeg kan ikke tenke meg noen akseptabel begrunnelse for å holde dette tilbake.

– Kjente du til at sider ved Kielland-ulykken ble holdt unna offentligheten?

– Nei, ikke i det hele tatt. Enhver politiker vil være veldig imot tilbakeholdelse av informasjon om en ulykke, skadeverk eller lidelser.

Kielland-saken preget hele regjeringen, sier Willoch og han behandlet den deretter; det var av nasjonal betydning å komme til bunns i det som hadde skjedd. Både med tanke på dem som var rammet og for å hindre gjentakelser.

– Hvorfor var du ikke tilhenger av å snu plattformen?

– Jeg trodde ikke snuingen ville bidra til økt kunnskap og var ikke noe glad for den. Men etter at den likevel var snudd, talte alle rimelige hensyn for at den måtte senkes. Det var ikke mer å finne om bord i plattformen. Tvert imot kunne den snudde plattformen bli et sidespor. Den var bare en ustanselig påminnelse om den forferdelige tragedien, og dette var en belastning for mange, sier Willoch.

Franskmennene som var om bord for å lete etter beviser, merket seg at det lå slepefartøyer og dynamitt klar under deres siste besøk; de fikk inntrykk av at det hastet med å få satt en strek.

Avviser at han truet med kabinettspørsmål

– Enkelte hevder at du truet med å stille kabinettspørsmål hvis ikke plattformen ble senket så fort som mulig. Er det korrekt?

– Nei, nei, nei. Det som er riktig er at jeg hadde en nokså klar oppfatning. Det var ingen grunn til at vi skulle vente med det. Men selv om en statsminister er bestemt, betyr det ikke at han vil stille kabinettspørsmål.

– Forholdene som nå avdekkes er nok foreldet strafferettslig, men det som har stor betydning i denne saken er behovet for historisk klarleggelse. Klarhetens betydning for å hindre gjentakelse, den er det ingen foreldelsesfrist for, mener Kåre Willoch. Han har tidligere uttalt at han mener Kielland-ulykken bør granskes på ny.

– På et mer personlig plan; hvordan var det å få en slik ulykke i fanget?

– Det var et forferdelig drama. Den menneskelige siden av saken var grotesk og grusom. Det var i det hele tatt en spesiell tid, erindrer Willoch.

Den norske oljealderen var i gang, og olja hadde rukket å bli en av våre viktigste næringer, men det var også usikkerhet og svingninger. Det var store problemer i norsk økonomi, med voldsom prisstigning.

– Hva plaget deg mest ved Kielland-ulykken på den tiden?

– Jeg skal være litt på vakt, for så lenge etterpå kan man blande sammen det man visste da med senere erfaringer, men jeg var urolig over vedlikeholdet og at man ikke tok konsekvenser av kjennskap til svakheter ved plattformen. Effektivt vedlikehold er grunnleggende viktig, ikke minst i oljesektoren der påkjenningene på installasjoner kan være svært store. Dette opplevde vi som en hovedsak den gangen.

– Ble Kielland-ulykken betraktet som en trussel for den voksende norske oljenæringen?

– Jeg synes ordet trussel kan virke som en overdrivelse, men den markerte i høy grad at vi hadde satt i gang med en krevende og til dels farlig virksomhet, der det var svært viktig å stille krav til kontroll og sikkerhet. Vi ville helst ha lært dette på en annen måte enn gjennom den tragiske Kielland-ulykken.

– Ville det ha vært et problem for regjeringen den gang om det hadde kommet fram at årsaken til ulykken lå på norsk side?

– Det ville vært et problem for Norge, som norske myndigheter måtte ha håndtert.

– Dersom ansvaret for ulykken lå på norsk side, ville det kanskje ha skadevirkninger på de etterlatte. For det andre ville det kunne svekke tilliten til norsk virksomhet. Og for det tredje ville det ha blitt oppfattet som urettferdig: At man vinner fordeler ved juksemakeri.

– På hvilken måte?

– For det første ville det kanskje ha skadevirkninger på de etterlatte. For det andre ville det kunne svekke tilliten til norsk virksomhet. Og for det tredje ville det ha blitt oppfattet som urettferdig: At man vinner fordeler ved juksemakeri.

– Oppfattet du Kielland-saken som en rettferdig og skikkelig prosess?

– Vi hadde jo inntrykk av det den gang. Men hvis det blir avslørt at noen har holdt viktige opplysninger tilbake, viser det at det var ikke en tilfredsstillende prosess.

Les også

  1. Hvem var det kranføreren på Edda så på dekk rett før beinet brakk av? Og hvorfor føyk det som en kule ut i havet?

  2. Forsikringsadvokat: - Ikke kjent med at viktige opplysninger ble holdt tilbake

  3. ConocoPhillips: - Mannskapet på Edda gjorde en fantastisk innsats

  4. Forsikringsagent ringte Kielland-kaptein om bord timer før ulykken

Publisert:
  1. Kåre Willoch
  2. Rederier
  3. Alexander L. Kielland-ulykken

Mest lest

  1. Politiet orket ikke å sjekke alle filene

  2. Viking-talent klar for ny klubb

  3. Stor aktør legger ned butikken på Norwegian Outlet på Ålgård

  4. – Han var en mann som aldri ga seg, en drømmer