Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper. Slik har tiltakene og fagrådene sprikt.

I mars kom FHI med en tydelig advarsel: Etter hvert vil mange mene at tiltakene er overdrevne. Det var et av rådene som ikke ble lyttet til.

Publisert: Publisert:

12. mars stengte Norge. Barna ble holdt hjemme fra skolen. Samfunnskostnadene ble enorme. Foto: Maud Lervik

  • Daniel Røed-Johansen
iconDenne artikkelen er 150 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

12. mars: Da Norge ble stengt ned

Hva skjedde? Det statsministeren erklærte som de sterkeste tiltakene i fredstid, ble innført. Tiltakene innebar blant annet stengte skoler og barnehager og stengning av en rekke virksomheter. På dette tidspunktet hadde Helsedirektoratet ansvaret.

Hva ble konsekvensene? Ingen vet akkurat hvor store samfunnskostnadene til slutt vil bli. Men mange av konsekvensene er synlige. SSB anslo at stengte skoler kostet Norge 1,7 milliarder kroner pr. skoledag, Nav-tall viser hvordan arbeidsledigheten skjøt i været, og pågangen på hjelpetelefonene for utsatte barn er blitt langt større. For å nevne noe.

Hva var fagrådene? «Vi tilrår ikke skolestengninger nå i fase 1, men kan vurderes nøye i fase 2 og 3 og eventuelt i senere faser», skrev Folkehelseinstituttet i sitt råd 12. mars. De mente at stengninger av virksomheter «må vurderes nøye og fra sak til sak i kommunene», og de foreslo at man heller kunne stimulere frivillige tiltak for å øke avstand mellom personer eller benytte virksomheter i mindre grad.

FHI kom med en tydelig advarsel: Etter hvert vil mange oppfatte epidemien som lite alvorlig, iallfall for dem selv, og de kan mene at tiltakene er overdrevne.

Det er viktig å understreke at FHI så behovet for å innføre sterkere tiltak. Grunnen til det var at de første tilfellene med ukjent smittekilde var oppdaget. Men de påpekte at de aller sterkeste tiltakene ikke var godt faglig begrunnet.

Hva var begrunnelsen? For beslutningstagerne ble usikkerheten for stor. For eksempel var det større tvil den gang enn nå om hvor sterkt barn ville rammes av dette viruset, og de fryktet at helsetjenesten skulle overbelastes om smitten kom ut av kontroll.

«Tiltakene anses nødvendige både for å beskytte sårbare grupper og for å opprettholde nødvendig kapasitet i helsetjenesten», skrev Helsedirektoratet i begrunnelsen. De vurderte at «den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket» ville overstige ulempen for de berørte.

Myndighetene har også forklart at det var et sterkt ytre press i disse marsdagene. Rapporter fra utlandet skremte. I Norge hadde mange kommuner stengt skolene på eget initiativ.

Store deler av Norge ble stengt ned. Foto: Olav Olsen

Igjen sto tomheten. Foto: Hanna Kristin Hjardar

24. mars: Da viruset skulle slås ned

Hva skjedde? Nå hadde regjeringen overtatt ansvaret. Den fastsatte en strategi om å slå ned smittespredningen fremfor å bremse den. Tiltakene ble forlenget til over påske, og det ble innført et nytt råd om ikke å være mer enn fem personer samlet.

Hva ble konsekvensene? Tiltakenes høye kostnader fortsatte å løpe dag for dag. Nye beregninger har i ettertid vist at smittespredningen trolig var på et lavt nivå i god tid før dette, men det visste man ikke da.

Hva var fagrådene? I denne runden hadde også Helsedirektoratet en rådgivende rolle. Mens de anbefalte en slå ned-strategi, var rådet fra FHI å vente med valg av strategi. De ville ha mer kunnskap først, blant annet om effekten av skolestengning.

I et internt notat fremkom det at det særlig var ett tiltak smittevernekspertene i FHI mente man burde se på «snarlig»: å åpne skolene for de yngste barna.

Helsedirektoratet vektla en fersk rapport fra Imperial College i London. Der var konklusjonen at det ikke var mulig å bremse epidemien uten å overbelaste helsevesenet.

Hva var begrunnelsen? Det viktigste argumentet var fortsatt å unngå sammenbrudd i helsetjenesten. Samtidig trengte regjeringen mer tid til å se effekten av tiltakene.

Tomheten preget fortsatt Oslo. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Nedstengningen forlenges, erklærte regjeringen. Foto: Olav Olsen

7. april: Da den forsiktige gjenåpningen startet

Hva skjedde? Solberg sa at «sammen skal vi ta hverdagen tilbake». Hun fortalte at barnehagene kunne åpnes 20. april. De fire første trinnene på barneskolen skulle starte igjen 27. april. Elevene fra 5. til 10. trinn skulle fortsatt ha hjemmeskole. Det samme måtte de aller fleste på videregående skole, høyskoler og universiteter.

Psykologer og fysioterapeuter (20. april), frisører og hudpleiere (27. april) fikk datoer for gjenåpning. Hytteforbudet ville bli opphevet (20. april).

Hva ble konsekvensene? I mange europeiske land ble det varslet at skolene skulle åpnes etter påske (2. påskedag var 13. april). I Norge måtte de minste vente to uker ekstra, mens de eldste elevene ikke visste når de kunne komme tilbake til skolen.

Det fikk konsekvenser for mange foreldres arbeidsdag. Kostnadene for næringslivet var fortsatt store. Mange sårbare barn fikk fortsatt ikke oppfølgingen de vanligvis får på skolen.

Hva var fagrådene? «Slik smittesituasjonen er i dag, er det vår vurdering at konsekvensene for barn og unge ikke står i forhold til risikoen for smitte som åpne barnehager og skoler representerer», skrev en ekspertgruppe som vurderte gjenåpning av skolene.

Deres konklusjon ble derfor «at det ikke er grunnlag for videreføring av dagens nasjonale stengningsvedtak». De mente oppstart kunne skje 20. april.

Hva var begrunnelsen? Kunnskapsminister Guri Melby hadde flere møter med ulike fagforeninger og interesseorganisasjoner. Tilbakemeldingene derfra var at det var behov for god tid til forberedelsene slik at ansatte, foreldre og elever ville være trygge.

Det var tirsdag i påskeuken, og det var uvanlig stille i hovedstaden. Foto: Hans O. Torgersen

Camilla Stoltenberg og Folkehelseinstituttet anbefalte skolestart for alle på barneskolene. Foto: Dan P. Neegaard

7. mai: Resten av gjenåpningen

Hva skjedde? 56 dager etter at Norge ble stengt ned, kom beskjeden om nærmest full gjenåpning. Statsministerens mål var at det meste skulle være i gang igjen innen 15. juni.

Det ble bestemt at alle trinnene på barne-, ungdoms- og videregående skoler kunne starte igjen 11. mai. Serveringssteder som ikke selger mat (1. juni), og treningssentre (15. juni), fikk datoer for gjenåpning.

Hva ble konsekvensene? Mange ansatte fikk mer tid til jobb når de ikke lenger måtte ta hensyn til barnas hjemmeskole. En rekke bedrifter kom sakte, men sikkert i gang igjen.

Hva var fagrådene? Folkehelseinstituttets rapport var denne gangen i stor grad en gjennomgang av de tiltakene som allerede var gjennomført. Deres konklusjon var at mange av dem hadde hatt liten effekt.

Hva var begrunnelsen? Solberg understreket igjen at gjenåpningen skulle skje gradvis. Derfor måtte noen sektorer vente til juni før de kunne komme i gang igjen.

Iris Janda (t.v.) og Chirsten Casberg bestiller mat på Vipps. Det var et av smitteverntiltakene restauranten Grådi hadde innført. Foto: Dan P. Neegaard

Solberg kunne fortelle at Norge nå skulle åpnes enda mer. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ville ikke gjort det samme i dag

Hygieneråd, testing, smittesporing og isolering er tiltak alle er enige om at har effekt. Det er de mest kostbare tiltakene som har skapt splid.

Rett før helgen sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NRK at Norge kanskje kunne klart å få kontroll over smitten uten å stenge ned så kraftig. Helseminister Bent Høie har understreket at tiltakene samlet sett har hatt god effekt.

– Jeg mener det var riktig å sette inn kraftfulle tiltak. Så kan man diskutere om man ville valgt nøyaktig de samme tiltakene i dag. Da tror jeg ikke svaret er ja på alt det. Men det var basert på kunnskapen vi hadde den gangen, sa helsedirektør Bjørn Guldvog til Aftenposten nylig.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Rundt 100 elever er satt i karantene

  2. Sykehuset er bekymret for tilgangen til testutstyr

  3. Pasienter med mistanke om smitte kan bli liggende i korridor

  4. Prioriterer utvalgte grupper - andre må vente til 1. desember

  5. Melby vil ha endringer i fra­værs­reglene på videre­gående skole ut skole­året

  6. Åpent for søknader i tredje krisepakke til idretten

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Webview
  4. Helsedirektoratet
  5. Folkehelseinstituttet