Forskere: Umulig å si om Høies milliardsatsing hjelper rusmisbrukere

Trass i regjeringens milliardsatsing: Det er umulig å si om landets rusmisbrukere har fått det bedre, ifølge en ny forskningsrapport fra Fafo. Særlig er boligsituasjonen for de sykeste rusmisbrukerne bekymringsfull.

Publisert: Publisert:

Jenny Rolandsen (36) ønsket seg vekk fra den «robuste boligen» kommunen hadde plassert henne i. Og fikk en tilsynelatende briljant idé om hvordan hun skulle oppnå det. Foto: Thomas Ergo

  • Thomas Ergo
    Journalist

Aftenbladet publiserte i går reportasjen «Jenny Rolandsens briljante idé», om en 36 år gammel kvinnes kamp for å komme seg vekk fra det hun mener er en stigmatiserende bolig i et belastet rusmiljø. Istedet ble hun tvangsinnlagt på sykehus for avrusning. Nå er hun skrevet ut igjen til boligen hun ville vekk fra. Problematikken er ikke unik.

Over hele landet er hjelpeapparatet bekymret over at rusmisbrukere som har vært til behandling, sendes tilbake til uegnede kommunale boliger. Dette går ut over effekten av behandlingen, viser en ny Fafo-rapport. Den evaluerer regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, som begynte i 2016 og avsluttes neste år. Tilsammen vil 2,4 ekstra milliarder bli sprøytet inn i rusomsorgen. Men den ferske, foreløpige evalueringen er en skikkelig kalddusj for regjeringen. Les bare hva Fafos forskere skriver:

Ikke mulig å si

«Ser vi på indikatorene som er utviklet for å vurdere måloppnåelse innenfor opptrappingsplanens definerte mål, er det foreløpig ikke mulig å gi noe entydig bilde av hvorvidt opptrappingsplanen gir resultater.»

Med ande ord: Det er foreløpig ikke mulig å si om milliardsatsingen hjelper menneskene den skal hjelpe.

Det skjer positive ting: Mange kommuner har høy aktivitet på rusfeltet. Mange jobber aktivt med opptrappingsplanens mål, som å utvikle mer brukerorienterte og tilgjengelige tjenester. Eller gi bedre tilbud om arbeid og aktiviteter.

Men forskerne slår alarm om dette:

De største problemene

  • ROP-pasienter: Mange kommuner sliter fortsatt med å tilby gode bo- og tjenestetilbud til personer som er hardt rammet av både rusmisbruk og psykiske lidelser, såkalte ROP-pasienter. Denne gruppa har omfattende levekårsproblemer på mange områder samtidig. Men, skriver forskerne: «Det etablerte tjenestetilbudet klarer i mange tilfeller ikke å tilby tilpassede tjenester.» Aftenbladet har tidligere skrevet om de sykeste i denne gruppa, de rundt 2500 rusmisbrukerne fagfolk kaller «blålysmennesker».
Les også

Siw-saken: – 2500 mennesker i Norge står på randen av å dø. Det er en ganske horribel situasjon

  • Boliger: En kvalitativ studie viser at ansatte i både kommunene og spesialisttjenesten (som rusbehandlingsinstitusjoner) tar opp følgende problem: Mangel på egnede boliger begrenser arbeidet innen rusfeltet.
Les også

Ekspert: Regjerinen bør finne ut hva som skjer i rusboligene

  • Samarbeid: Selv om det pågår mye samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, strever de med å finne gode samarbeidsformer.
  • Presset økonomi: Kommunene er bekymret for at en presset økonomi og stans i tilskudd fra regjeringen kan føre til at tilbud bygges ned eller nedlegges.

Hva er det å lykkes?

«Hva er det viktigste målet på om opptrappingsplanen lyktes?» spør forskerne «Er det opptrapping av ressurser, eller er det resultatene innenfor de ulike målområdene i planen?»

Et eksempel på pengebruk: I opptrappingsplanen skal det innen 2020 ha blitt bevilget 500 millioner kroner for å skaffe i alt 500 nye boliger til personer med rusproblemer.

Likevel kommer forskerne med en kalddusj også her:

«I årets statusrapport viser vi at det ikke er mulig å identifisere noen utvikling i retning større måloppnåelse på det boligsosiale området ut fra kommunenes vurdering av situasjonen.»

Høie ser gode resultater

Helse- og omsorgsminister Bent Høie var på reise fredag, og svarte skriftlig på Aftenbladets spørsmål.

– Hva tenker du om at forskerne mener det er umulig å si om landets rusmisbrukere har fått det bedre mot slutten av denne milliardsatsingen?

– Rus og psykisk helse er et satsingsområde for regjeringen, og vi har gode resultater å vise til. Flere med rusproblemer får egen bolig og flere får arbeid. Da vi startet med Opptrappingsplanen for rusfeltet i 2016, var det 42 prosent som ikke hadde aktiviteter i løpet av dagen. Nå er dette tallet nede i 28 prosent. Flere får også egen bolig. Samtidig har regjeringen sørget for 2500 flere årsverk i rus og psykisk helse de siste årene. Jeg vil mene at mange rusmisbrukere med dette har fått et bedre tilbud, skriver Høie.

– Hva tenker du spesielt om at situasjonen til de hardest rammede rusmisbrukerne – de som også sliter med tunge psykiske problemer – ikke synes å få noen hjelp av milliardsatsingen?

Høie: Mange har fått et bedre tilbud Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

– Flere i aktivitet og jobb

– Det er økning i antall årsverk knyttet til lavterskel helsearbeid for de tyngste rusavhengige. Kommunene/bydelene rapporterer om 474 årsverk i lavterskel skadereduksjonstiltak i 2019. Det er en økning fra 29 prosent i 2018. Flere kommuner rapporterer også om at personer med ikke-dødelig overdoser får hjelp og oppfølging. I tillegg har flere kommet i aktivitet og jobb, noe som blant annet viser at innsatsen gir resultater. Vi er ikke mål med dette og jeg vil fortsette å følge utviklingen i tjenestene til landets rusavhengige.

Les også

Siw-saken blir sentral i internasjonalt forskningsprosjekt

Pakkeforløp skal hjelpe

Høie mener årets innføring av pakkeforløp i rusomsorgen vil gjøre at innlagte ruspasienter vil vite hva som skal skje, når og hvordan. De vil få egen koordinator og bedre behandlingsforløp.

– Vi satser også mer på oppsøkende team, som skal møte brukerne der de er. Og vi har akkurat lansert en nasjonal helse- og sykehusplan hvor rus og psykisk helse er en av fire pasientgrupper som skal prioriteres, skriver Høie til Aftenbladet.

Langreportasjer fra Aftenbladets «Når alt rakner»-prosjekt:

Den uutholdelige stanken fra leilighet 403

Når alt rakner

Historien om Siw: Gi meg litt lykke før jeg dør

Dødsflaks og sju andre grunner til at Hilde og Christer lever i dag

«Tone» (60) døde etter bekymringer: – Hun har antakelig ligget død i boligen i halvannen uke

Jenny Rolandsens briljante idé

Publisert:

Når alt rakner

  1. Stortingspolitiker med seks tiltak for å hindre nye Siw-tragedier

  2. Kommuneledere avviser overdose­bølge

  3. Hun jakter løsningen på ett av velferds-Norges største problemer

  4. Krever sannheten om rusboligene

  5. Jenny Rolandsen (36) hadde en briljant idé. Så skar alt seg

  6. Umulig å si om Bent Høies milliardsatsing har hjulpet landets rusmisbrukere

  1. Når alt rakner
  2. Rus
  3. Rusomsorg
  4. Psykiatri
  5. Fafo