I fjor forsvant 660 hoder i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er bare ett av Forsvarets problemer

Forsvarets beredskap er fortsatt for dårlig. Det konstaterer både forsvarssjef og forsvarsminister.

Publisert: Publisert:

Mye å skryte av i det daglige. Mye å kritisere når det kommer til Forsvarets stridsevne. Tirsdag presenterte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen årsrapporten for 2017. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Forsvarets evne til å virke avskrekkende, å ha en troverdig beredskap til å håndtere kriser og konflikter, holder fortsatt ikke mål, og vil tidligst gjøre det i 2020. Og først på midten og etter midten av 2020-tallet er nye kampfly fullt operative, nye ubåter på vei og et troverdig luftvern på plass, som kan beskytte viktige baser og styrker på bakken.

Tirsdag formiddag presenterte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen årsrapporten for Forsvaret for 2017. Han konstaterer at soldater og offiserer i det daglige gjør en bunnsolid jobb. De nyter spesielt stor anerkjennelse under oppdrag utenlands, som i Irak og i Afghanistan.

Det er her hjemme at forsvarssjefen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at det står for dårlig til.

Les også

For lite helikopterkapasitet bekymrer Kystvakten

Her svarer forsvarssjefen rundt seks av de verste verkebyllene:

1) Svært liten evne til å jakte ubåter

Russland har økt og fortsetter å øke sin ubåtaktivitet i nordområdene kraftig. Nye typer ubåter settes inn. I disse dager pågår en større russisk marineøvelse i Barentshavet.

Det er overvåkingsfly i nord og helikoptre på marinens fregatter som skal følge og eventuelt bekjempe ubåter langs kysten. Men Orion-flyene, som har denne oppgaven i dag, er i ferd med å bli utdatert. I påsken hadde man ifølge nettstedet aldrimer.no heller ikke personell til å fly.

Det problematiske NH90-helikopteret. Forsvarssjefen – her på vei ut av ett av dem – har foreslått at all flytid de kan klare bør gå til fregattene. Foto: Håkon Kjøllmoen, Forsvaret

Helikoptrene av typen NH90, som skulle være i full tjeneste i 2008, er fortsatt uaktuelle i lang tid fremover. Hver flytime koster 175.000, og det viser seg at de krever oppsiktsvekkende mye vedlikehold.

Tirsdag kunne Bruun-Hanssen ikke si noe om når helikoptrene kan tas i bruk, men konstaterte at:

– Behovet for en robust evne til å drive ubåtjakt har økt.

Les også

Forsvarseksperter kritisk til manglende luftvern

2) Vet ikke når nye stridsvogner kommer

De norske stridsvognene av typen Leopard er i ferd med å bli utdatert. Mange har stått stille på grunn av etterslep på vedlikehold. Da langtidsplanen for Forsvaret ble behandlet var det likevel håp om å leie inn tyske stridsvogner. Men i Forsvarsdepartementets ferske rapport Fremtidige anskaffelser 2018–2025 står det knapt et ord om dette temaet, og i dag sliter Tyskland alvorlig med sine egne stridsvogner.

Hæren har hatt store problemer med sine alderstegne stridsvogner av typen Leopard. Her Kaptein Finn Ola Helleberg. Foto: Ole Magnus Rapp

– Vi har stridsvogner. Vi har lagt opp til å modernisere dem. Selve løsningen er ikke fastsatt. Et prosjekt ser på ulike alternativer, sier Bruun-Hanssen til Aftenposten.

Han har ingen opplysninger å gi om eventuell leie av stridsvogner.

3) En hær nesten uten helikoptre

Som en av få hærer mangler den norske fullstendig evnen til å frakte annet enn bitte små grupper av soldater med helikoptre. Russland kan på sin side frakte også stridsvogner med helikoptre, slik flere allierte i NATO også kan gjøre det. Det pågår en intens strid i Norge om hvorvidt de 12–18 små Bell-helikoptrene skal forbeholdes spesialsoldater eller om Hæren skal få beholde noen.

Aldrimer.no har omtalt internrapporten «Vurdering av Hærens behov for helikopterstøtte» fra januar. Her beskrives «dedikerte» helikoptre som en bortimot uunnværlig ressurs. En hær uten helikoptre vil på alle måter bli sterkt svekket, heter det.

Medisinsk evakuering og transport av materiell og større soldatgrupper er noe Hæren konstaterer at de trenger. Dagens små Bell-helikoptre (i bakgrunnen) er kun egnet til det første. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Men å kjøpe inn nye, større helikoptre er i dag helt i det blå. Samtidig snakkes det mye om å leie inn sivile helikoptre. Spørsmålet er om å de kan brukes i en kritisk situasjon.

– De kan brukes til noe logistikk i bakre rekker. Men vi kan ikke bruke sivile eller private helikoptre i en kampsituasjoner, sier Bruun-Hanssen.

– Kan man da øve på stridssituasjoner med sivile helikoptre?

– Nei, det kan vi ikke, sier Bruun-Hanssen.

Les også

Lockheed Martin går for laservåpen

Andøya-samfunnet kjemper en desperat kamp for å beholde en levende base med overvåkingsfly. Men planen er å flytte oppgaven til Evenes. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Les også

USA vil ha egne kampfly og patruljefly i Norge

4) Kan miste sin eneste hærbrigade

Forsvaret har gått inn for å erstatte én av de tre bataljonene som utgjør Hærens kampenhet, 2. bataljon, med sivile som nylig har gjennomført førstegangstjeneste. Disse skal etter planen kalles inn til årlige repetisjonsøvelser.

Med to bataljoner har ikke lenger Norge en brigade i ordets egentlige forstand.

Leder for Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, sier til Aftenposten at han ikke et øyeblikk tror at en ordning med reserver kan fungere. Ifølge forbundet er det heller ikke planlagt noen øvelser med reservestyrker i år.

– Vi må øke antall soldater som utfører daglig tjeneste. Det er disse som utgjør hærens muskler og evner, sa generalmajor Odin Johannessen på Army Summit i Oslo høsten 2017. I 2017 var det færre ansatte og på førstegangstjeneste i Hæren enn i 2016. Foto: Marthe Brendefur, Forsvaret

Tirsdag sa Bruun-Hanssen at enhver ekstra utgift utover det Forsvaret har planlagt, og som ikke blir dekket med ekstra bevilgninger, vil gå ut over materiell og øvelser andre steder i Forsvaret.

– Opposisjonen på Stortinget ønsker å beholde noen tropper i 2. bataljon?

– Uansett om man bemanner fullt eller halvveis her vil det koste penger.

– Når blir det tidligst gjeninnført repetisjonsøvelser?

– Det kan bli noe i forbindelse med NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge i høst. Så blir det en økning i 2019, når det kommer økte ressurser til trening og øvelser, sier Bruun-Hanssen.

5) Kostnadskutt og antall hoder

Forsvarssjefen sier at han har fått nok penger til å finansiere det forsvaret han selv har foreslått. Men det forutsetter at Forsvaret selv klarer å kutte kostnader, eller «effektivisere» tilstrekkelig.

I 2017 skulle man effektivisere for 274 millioner. Man klarte bare 202.

En annen ambisjon er å «oppbemanne» Forsvaret. I 2017 var det:

  • færre ansatte og på førstegangstjeneste i Hæren enn i 2016.
  • færre ansatte og på førstegangstjeneste i Sjøforsvaret enn i 2016.
  • færre ansatte og på førstegangstjeneste i Luftforsvaret enn i 2016.

I alt 15.267 årsverk mot 15.926 i 2016.

Les også

E-tjenesten: Offensivt Russland gir ny normalsituasjon i nord

Les også

Stortinget utsetter avklaring om Heimevernet

6) Nytt liv for Andøya flystasjon?

De som kjemper for et fortsatt liv for Andøya flystasjon fikk ny vind i seilene da generalløytnant Rune Jakobsen ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø nylig uttalte følgende til Andøyposten Vesteraalens Avis:

– De operative flatene på Andøya spiller en viktig rolle i en krisesituasjon der vi er avhengige av å motta alliert støtte.

Tidligere E-sjef Kjell Grandhagen fulgte opp og sa at det er naturlig å revurdere flytting av overvåkingsfly fra Andøya til Evenes dersom Andøya videreføres som beredskapsbase.

– Men innebærer dette et nytt håp for Andøya?

– Nei. Vi bruker en masse flyplasser som beredskapsbaser, noen er våre, andre er sivile. Andøya kan være en av flere, sier Haakon Bruun-Hanssen.

– Det blir ikke noe comeback for Andøya som operativ base?

– Nei, det gjør det ikke, sier forsvarssjefen.

Publisert:

Les også

  1. Bremseskjermen til F-35 brukt for første gang

  2. Befalsskolen på Madla forsvinner: Samler befalskolene på Østlandet

  3. Kommandørkaptein raser mot uttalelser om kvinner i forsvaret

  1. Hæren
  2. Forsvaret
  3. Revidert nasjonalbudsjett
  4. Sjøforsvaret
  5. NH90