SV og Ap krever at Hurtigruten og cruisebåtene seiler på strøm inn norske turistfjorder

Partiene ber Regjeringen stille tøffere krav i klimameldingen. Ordførere fra kommuner ved Geirangerfjorden hilser forslaget velkommen.

Denne artikkelen er over fire år gammel

– Det vi forsøker å gjøre, er å fylle Regjeringens klimamelding med noen utslippskutt, sier Lars Haltbrekken (SV).

Sammen med Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet foreslår han å be Regjeringen om å stille krav om at cruiseferger, kystruten og andre skip som brukes i turistsammenheng skal seile utslippsfritt inn viktige norske turistfjorder.

– I praksis betyr det at de må seile på strøm eller hydrogen inn fjorden. Dette er fullt mulig allerede i dag, sier Lars Haltbrekken.

– Det er to grunner til at dette er viktig: Det ene er utslippet av klimagasser, og det andre er å unngå den enorme luftforurensningen vi har hatt i en del norske fjorder de siste årene, sier han.

For mens det pågår en liten utslippsrevolusjon i fergetrafikken, med 50 nye elektriske ferger som kommer i rute de neste årene, ser utslippene fra cruisenæringen ut til å øke fremover, ifølge tall fra NOx-fondet.

Klimagassutslippene fra fergetrafikken har falt med rundt 6 prosent i året de siste tre årene. Samtidig har utslippene fra cruisetrafikken økt med rundt 13 prosent i året.

Næringsutvikling

Allerede i 2006 viste målinger NILU gjorde for Aftenposten at Geirangerfjorden hadde like dårlig luftkvalitet som London og Barcelona. Enkelte dager ligger røyken fra pipene på cruiseskipene som et teppe over fjorden.

Aukrust fremhever også et tredje, viktig argument, som gjør at Arbeiderpartiet velger å fremme forslaget sammen med SV:

– Dette handler også om næringsutvikling. Dette er en stor mulighet for Norge, både til å ta en ledende rolle i produksjon av klimavennlige skip og batteriteknologi, og for reiselivet, som kan tiltrekke seg turister som ønsker å reise miljøvennlig, sier han.

Forslaget kommer opp på Stortinget når energi- og miljøkomiteen behandler Klimameldingen fra Regjeringen til uken.

Forslaget krever fortgang i utbyggingen av landstrøm slik at båtene kan lade, og at det bygges opp et distribusjonsnett for hydrogen langs norskekysten. Haltbrekken og Aukrust mener det er realistisk å få til på fem år.

– Det er viktig at Stortinget setter kravet nå, så vi gir næringen mulighet til å begynne å planlegge for å være utslippsfri. Fem år burde være tilstrekkelig tid, sier Aukrust.

– Må satse på større batterier

Samferdselsdepartementet delte nylig ut nye kontrakter til 11 skip som skal betjene kystruten mellom Bergen og Kirkenes fra 2021–2030. Både SV og Ap ville stille strengere klimakrav i anbudsrunden enn at skipene skal redusere med 25 prosent, men fikk ikke gjennomslag.

Haltbrekken mener det er fullt mulig for Stortinget å stille tøffere krav selv om kontraktene nå er tildelt.

– Båtene er ikke bygget ennå, og selskapene vurderer nå hvor store batteripakker de skal putte inn i båtene. Vårt ønske er at de nå velger de større batteripakkene som gjør at de kan seile utslippsfritt, sier han.

Informasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, sier til Aftenposten at Hurtigruten i lang tid har støttet strengere miljøkrav i alle farvannene de seiler.

– Når det gjelder Kystruten Bergen – Kirkenes, forholder vi oss til avtalen som er inngått med staten. Men vi er en pådriver for nye løsninger i cruisebransjen, og skal ta i bruk ny miljøteknologi der det er mulig, når det er mulig, sier han.

Fredag meldte Hurtigruten at de nå bygger om flere skip til hybriddrift.

KrF i tenkeboksen

MDGs Per Espen Stoknes sier til Aftenposten at partiet kommer til å støtte forslaget. Sps Sandra Borch sier partiet støtter intensjonen i forslaget, men at partiet ennå ikke har konkludert når det gjelder fastsettelse av tidsfrist.

Forslaget trenger i tillegg støtte fra enten KrF eller Venstre. Tore Storehaug i KrF sier partiet ennå ikke har konkludert.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sa til Teknisk Ukeblad i november at han var enig i at miljøkravene som ble stilt til kystruteskipene i anbudet var altfor dårlige. Han vil ikke kommentere forslaget fra Ap og SV, men sier dette gjennom sin rådgiver i en SMS til Aftenposten:

– Jeg er helt enig i at det må stilles strengere krav til utslipp fra cruiseskip, kystruten og andre skip som brukes til turisme i fjordene våre. Regjeringen er allerede i gang med dette arbeidet. Sjøfartsdirektoratet utreder nå strengere utslippskrav til skip i verdensarvfjordene, med sikte på innføring til nyttår.

Frykter tap av verdensarv-status

Arne Sandnes er ordfører for Sp i Norddal kommune innerst i Geiranger og leder for Verdensarvrådet for de vestnorske fjordene. Frykter fjordene vil miste verdensarv -statusen om det ikke gjøres noe med forurensningsproblemet raskt.

– Allerede nå får vi urovekkende meldinger fra både Flåm og Geiranger om at forurensning og stimling av folk gjør at produktet er i ferd med å tape sin glans, sier han.

Han ber Stortinget innstendig om å tenke langsiktig og la hensynet til vern av verdensarven gå foran mer kortsiktige, økonomiske hensyn om å øke turisttrafikken.

– Strengere regulering som kan fremme lavutslipps- og utslippsfri ferdsel både på fjord og land må på plass, slik at næringsaktører som har mot til å investere i slik teknologi ikke blir straffet ved at andre aktører seiler inn og tar markedsposisjoner med utrangert materiell til lavere pris, sier han.

Også partikollega og ordfører i nabokommunen Stranda, Jan Ove Tryggestad, mener forslaget er «en god og fremtidsrettet idé».

– Du frykter ikke kravene vil føre til redusert turisttrafikk, da?

– Det er selvfølgelig frykten vi alle føler på. Men teknologien er i rivende utvikling, og et slikt forslag vil sette fart på endringen cruiseflåten åpenbart må gjennomføre, sier han.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker ikke å kommentere klimameldingen når den er til behandling på Stortinget.

– På et generelt grunnlag ser vi en positiv utvikling hva gjelder utslipp fra transportsektoren. Regjeringen har stilt strengere miljøkrav ved for eksempel anbudet på Kystruten. Vi er opptatt av at kravene som stilles sikrer en utvikling mot lavutslipp, samtidig som det være realistisk med tanke på teknologien som er tilgjengelig på markedet, sier statssekretær Brage Baklien i en kommentar på e-post.